Not in love

Det er merkelig hvordan man sekundet man frå innfridd ett ønske, plutselig innser at man ikke lenger trenger det. Jeg har drømt om å flytte tilbake til Oslo siden jeg dro herfra i 2014, jeg har ikke tall på hvor mange tårer, minutter og opplevelser jeg har sløst bort på å drømme om noe som 1) aldri kom til å bli det samme, og 2) ikke ville bli noe problem i fremtiden. For nå er jeg jo her. Det tok meg 3 år. Men tenk på alt jeg har fått gjort i mellomtiden. Jeg skulle bare ønske jeg hadde greid å sette mer pris på det, og at ikke tidsperioden 2014-2017 bare var ett stort sort hull av dårlig stemning. 

Jeg sier ikke at jeg ikke liker Oslo. Ikke i det hele tatt. For jeg har vært forelska i Oslo så lenge jeg kan huske, og dette har vært hjemme siden jeg flyttet hit i 2012. Jeg har hatt utallige opplevelser og har fantastiske minner og venner for livet, som jeg ikke hadde hatt om jeg ikke hadde endt opp nettopp her. Men jeg tror jeg må begynne å slippe taket litt, for på samme måte som en forelskelse går over, tror jeg kanskje det er hva som har skjedd i løpet av de tre årene. Det er ikke det samme lenger. Og det betyr ikke at jeg ikke elsker Oslo, jeg bare er ikke forelska lenger. Og kanskje jeg trenger å oppleve det på nytt ett annet sted. 

Alt jeg vet er at man ikke kommer noen vei av å stå stille. 

 




 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits