"Hun nye"

Det har gått knappe 1 og en halv måneder siden jeg flytta tilbake til Oslo. Det føles som en og en halv time siden. Fortsatt tar jeg meg selv i å si "Jeg har nett flytta tilbake" til folk som spør.

"Å, hei Anette! Tilbake i Oslo ser jeg?"
"Ja jeg flytta tilbake nå nettopp!". 


Jeg tror jeg alltid har vært sånn. Litt redd for å ikke passe inn, kanskje, og unnskylder meg med at "jeg er ny". Jeg er ny her, og derfor veit jeg ikke hvilket stoff de bruker til å lage tråden som de syr buksene med før den havner i butikken vår. Jeg er ny her, derfor veit jeg ikke hva som er galt når du ikke får mailboksen til å vises i full view på nettbrettet ditt. (Er det egentlig mulig å få mailboksen til å vises i full view på ett nettbrett?) Jeg er ny her, derfor veit jeg ikke om det er steder på Schous plass som serverer tre-retters middag, for jeg har bare brukt å drikke billigøl og spist én-retters (peanøtter) på Qadis. 



Jeg veit ikke om det er dårlig selvtillit, eller skrekker for å ta feil, eller at folk skal tro at jeg er komplett idiot som gjør det. Kanskje en kombinasjon. Kanskje fordi jeg er perfeksjonist og ikke vil si noe jeg ikke kan gå hundre prosent god for. Jeg tror det er fint at jeg sluttet i den forrige jobben min etter opplærings-perioden var over, rett og slett fordi det var en jobb jeg ikke kunne gjort bra, fordi jeg ikke var fornøyd med hva jeg kunne gjøre i den. Jeg tror det er viktig å kunne være såpass ærlig med seg selv at man ikke presser seg til noe man absolutt ikke trives i. Det betyr ikke at man ikke skal prøve seg utenfor komfortsonen sin, dét er jeg alltid for at man burde gjøre, men det betyr at man skal være - klisjé - glad i det man gjør. Jobb er tross alt noe man bruker en ganske stor del av livet sitt i (med mindre man blir lottomillionær (please Gud, please kan det være min tur snart?)) - og det er viktig at man da jobber med noe som man gleder seg til når alarmen går av om morgenen. 

Nå vet jeg ikke helt hvor dette innlegget tok veien, jeg ble bare litt revet med. Alt dette startet med at jeg for 45 minutter siden møtte en gammel kjenning som spurte om jeg var tilbake i Oslo. Hjernen min er en fascinerende duppedings.  

 

 

2 kommentarer

Victoria Larsen

18.02.2017 kl.18:10

Flott skrevet! Jeg håper du får en fin lørdag :-)

Malin H

19.02.2017 kl.13:39

Det er jo litt tilvenning å flytte til en annen by, og det kan jo ta litt tid å finne ut hvor man passer inn der. Men det går seg nok til etter hvert skal du se :)

Skriv en ny kommentar

hits