♥ Netto - There are no angels in human form

Hva er det egentlig å klage over..

Det er ganske latterlig hvor lite motivasjon det går ann å ha. Det eneste jeg kan komme på som er oppløftende rundt det hele er at jeg VET at jeg ikke er den eneste studenten som hater alt av skoleoppgaver på denne tiden av året. Jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke har eksamener i år, men jeg holder tross alt på med bacheloren min, så det er ikke lite av innleveringer å komme seg gjennom heller. I bunn og grunn burde det ikke være noe sjakktrekk å få til å rable med noen gode låter som skolearbeid - vertfall ikke når musikk er det jeg lever og ånder for - men det er noe med hele sammenhengen. Det at man absolutt MÅ. Det å lage musikk og kjenne på visse følelser på kommando er ikke noe jeg setter sånn veldig stor pris på, MEN jeg har jo valgt dette selv. (Og det er bare seks uker igjen av studielivet mitt). DET er noe å se frem til. 

Siden sist har jeg hatt ett opphold i Norge på rett over en måneds tid, det har vært barnedåp, begravelse, og humøret og tankene har egentlig vært ganske mye all over the place. Jeg er fryktelig sliten av å være sliten, rett og slett. Følelser er tungt, om det så er familie, kjæreste, venner . . . når jeg tenker på alt det noen mennesker i livet mitt har gått gjennom iløpet av den siste måneden, kjenner jeg at det nesten blir flaut å klage over noe så tåpelig som skolearbeid. Men jeg vet og at man leve videre. 

 

 

Ut på tur, alltid sur.

Gatwick.

Jeg ser ut som ett vrak, jeg føler meg som ett vrak, og gamle damer stirrer på meg som om jeg oppfører meg som ett. O'lykke. Er det andre enn meg som ikke er helt sånn på topp klokken før-syv om morgenen? Jeg kan omtrent ikke huske forrige gang jeg faktisk sov natten gjennom, for denne uka har vært en grøt av fylla, glede, depresjon, presentasjon, og ikke minst en trillion nerver og tanker i spinn for å regne ut Anette's odds for å overleve nok en flytur.. 

Idag flyr jeg med Norwegian, og de jeg har møtt i skranka sålangt har enda ikke fått noen stjerne i boka. Kan ikke gudene være snille nok til å i det minste finne ett direktefly fra SAS for meg nå når jeg først skal ut på tur alene? DAMIT. 

Nei. Jeg får prøve å få i meg siste 3/4 av sandwitchen min - som jeg btw er bombesikker på at de har krydra så sterkt som overhodet mulig, for å få oss dumme morgengrettne kunder til å bestille glass etter glass med den altfor-digge ferskpressa appelsinjuicen sin. Vel. Noe godt må det vel komme ut av sitt siste måltid.

 

Er og klar over at dette bildet har blitt brukt sånn tre ganger nå. Det er bare veldig beskrivende av hvordan jeg føler meg atm. 

Ti kniver i hjertet, eg sverger



Siden jeg er i Wales fikk jeg dessverre ikke med meg at Gabrielle var å spilte i hjembyen min igår. En stk veldig emo meg bestemte meg da for å helle lage en liten performance-video med sangen hennes "Ti Kniver". 

 

The Sound Of Music

Så, hvem andre på 22 har fortsatt ikke sett The Sound Of Music? Ingen..? Figured. Jeg har brukt de siste to døgnene på å komme meg gjennom dette årets Oscars-utdeling, og plutselig kommer det en heidundrandes scene med klipp fra musikalen, etterfulgt av en fantastisk performance av selveste LADY GAGA, og hvem dukker ikke opp etterpå? Jo, Julie Andrews som spilte hovedrollen i filmen herself, og som jeg ELSKER fra filmene "The princess diaries". 

Nå forventer jo ikke jeg at noen er treigere enn meg med å se the Oscars heller, men her er vertfall Lady Gaga's tribute til musikalen for de som skulle være like vims som meg ♥ She's amazing. 





 

Video in the making

Så vi har ett eget fag på skolen, hvor vi basicly skal spille inn en video der vi synger / spiller hovedinstrumentet vårt - live. Og det er liksom kult nok det, for da ser man for seg at man får en scene, ett publikum, og at noen holder opp kamera og mikrofon for deg. Well it's not. Jeg jobber faktisk mer med å klippe til, lage effekter, og i det hele tatt å få kvaliteten på video og lyd-opptakene gode nok, enn den faktiske opptredenen foran kamera. Akkurat nå jobber jeg med en cover av Avril Lavigne - because, she's awesome - og jeg har som vanlig ikke helt peiling på hva jeg driver med. 

SPENNENDE!

 


I want a unicorn.

I haven't moved for the last 24 hours. Seriously. Det var tider iløpet av gårsdagen hvor jeg var usikker på om jeg kom til å klare meg. Herrejesus. Det blir lenge til neste hjemmefest. Har du lagt merke til at det ALLTID går hundre ganger verre om man drikker billigvin hjemme i stua enn om man går på byen og drikker øl til 99 kr,- glasset? Jeg begynner å forstå hvorfor prisene er såpass høye. . . It's for your own good. 

Siden man alltid får ett nytt syn på livet dagen derpå, er planene for øyeblikket å begynne på ny teatox-kur og bli verdensmester i fitness. Skal bare komme meg av ebay først. . .



 Og ja, dette er hva jeg ser etter. 

One, two, three, four.

Såeh. Etter fullført presentasjon var planen å dra på hardfylla, rett og slett for å glemme at presentasjonen noensinne tok sted. Jeg tror faktisk ikke at det gikk sånn helt til helvette med den, but still. Irer, nordmenn og idioter samla seg vertfall hos noen venner av oss og drakk vel egentlig det som var å finne av alkoholinnholdige drikkevarer det var å finne i huset. 

Job well done. Dette er forresten for å forklare sånn ca hvordan synet mitt fortsatt fungerer. 



 

FAEN.

Jesus. Jeg kan ikke fatte hva klokka er. Eller jo faktisk, det kan jeg. Dette er så sykt forbanna typisk meg når jeg skal noe viktig dagen etterpå. For tror du ikke jeg skal stå foran en million mennesker og ha foredrag klokken kvart på tolv imorgen? Og tror du ikke at den skal være på ge-brokken norwenglish i tillegg? Ja. Jesus. Again. Satt først syv timer i strekk og jobbet med denne forbanna driten, og jeg har sittet her nå i FEM TIMER ETTER VI GA OSS FOR KVELDEN, og bare ikke fått til å sove. 

Det verste er faktisk at samme hvor mange timer jeg bruker på å forberede meg, grine, lese eller bare hyle ut vinduet, så kommer resultatet til å bli akkurat som det alltid blir: En stk småsvett nervøs Netto, som stammer seg gjennom halvparten av notatene sine. 

Nei, jeg gir opp.



 

Rester & ruiner

Her sitter jeg da, i restene etter helga - som denne gangen varte i ca fire dager. Har mest lyst å bare legge meg i dusjen og sove, men å komme inn i skolerutinene igjen har kinda blitt prioritert. Så til tross for en ganske sliten start på dagen (alle fester vel til seks om morgenen natt til tirsdag?) har det vært en ganske effektiv dag. 

 

Melk og morgan, avocado-skall og vaskemiddel. Take your pic! Følte dette ble den beste settingen for dagens selfie. Jeg er også fullt klar over at det står ett totalt brukande Canon på hylla der, og at jeg likevel valgte å bruke selfie-kameraet på iphonen.

MEN! Var tilbake på første forelesning igjen idag, og hva tror du ikke jeg møter der? En av lærerne fra Noroff! Han skulle snakke om musikk til spill, eller spillmusikk, om du vil. Så det skal mer til enn å bare reise tilbake til Wales for å kvitte seg med det norske folk! Sånn bortsett fra at hjernen min var skrudd av sammen med øyelokka, var det likevel ganske fascinerende, og man skal ikke se bortifra at jeg blir gamer-babe over helga.

Give You What You Like




Unpack

Det er vel ingen katastrofal svær nyhet at jeg som en del av det kvinnelige kjønn ikke er en mester på å pakke. - Men jeg er kanskje minst like dårlig på å pakke ut. Første gang jeg kom til Cardiff i september, pakket jeg faktisk ikke ut før etter bursdagen min. Som er i november. Nå har jeg tross alt bare vært her siden fredag, men kjenner jeg megselv rett blir jeg vel bare boende i kofferten til jeg skal hjem igjen. Jeg kan i det minste aldri gå tom for skapplass, that's something.

. . Right? 



Heldigvis er det bare litt over en måned til påskeferie, så jeg tok ikke med HELE rommet mitt hjemmefra. *Klapp på skuldra* 

 

 

Old new song





Trykk på playknappen for å høre! 

NOPE.







La meg bare si det sånn at det kjennes på kroppen at man har vært fem uker på vannvogna. Today is not my day. 

But first; Sunglasses

DA var jeg faktisk på plass i leiligheten i Cardiff igjen. Litt merkelig å være tilbake, men bra-merkelig, heldigvis. Siden jeg ikke hadde annet enn noen sjokoladebiter og en halv flakse vitaminvann å skryte av fra kjøleskapet, ble dagens første gjøremål å gjøre Tesco konkurs. Det ble though heller Boots Apotek som fikk fylt opp budsjettet. Er man jente er man jente. - Og denne jenta trengte halve butikken. 

Det som faktisk sto øverst på handlelappen var Morgan, siden det blir en liten dagsfylla med en kompis om ikke lenge. Man må da feire min tilbakekomst. Men siden sola strålte som aldri før (og jeg er allergisk mot lys) ble solbriller første kjøp.



 Jeg har faktisk ikke eid pilotbriller siden mine forrige falt sammen i 2013. SOM ER EN SYND. Pilotbriller er fantastisk, og jeg mener absolutt at jeg ser ut som han hunken (og/eller hun heite dama) i Top Gun. Selvsagt. 

 

Du ser det lille håret til høyre på glasset? Det er sånn jeg markerer territoriumet mitt. 

Vel, nå skal jeg faktisk få i meg ett måltid som IKKE består av ostepop og pringels, believe it or not. Så får jeg se å vekke denne idioten som skulle ringe meg klokka FUCKINGS TOLV for å starte drikkelekene. Eventuelt ta ett lite pre-vors for meg selv. Heheh.



 Jeg skal begynne å smile på bilder den dagen jeg får streng på tenna. - Eventuelt når ansiktsmusklene kommer til live igjen etter my big journey. 

SHALLABAIS!  

Frk. Ubeslutsom

Jeg er ganske sikker på at jeg er den mest ubeslutsomme personen på denne planeten. I natt lå jeg våken helt til pappas alarm ringte. Det bare gikk virkelig ikke ann å sove. Hele dagen brukte jeg på å omtrent intervjue diverse familiemedlemer, bare for å høre hvilke ting de sitter igjen med som gode valg og minner fra da de var unge (som jeg må huske og nevne at de fortsatt er) og dumme (som vi kan late som de har vokst av seg).

Nei. Det som betyr noe i livet er absolutt ikke utdanning. Og hadde jeg hatt ett tilbud på bordet hadde jeg flyttet til Oslo i morgen. Men sånn er det ikke, akkurat nå. Så istedenfor å sløse bort de neste to-tre månedene til å gro fast i sofaen hjemme hos mamma og pappa, så har jeg vel egentlig bestemt meg for å reise tilbake til Cardiff og gro litt i sofaen der først. Ikke at den mursteinen vi har i stua der kan omtales som en sofa. . Uansett. Det skader vel ikke å prøve? Hæh? 

Jeg aner ikke. Kanskje alt bare går til helvette. Men da har man i det minste prøvd.

 



Shame on me.

Idag har jeg ikke grått. Øynene har riktignok blitt våte mer enn én gang, men ikke noe mer. Jeg har klart å holde det tilbake. Peter Bradley Adams - Hey Believers. Hørte på den og klarte faktisk å se på gamle bilder, og istedenfor sorg, kjenne lettelse. Ikke fordi at det er over, men for at jeg kanskje nå, for første gang på disse tre årene, begynner å se at jeg fortjener bedre. Bedre enn dette. Det gjør vi alle. 



 Det finnes en grense for det meste, og når den er krysset, vil jeg tro det er umulig å komme seg tilbake. Noe som er hysterisk hypocrite av meg å si. Jeg hater ordet "umulig", og jeg vet ikke engang om jeg tror på det. Men etter vennskap og det som verre er har gått i vasken ved lignende hendelser, så har det blitt ganske klart. Man kan ikke komme tilbake til hvor man stod. Og jeg vil ikke ha håp om at det kommer til å bli en fremtid der. Fuck me once, shame on you. Fuck me twice, shame on me.

- Og jeg er lei av å skylde på meg selv. 


 

ROAR



I dag har jeg lekt Tarzan, eller Katy Perry fra musikkvideoen "ROAR" om du vil. Vannet var kanskje det kaldeste jeg har vært borti noensinne, inkludert isbadinga på Glitterheimen. Da ble det steinhopping istedenfor, selv om det hadde sine mindre elegante øyeblikk. . 



 How to not get water on your boobs.com

Men selv om det var for kaldt (for meg) å bade, var det noen av oss som kom seg uti. I tillegg var det en seier i seg selv å sitte på berget og se nedover de fine fargene på elva. For ett sted! 





 

Twas Friday



Fredag kveld tente vi fyr i bålpanna og plasserte oss ute på platningen for å spise fredagskosen. Hjemmelaget vegetarpizza på meg! 

Vi er fortsatt fullt hus er, til tross for at littlesiss er borte i helga. Det er så ekstremt merkelig å plutselig ha folk rundt seg til enhver tid, når man er vant til å ha så mye privatliv. Det er mye fint med å være omringet av familie, men det merkes at jeg har bodd hjemmefra siden jeg var seksten. . I dag var egentlig planen å dra ut på stranden og spille beach-vollyball, men været stoppet oss på veien. Da var det bare å snu rundt, løpe for å binde fast trampolinen og gro fast i sofaen. En sløv dag, med andre ord, selv om jeg etter utallige timer med døsing og restlessness i senga knøyt på joggeskoa og løp til fjells i stormen. Dét kan anbefales! 

Siden denne dagen har vært såpass stillestående, har jeg vertfall fått bladd gjennom bildene fra fredagen, så her kommer de:



 



Selvinvitert middagsgjest...



 ♥

Turn the pain into power




Somlekopp



Iblant, eller ofte, så er det veldig lett å bare bli liggende i senga til langt utpå dagen. Dette er det fine, samt likevel skumle med lange ferier. Jeg satt oppe til halv fem i natt, og har fortsatt ikke orket å dra den late ræva mi ut av senga. For hvorfor skulle jeg? Her har jeg frokost, mac og Sarapus - rett og slett alt man trenger! 



 Prettyface



 

Og ja, jeg og bamsen min har ett veldig intimt forhold. Sover sammen hver natt og greier; shit's getting serious! 

Jeg føler meg kanskje hakket mer hangover enn de fleste gjør en søndags morgen, og jeg har en mistanke om at alle timene med barnegråt i går har en liten finger med i spillet der. Uansett så skal det bli godt med en dusj og en liten styrkeøkt nå straks. Kanskje jeg skal løpe meg en tur før stormen starter og. Endelig en dag uten sol, HURRA!  

Prestnes Party



Wow. I dag har vi hatt vår årlige samling av Prestnes-slekta i hagen til tante Sunshine. Når denne siden av familien blir plassert på samme sted er det lite å si på spenninga; Det er barn, voksne, hunder og vollyballer all over the place, og det er egentlig umulig å ha kontroll på noe som helst. Det jeg har erfart med årene er at man lever lykkeligst om man bare melder seg inn i galskapen uten å stille spørsmål. Så det har jeg gjort i dag. Tre timer med grillmat, hundekos og beinhard konkurranse på vollyballbanen - for er det én ting vi Prestnesjenter ikke kan, så er det å tape! 



 

Ingen tvil om hvem de mentalt yngste er ...

Det ble - utrolig nok - ikke seier på laget mitt i år, men jeg liker å skylde på at det var minst tre små tullinger som løp rundt på banen uten å egentlig være så veldig for å hjelpe laget sitt. Jeg har sikkert en million bilder fra dagen, men tror kanskje det får bli i neste omgang. Kvelden var uansett suksess, og det blir nok flere vollyballkvelder før jeg forlater landet. (Har jeg nevnt at jeg skal flytte til Wales?) Neste kveld forlanger jeg riktignok mindre kids og større sjanse for vin til spillet. Kan forestille meg fint lite som slår Prestnesjentene med vinflaska i høyre hånda som prøver å gjøre en serve med venstre. 



LOVE! 


 

Dumme ting du gjør på fylla

Alt du ikke fikk tid til før du gikk ut. Jeg vet ikke med dere, men jeg får en helt vanvittig trang til å gjøre helt absurde ting når jeg endelig får krabbet inn døra fra byen. En av de mer nevneverdige hendelsene er kanskje gangen da jeg fant ut at jeg skulle smøre meg inn i selvbruning. Tror aldri jeg har sett mer dalmantiner ut enn da jeg våknet dagen derpå. Akkurat nå vurderer jeg å impregmere de nye skoene mine, men har en liten følelse av at nybrukte penger + giftige gasser = dårlig resultat etter så og så mange glass med Sangriiia. 

Ombestemmer deg. Du kan ha så sterke meninger du bare vil om omtrent hva som helst, og da spesielt om man liker eller hater ett annet menneske. Sjansen for at du etter fjorten halvlitere har funnet ut at creepen på førtito som sitter og blunker til deg på andre sia av baren egentlig er ganske søt er vanvittig eksisterende. Forresten så liker du Tequila også. 

Drikker mer. Neineinei, SELVSAGT er du ikke full enda. *faller over ett bord og lander på ett gammelt ektepar yoloswag*

Tror du er superstjerne. Uansett om du er fuckings Shakira, så nei, du kan faktisk ikke synge - ei heller danse - etter klokka tjuetre en lørdags kveld. (17:00 om du er student). Vi mennesker heller tross alt i oss pils og brennevin for å ikke være så forbanna tight up og ordentlige, men det betyr ikke at det er greit å gå helt GaGa etter en halvliter av den grunn. Og ja, jeg vet du tror det ser bra ut, men du ødelegger kvelden for alle de som har en promille under din egen, samt en nyanse mindre platina extensions. 

Skriver blogginnlegg du ikke husker. Jeg stopper her. 





 

Min første låt på Spotify

Og den kan du høre her. 




I
blant har man ikke lyst å innse hvor feil alt er, fordi man er redd det blir verre om man står igjen alene. 


En kvart homofil.

Jeg tror ikke det er så altfor ofte man får oppleve hardmetal-konsert og sin første gaybar på samme en og samme helg. Det har jeg gjort. Headbanging til Pigeon Lake med Wifebeater og D-Day på Skuret fredag kveld, med vors hos besteste Esp på lørdag etterfulgt av utgang på Elsker - hvor jeg kunne absolutt ALLE sangene som ble spilt. Vi konkluderte med at jeg har homofil musikksmak. Tror det samme gjelder drinker, for jeg bare klarte ikke la være å bestille en cosmo. Skal ærlig innrømme at det var mest pga glasset ser så kult ut, egentlig så er jeg mer morgan-girl. - Men det er vel ingen hemmelighet. 

I dag har jeg med andre ord vært ganske redusert, og brukt tiden klokt i sofaen med M, og venta på updates fra trommeopptakene i studio. Gleder meg helt VILT til neste låta i bandet kommer ut, og har fått ett par meldinger om at jeg ikke er den eneste!

Resten av det som er igjen av kvelden tror jeg at jeg skal bruke til å ta opp igjen tråden på the Vampire Diaries. Etter juleferien kom jeg liksom aldri i gang igjen. Men nå er det på med nakkestøtta og kosebamsen på fanget. Ha en fin siste kveld av helga, I know I will ♥



 

Xmas

<a href="http://www.bloglovin.com/blog/1486605/?claim=gvzjmy7dbfd">Follow my blog with Bloglovin</a>












Dear Santa

Ting og tang man kanskje ønsker dukker opp under juletreet i år. 


1: Tannfeens mirakler.
Jeg vet, hvem ønsker seg ett nytt utseende til jul liksom? I do. Ikke tidenes ansiktsløft, men jeg har en tann som går innover istedenfor på rekke med resten, og jeg har i alle år vært veldig klein når det kommer til å smile. Og hvem er det vel som ikke liker å smile? Jeg ønsker meg rett og slett en tannlegetime eller to, som kan fikse på dette uten at jeg må bruke togskinner i 11 måneder.

2: Festivalpass. Ingenting skriker sommer mer enn festival, og ingenting skriker festival (eller hipster) mer enn HOVE2014. Så der blir jeg å finne, julegave eller ei!

3: Freshe laken. Jeg har jo blitt stor jente og flytta ut fra min kjære mor (egentlig noe som har vart i fire år, men hvem teller. .). Sengetrekk er noe man virkelig aldri får nok av, da spesielt om man er sparsom med vasken - som meg - og helst bygger tårn av skittentøyskurven før det blir gjort noe med. 



4: HEST! Denne går virkelig aldri ut på dato. 

5: Sydentur. Både kropp og sjel skriker etter sol og varmere strøk. Nå har jeg ikke vært i syden på snart firehundre år, og jeg har faktisk glemt hva hotelliv og sandstrender er for noe. 

6: Gavekort. Blivakker, nelly, bikbok, elkjøp, ebay, younameit.com. Gavekort slår ALDRI feil, og som jente får man aldri nok av parfymer, sminkekoster, rettetenger, lipglosser etc. 

7: Puter. Jeg har ikke plass til mer klær, ikke plass til mer lysestaker (eller telys, eller hengelamper, eller faen). Men puter, kjære verden. Puter har jeg alltid plass til. Hadde jeg fått det som jeg ville hadde nok hele senga mi bare vært laget av puter. Putebein, putemadrass, putedyne, putepute og pynteputeputer. ♥♥♥ 


Jeg vil også gjerne ha hus ved havet, rånebil (med hunk sjåfør) og mitt eget vinmonopol. 


 

Here's to never growing up

Skrekk og gru. Det utenkelige har skjedd; Jeg har vokst opp til å bli en innskrumpa, mindre moro skygge av hvem jeg en gang var. Where did my fun go? Det er jo ikke det at jeg VIL være kjipe gamle tante Ordentlig, men jeg har ikke lyst å være den fjorten år gamle tøsa som flasher rumpa heller. 

Jeg vil bli tatt seriøst, men ikke på den måten at jeg må sippe te på kaffebrenneriet klokken 11 hver formiddag. Jeg vil være vågal, flørtende - men ikke på den måten at tjueåringene tror jeg bare er ute etter ett kjapt ligg etterfulgt av den verdenskjente setningen "ringer deg!" - som aldri skjer. Jeg vil være meg. Fult og helt, ikke bare halvveis, som nå. Men det er så vanskelig å hele tiden skulle holde rede på hvem og hvor man er, når tankene løper i allverdens forskjellige retninger, og man hele tiden må løpe etter og samle dem inn. 

Dette var problemer jeg trodde man var ferdige med rundt VGS, men det ser visst ut til at jeg henger litt etter. Eller er jeg tidelig ute? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er vanskelig. Vanskelig å være jente, vanskelig å være 21, vanskelig å være student, vanskelig å være ærlig, vanskelig å vite, vanskelig å være interessant. Vanskelig å være Anette. 

Faen.  

Idag skal jeg ut og være meg igjen. 





 

Saturday morning



Nå ligger jeg i senga til Monica og glor på Ellen Show. Bestemte meg nettopp for at jeg selvsagt må sitte i stolen der en gang. Kan Miley kan jeg. Må bare prøve å tenke ut en annen måte å gjøre det på enn å strip down but naked på MTV Music Awards. Idag er en sånn "rosa" dag hvor det bare er oss jentene hjemme. Så rundtstykkene står i ovnen, varmtvannet koker, og så skal vi egentlig bare ligge på sofaen og kose oss til vi bestemmer oss for at det er på tide å komme seg opp. I ettermiddag skal vi blant annet delta på NOAHs fakkeltog mot pels. Håper det kommer like mange, om ikke flere enn i fjor! 



 

Just write

Jeg vet ikke hvorfor jeg iblant slutter å skrive. Egentlig så gjør jeg vel ikke det heller. Jeg har ikke tall på hvor mange innlegg jeg har lagret i arkivet, men ikke har fått meg til å poste. Det passer seg liksom aldri helt. Nå er det en måned og en dag siden jeg forrige gang tok meg til å poste ett innlegg, om man i det hele tatt kan kalle det for det. Tingen er at jeg har savnet å skrive. Jeg har vel egentlig bare vært i en periode der jeg ikke har hatt lyst til å bruke stemmen min. Men jeg tror det er sunt å gjøre det likevell. Tømme hodet, og iblant hjertet. Fundere over hva det er som egentlig hender rundt en. I går hadde jeg, for første gang på lenge, nesten ett anfall igjen. Jeg hadde nesten forventet det, så jeg var heldigvis forberedt. Var på jobb, og hadde pappa i telefonen. Øynene sliter med å fokusere, og det kjennes som om noe klemmer til rundt halsen på en, for det blir vanskelig å puste. Det hjalp å høre stemmen hans, fortsette samtalen som vanlig, og å tømme i meg en flaske med vann. Jeg vet ikke om jeg er "stolt" over at jeg takler det så mye bedre nå enn i fjor, men det er i det minste ett skritt på veien. Det irriterer meg fortsatt at mine egne ufrivillige tanker kan ha en så stor effekt på kroppen min. Angst kan nesten sees på som psykisk selvskading, og jeg liker ikke at jeg ikke alltid klarer å kontrollere det. 

Alt dette er vel egentlig saker og ting som passer inn for øyeblikket, da jeg har gravet frem en gammel sang som jeg endelig skal skrive ferdig og produsere som en skoleoppgave. Og der har vi det igjen. Penn mot papir, ord for ord, det er terapi i seg selv. Så jeg forstår ikke hvorfor jeg sluttet. 





 

*Internetthjerte*

Etter knappe fire dager i Grøfta åpner man mailboksen, og finner til sin store forferdelse ut at verden faktisk har moved on uten deg. Slikt skjer når man tvinger seg selv langt ut på landet på avrusning fra alt som heter facebook, alkoholiserte kjenninger og sosiale medier. Plutselig vet man ikke hvem i verden det er som ligger på toppnyhetene på VG, hvem som har rota med hvem,  Cubase har jeg for lengst glemt hva er for noe, og ut av det blå er faktisk lårhøye-comefuckmeboots det kuleste innen fashion. Hvordan, hvordan, HVORDAN kan ting forandre seg så mye på bare 76 timer?!

Her har jeg sittet og plasket i jacuzzien med pilotbriller og bandanas i full solsteik, spist speilegg på verandaen, og ikke hatt andre problemer enn dem min kjære Bridget Jones gjennomgår. Tv og Mac har omtrent ikke eksistert, og mobilen har ligget hjemme siden dag én. Med pusen på fanget og pianoet ved min side har jeg levd i sus og dus. Lykkelig uvitende om alt som ellers skjer rundt i verden. 



Frustrert og med en puls på drøyere trippelt av hva normalt er, tror jeg at jeg skal krype tilbake under steinen min og lese ferdig "Bridget Jones Diray" . . for femtende gang. Kanskje å rote frem vg.no ville vært ett bedre alternativ alt tatt i betraktning - men hvem er det jeg prøver å lure, lite interesserer meg mindre enn nettopp den nettsiden. 


 

Les mer i arkivet » April 2015 » Mars 2015 » Februar 2015


Musician, Artist, Dreamer. There are no angels in human form.

Kontakt


nettothoughts@hotmail.com

Kategorier






hits
Design av Tonjemt