"Hun nye"

Det har gtt knappe 1 og en halv mneder siden jeg flytta tilbake til Oslo. Det fles som en og en halv time siden. Fortsatt tar jeg meg selv i si "Jeg har nett flytta tilbake" til folk som spr.

", hei Anette! Tilbake i Oslo ser jeg?"
"Ja jeg flytta tilbake n nettopp!". 


Jeg tror jeg alltid har vrt snn. Litt redd for ikke passe inn, kanskje, og unnskylder meg med at "jeg er ny". Jeg er ny her, og derfor veit jeg ikke hvilket stoff de bruker til lage trden som de syr buksene med fr den havner i butikken vr. Jeg er ny her, derfor veit jeg ikke hva som er galt nr du ikke fr mailboksen til vises i full view p nettbrettet ditt. (Er det egentlig mulig f mailboksen til vises i full view p ett nettbrett?) Jeg er ny her, derfor veit jeg ikke om det er steder p Schous plass som serverer tre-retters middag, for jeg har bare brukt drikke billigl og spist n-retters (peantter) p Qadis. 



Jeg veit ikke om det er drlig selvtillit, eller skrekker for ta feil, eller at folk skal tro at jeg er komplett idiot som gjr det. Kanskje en kombinasjon. Kanskje fordi jeg er perfeksjonist og ikke vil si noe jeg ikke kan g hundre prosent god for. Jeg tror det er fint at jeg sluttet i den forrige jobben min etter opplrings-perioden var over, rett og slett fordi det var en jobb jeg ikke kunne gjort bra, fordi jeg ikke var fornyd med hva jeg kunne gjre i den. Jeg tror det er viktig kunne vre spass rlig med seg selv at man ikke presser seg til noe man absolutt ikke trives i. Det betyr ikke at man ikke skal prve seg utenfor komfortsonen sin, dt er jeg alltid for at man burde gjre, men det betyr at man skal vre - klisj - glad i det man gjr. Jobb er tross alt noe man bruker en ganske stor del av livet sitt i (med mindre man blir lottomillionr (please Gud, please kan det vre min tur snart?)) - og det er viktig at man da jobber med noe som man gleder seg til nr alarmen gr av om morgenen. 

N vet jeg ikke helt hvor dette innlegget tok veien, jeg ble bare litt revet med. Alt dette startet med at jeg for 45 minutter siden mtte en gammel kjenning som spurte om jeg var tilbake i Oslo. Hjernen min er en fascinerende duppedings.  

 

 

2 kommentarer

Victoria Larsen

18.02.2017 kl.18:10

Flott skrevet! Jeg hper du fr en fin lrdag :-)

Malin H

19.02.2017 kl.13:39

Det er jo litt tilvenning flytte til en annen by, og det kan jo ta litt tid finne ut hvor man passer inn der. Men det gr seg nok til etter hvert skal du se :)

Skriv en ny kommentar

hits