Ingen bryr seg

Det er så rart å være hjemme igjen. I Oslo føler jeg liksom at det ikke er så farlig hva jeg gjør og hvem som ser det. Folk er bare folk. Mennesker jeg mest sannsynlig aldri kommer til å se igjen, og de vil aldri igjen se meg. Ingen vet at jeg var med på det-og-det programmet som gikk på TV. Ingen bussjåfør spør hvordan det gikk med studiene i Wales. Ingen bryr seg om jeg har katteører laget av paljetter på hodet. 



Det er selvsagt ikke bare positive ting med Oslo heller. Men gi meg ett sted som er problemfritt så skal jeg heller kjøre flyttebilen dit. I Oslo har vi drittsekk-dørvakter, drittsekk-selgere med femti-års-kontrakter på Omega3-tabletter, og idioter i busskø på kvelden som ikke lever for annet enn å gjøre alle andres liv miserable. 

Men den friheten av å være ett ukjent fjes i en stor by der ingen bryr seg, det er en følelse det er vanskelig å bli lei av. 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits