hits

Mitt Arkiv

There are no angels in human form

Nettothoughts

Tankene blr.

  • 30.11.2011 01:06 Skriv en kommentar
  • Jeg har mange ganger sett for meg megselv sitte grtende p toget med tragisk heartbroken musikk i bakgrunnen. Du vet, slik som det alltid er midt i en romantisk komedie, fr drmmeprinsen dukker opp og redder hele suppa fr du og jentene som sitter og ser p skjermen dr av sjarm, og faktisk tror p at det kommer til skje. Dessverre fungerer det ikke akkurat p den mten in real life. Eller, emo p toget: greit nok. Og at det er emomusikk p gang skal jeg heller ikke nekte for, men jeg har faktisk ikke grtt. Kanskje jeg er tom for trer. Kanskje jeg underbevisst vet at det ikke er verdt det. Kanskje jeg har gitt opp, og kanskje jeg bare er lei. Hvem vet.

    Uansett s skal jeg hjem n. Til barndomshjemmet. Jeg har snakket med vennene mine, foreldrene mine, lrerne mine, og igrunn meg selv. Og vi ble alle enige om at det reise hjem kanskje ikke var det verste alternativet nett n. De ville gjerne ha meg til komme inn i hverdagen borti Elverum ogs, men jeg vet med megselv at det ikke er det rette for meg akkurat n. Ikke etter alt som har skjedd. De tre siste ukene har jeg knapt sovet. Hver gang jeg legger meg ned i senga og lukker ynene kommer tankene. De altfor mange tankene. Har jeg ftt i meg mat, har det kommet opp igjen i lpet av en halvtime. Jeg er kvalm, jeg er lei, og jeg er rett og slett blitt syk. Jeg har omtrent ikke vrt utenfor rom 14 p skolen. Der har jeg ligget og gjemt meg under dyna, klint snrr og maskara utover hele puta, og bare lurt p hvordan i helvette verden kan vre s grusom. Om det finnes en Gud, s elsker han virkelig spille med oss sm simmer. For det er det jeg fler meg som. En person i TheSims, som noen fucker med livet til. For ting skal ikke vre som n, alt er bare helt p trynet feil, og jeg vil ikke vre med p det lenger.

    S n er det nok. Jeg har kommet meg opp av senga, sltt p lyset, og sett p alt rotet som er rundt meg. Hele livet mitt er ett eneste stort kaos, som jeg p ett eller annet tidspunkt blir ndt til starte rydde opp i. Men nett n har jeg ikke energien eller viljen til det. Derfor tok jeg frem kofferten fra opp skapet, og begynnte pakke ned livet mitt. Vertfall halvparten. Den delen som betyr noe. Resten ligger igjen i Elverum, den halvparten jeg ikke lenger trenger. N skal jeg til Sandvoll, til mamma og pappa, til sstrene mine, til Sara og Missy, til Therese, til alle de der hjemme som betyr s mye. For det jeg trenger nett n, er trygghet. Og det er noe Elverum ikke har gi. Jeg synes det er veldig trist, at n person klarer fucke det opp s mye. Og at det er n persons handliger som gjr at jeg m vekk n. Jeg reiser i tolv timer, alene for frste gang, midt p natta, p tvers av hele Norge for komme meg lengst mulig vekk. At jeg trenger s stor avstand burde kanskje vekket noe i personens hode, men jeg tviler. Og tinger er at det ikke er noe jeg skal bry meg med lenger.

    Jeg sa farvell idag. Ikke bare til personene og vennene mine p skolen som jeg har blitt s utrolig glad i. De har vrt s fantastiske, stilt opp nr jeg har trengt snakke om problemene, stilt opp nr jeg ville snakke om alt annet enn problemene, og rett og slett bare vrt der for meg. Det er jeg s evig takknemlig for, at det blir for dumt prve forklare det her. Men det betyr utrolig mye. Dere betyr utrolig mye. Og jeg er veldig lei for at jeg bare mtte reise slik. Jeg prver tenke at det ikke er egoistisk av meg, men kanskje jeg tar feil. Jeg bare fler at jeg trenger tid n, og det fr jeg ikke i Elverum.

    Jeg sa farvell idag. Ikke bare til personene og vennene mine p skolen som jeg har blitt s utrolig glad i. Men til personen som har betydd alt for meg i fem r. En som gikk fra vre en fremmed, til en flrt, til en bestevenn, til en kjreste, til en jeg elsket. Jeg sa farvell idag. Og det at en du har hatt i livet ditt siden du var fjorten plutselig ikke skal vre der for deg lenger, er mer enn jeg klarer takle nett n. Men jeg jobber med saken. Jeg vet at mange ikke forstr meg, og det er greit. Men det hadde vrt flott om folk sluttet kommentere. Jeg kan hre dem i gangene nr jeg gr forbi. Veggene er ikke s isolerte som de kanskje burde. Som igjen beviser at folk ikke alltid er som du tror. Folk du har stttet i deres tffe perioder sitter plutselig og slenger dritt om deg og dine, uten at de egentlig vet hva det er som foregr. For det som dere ser, og det som fregr oppi hodet mitt, livet mitt, er to vilt forskjellige ting. Kanskje jeg burde fortalt alle hva som faktisk har skjedd, men jeg fler ikke det er deres sak. De ville kanskje ikke forst det uansett. Folk er ikke s smarte slik.

    Jeg sa farvell idag. Ikke bare til personene og vennene mine p skolen som jeg har blitt s utrolig glad i. Men til personen som har betydd s mye siden jeg var en ung, dum og hpls forelska fjortenring. Og tro meg. Jeg er fortsatt bde ung og dum. Men forelskelsen gikk over til det elske. Og at noen kan gi opp alt vi hadde p de fem rene, alle minnene, gode og vonde ... det srer. Var det virkelig ikke verdt mer? Har jeg virkelig kastet bort alle disse rene av livet mitt, de viktigste rene i livet mitt, de som har formet personen jeg er i dag, p deg? P en mte hater jeg deg, og nsker deg alt vondt. Men p en annen mte hper jeg hun er verdt det. For om hun kan toppe alt vi har hatt, ja, da har du faen meg funnet personen i ditt liv. Og for din skyld hper jeg du valgte rett, for om det skjedde som sist .. s har du ikke meg komme tilbake til. Ikke denne gangen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette om akkurat deg, til den mest fantastiske personen jeg har mtt .. men du er ikke god nok. Dette er ikke bra nok. Og jeg fortjener bedre.



    Ordflom..


    Gratisdesignet

  • Publisert: 30.11.2011, 01:06
  • Kategori: Nettothoughts
  • 12 kommentarer
  • Nettothoughts

    Pretend

  • 28.11.2011 16:55 Skriv en kommentar

  • Gratisdesignet

  • Publisert: 28.11.2011, 16:55
  • Kategori: Nettothoughts
  • 1 kommentarer
  • Nettothoughts

    Day 5

  • 18.11.2011 00:13 Skriv en kommentar


  • Maybe part of loving is learning to let go

    Gratisdesignet

  • Publisert: 18.11.2011, 00:13
  • Kategori: Nettothoughts
  • 2 kommentarer
  • Elverum Fhs

    Den beste gjengen

  • 14.11.2011 13:15 Skriv en kommentar


  • Dette var synet jeg fikk nr klokken slo tolv i natt. Syv superste folk som dukka opp p rommet mitt med kake, lys og gitarmusikk. Superkos♥ Jeg bare klamra meg rundt Jette og prvde ikke le meg i hjel av fryd, for snt er s bergy gjre mot folk, men nesten litt flaut nr folk gjr det tilbake! Men ikke missforst, I loved it :D



    Koppang♥



    Grter av latter? Det var vertfall gledestrer :D















    Happy giirl! :D Tusen takk for en super start p dagen/natten, folkens. I love u all♥

    Gratisdesignet

  • Publisert: 14.11.2011, 13:15
  • Kategori: Elverum Fhs
  • 1 kommentarer
  • Nettothoughts

    1 time og 10 minutter

  • 13.11.2011 22:50 Skriv en kommentar
  • Til jeg og min kjre littlesiss Marianne fyller r. Tvillinger fra forskjellige rstall, som jeg liker kalle det. Da jeg fylte tre r den 14 november i 1995, fikk jeg den beste bursdagsgaven av dem alle. Det at mamma og pappa var p sykehuset p Stord gjorde absolutt ingenting, for jeg hadde mine kjre bestemdre til passe p meg og gjestene mine i bursdagsselskapet mitt. Husker fortsatt at jeg snurret rundt og rundt midt i flokken p gulvet da jeg fikk hre at jeg hadde ftt en liten sster som bursdagspresang. Ingenting kan noensinne toppe det♥



    I LOVE U LITTELISS♥

    Gratisdesignet

  • Publisert: 13.11.2011, 22:50
  • Kategori: Nettothoughts
  • 1 kommentarer
  • Elverum Fhs

    Fineste klveren..

  • 03.11.2011 13:45 Skriv en kommentar


  • .. i de styggeste kostymene.

    Gratisdesignet

  • Publisert: 03.11.2011, 13:45
  • Kategori: Elverum Fhs
  • 2 kommentarer
  • Nettothoughts

    The second you sleep - Saybia

  • 02.11.2011 23:04 Skriv en kommentar


  • Gratisdesignet

  • Publisert: 02.11.2011, 23:04
  • Kategori: Nettothoughts
  • 1 kommentarer