♥ Netto - There are no angels in human form
Hjem Add Anette Kontakt

0

Eksamenslesinga er i full gang, og det ca fire uker på etterskudd. Vi er offisielt FERDIG med all undervisning, og har kun en million prosjekt å få gjort unna før vi kan vinke farvel til våre to år ved Noroff Fagskole. Jentene har sittet inne og lest hele helga, mens ræva mi har vært på den ene baren etter den andre. Kanskje litt fortjent at hele kroppen vrir seg i smerte og at jeg ligger i senga og hyler ut navnene på de akkordomvendingene jeg tror jeg kan. 56 timer minus 9 minutt to go, så egentlig er det bare å slurpe i seg kaffeen og fortsette gjennom natten, men jeg tror søvn blir prioritert denne gangen. Innså her vi satt i all vår elendighet at vi faktisk sitter og analyserer Timber, Roar og Fuck U Betta som en del av eksamen, så egentlig har vi det vel ganske så greit, tross alt. #musikkstudentlivet

 

Har forresten stått på John DEE med verdens kuleste band lately. Det og mye mer som jeg aldri fikk sagt. Facebookpagen vår. 

  • 3



    "Say you're sorry, tell me everything's gonna turn out right - and I will listen to it" 

    En av mine nyeste, samt eldste låter. Den ble først gjort ferdig i desember i fjor, og da spilt inn og produsert som en av semesteroppgavene mine ved Noroff. Med meg på trommer, bass og miks har jeg min kjære roomie og classmate M, og mer musikk fra det teamet dukker nok opp igjen om ikke lenge :) 

  • 0

    Jeg vil gjerne takke for responsen på forrige innlegg, på både godt og vondt. Jeg er veldig klar over at jeg setter ting på spissen, men jeg føler det iblant er nødvendig for at folk skal ta det til seg. Ble du fornærmet? Bra, da betyr det at jeg traff deg. Og jeg håper meningen din rundt dette temaet forandrer seg. Til deg som forstår så altfor godt; tusen takk, og stå på videre. Dette MÅ ta slutt snart.

    Da skal jeg la det temaet ligge for en stund, og gå over til det som bloggen min i bunn og grunn dreier seg rundt: Musikk. Søndag er den perfekte dagen til å sitte i senga og drikke cola samt surfre rundt på spotify og youtube på jakt etter nye godbiter på musikkfronten. Det siste jeg har oppdaget er Lorde sin performace av "Royals" på Grammy Awards i år. Ser hun har fått mye dritt for måten hun både ser ut og beveger seg på, noe jeg ikke helt setter pris på. Prøv å still deg på en scene foran en million mennesker og se hva du kommer opp med. Det er vanskeligere enn det høres ut. Uansett, jeg falt for denne versjonen av låta. 

  • 26

    Det gjør, ærlig talt litt vondt å i det hele tatt nevne det navnet på siden min her. Men hvordan informere uten informasjon. Jeg har innsett at gjennomsnittsmennesket i Norge ikke helt har fått med seg det. All infoen om hvilken B-morder det gjør deg å gå rundt med pelshetta di. Temaet må ha blitt tatt opp trettifire tusen ganger bare denne måneden, og jeg klarer faktisk ikke å sette meg helt inn i hvorfor det er så fantastisk vanskelig å ta på seg klær som ikke uskyldige vesner må lide for. 

    Idag fikk jeg høre av en venn av M at han hadde begynt å se stygt på menneskene med disse jakkene, rett og slett fordi jeg har spamma så mye dritt om produktene på facebook-pagen min. Jeg har rett og slett overført hat, og det er jeg fantastisk stolt over. Spre det, liksom. I Lillestrøm tok nylig utestedet Felix valget om å faktisk nekte Canada Goose-brukere adgang. Hvor forbanna kult er ikke det? Det er så respekt til de som faktisk tok det steget, og jeg håper at alle utesteder, butikker, kjøpesentre etc slenger seg på denne trenden. 

    Rundt 90% av Norges befolkning har på ett eller annet tidspunkt i livet hatt ett kjæledyr. Om det var en katt, hest, gris eller høne spiller en liten rolle. Du har hatt ansvar for ett levende vesens liv. Og dét i seg selv er mye større enn man tror når man er åtte år og har fått sin første kaninunge. Jeg blir så trist, og ikke minst SINT, bare av tanken på at noen skulle skadet det stakkars lille dyret mitt. For her har jeg valgt å ta det til meg, og i min verden er det da barnet sitt. Jeg hadde som roomien min sier, svingt unna ett reinsdyr og heller kræsja gjennom en barnehage. Anyday, anytime. Det er å sette det litt på spissen, men du forstår poenget mitt. At vi som mennesker tar oss så forbanna til rette at vi faktisk torturerer andre skapninger, som har like full rett som både du, den bortskjemte kiden din og den brunkremoverdosa bestevenninna di, til å være på denne planeten, er bare så sykt. Hvordan i helvette kan vi henge så etter? Vi er i år 2014, og det er helt skremmende at det fortsatt ikke er blitt satt opp en lov for TORTUR og MORD. 

    Coyotene blir fanget med fotsaks. Fjærene fra fuglene de fyller stoffet med blir nappet av mens de fortsatt er i live.
    Hver eneste gang jeg ser en person med dette merket, håper jeg at det samme skjer med deg eller noen du er glad i.
    Jeg ønsker deg alt vondt. 
     



    Vil du virkelig være årsaken til dette?



     

  • 1

    Ifølge statestikken min idag, er det tydeligvis fylleblogging jeg burde satse på. Setter stor pris på responsen da, tror jeg, hehe. Idag skal vi tydeligvis ha skikkelig bandcamp-party her hjemme, da hele korpset til M skal på afterparty for konserten som de holdt på. . torsdag. Jeg har til nå bare sittet i sofaen og spist halve kjøleskapet og glodd på den nyeste Disneyfilmen. Andre som har blitt Frozenfrelst? "Let it go" summer fortsatt rundt i hue på meg fire timer om dagen, og jeg tror det kommer til å ta en stund før den forsvinner igjen. UANSETT, idag blir det enda mer folk, enda mer sangriiia, og dermed ENDA mere moro. Funfunfun! Skal se om jeg ikke får fanga noen flotte blinkskudd til imorgen også. 




    - Skrevet i totalt edruskap.  

  • 5

    Alt du ikke fikk tid til før du gikk ut. Jeg vet ikke med dere, men jeg får en helt vanvittig trang til å gjøre helt absurde ting når jeg endelig får krabbet inn døra fra byen. En av de mer nevneverdige hendelsene er kanskje gangen da jeg fant ut at jeg skulle smøre meg inn i selvbruning. Tror aldri jeg har sett mer dalmantiner ut enn da jeg våknet dagen derpå. Akkurat nå vurderer jeg å impregmere de nye skoene mine, men har en liten følelse av at nybrukte penger + giftige gasser = dårlig resultat etter så og så mange glass med Sangriiia. 

    Ombestemmer deg. Du kan ha så sterke meninger du bare vil om omtrent hva som helst, og da spesielt om man liker eller hater ett annet menneske. Sjansen for at du etter fjorten halvlitere har funnet ut at creepen på førtito som sitter og blunker til deg på andre sia av baren egentlig er ganske søt er vanvittig eksisterende. Forresten så liker du Tequila også. 

    Drikker mer. Neineinei, SELVSAGT er du ikke full enda. *faller over ett bord og lander på ett gammelt ektepar yoloswag*

    Tror du er superstjerne. Uansett om du er fuckings Shakira, så nei, du kan faktisk ikke synge - ei heller danse - etter klokka tjuetre en lørdags kveld. (17:00 om du er student). Vi mennesker heller tross alt i oss pils og brennevin for å ikke være så forbanna tight up og ordentlige, men det betyr ikke at det er greit å gå helt GaGa etter en halvliter av den grunn. Og ja, jeg vet du tror det ser bra ut, men du ødelegger kvelden for alle de som har en promille under din egen, samt en nyanse mindre platina extensions. 

    Skriver blogginnlegg du ikke husker. Jeg stopper her. 





     

  • 0



    Idag kunne jeg sove helt til tolv, og var likevel det sløveste trollet på denne planeten da jeg gjentatte ganger lot alarmen stå på slumring. En halvtime later kom jeg meg likevel opp, da Ingrid var på vei, og vi to pluss M skulle på kaffedate og diskutere en av våre nyeste skoleoppgaver. Vi fant ganske snart ut at vi faktisk er veldig interessert i akkurat denne type oppgave, og jeg tror kanskje det ser ut som om vi vil gjøre mer ut av det enn bare ett skoleprosjekt. Hva det var kan jeg heller komme tilbake til ved en passende anledning. Uansett så var det utrolig koselig å komme seg opp og ut, bytte ut skjørtet med en tykk genser og pilsen med en stor kopp mocca kaffe. 



     

  • 4

    Og den kan du høre her. 




    I
    blant har man ikke lyst å innse hvor feil alt er, fordi man er redd det blir verre om man står igjen alene. 


  • 0

    Jeg tror ikke det er så altfor ofte man får oppleve hardmetal-konsert og sin første gaybar på samme en og samme helg. Det har jeg gjort. Headbanging til Pigeon Lake med Wifebeater og D-Day på Skuret fredag kveld, med vors hos besteste Esp på lørdag etterfulgt av utgang på Elsker - hvor jeg kunne absolutt ALLE sangene som ble spilt. Vi konkluderte med at jeg har homofil musikksmak. Tror det samme gjelder drinker, for jeg bare klarte ikke la være å bestille en cosmo. Skal ærlig innrømme at det var mest pga glasset ser så kult ut, egentlig så er jeg mer morgan-girl. - Men det er vel ingen hemmelighet. 

    I dag har jeg med andre ord vært ganske redusert, og brukt tiden klokt i sofaen med M, og venta på updates fra trommeopptakene i studio. Gleder meg helt VILT til neste låta i bandet kommer ut, og har fått ett par meldinger om at jeg ikke er den eneste!

    Resten av det som er igjen av kvelden tror jeg at jeg skal bruke til å ta opp igjen tråden på the Vampire Diaries. Etter juleferien kom jeg liksom aldri i gang igjen. Men nå er det på med nakkestøtta og kosebamsen på fanget. Ha en fin siste kveld av helga, I know I will ♥



     

  • 0

    Jeg syns jula er en ganske sær høytid. Spesielt for meg som ikke er kristen. Jeg er likvel vokst opp i ett slags kristent hjem, med kristne tradisjoner. Men for meg handler ikke disse stundene som påske, jul og kristi himmelfartsdag så mye om Jesus som det i bunn og grunn burde. Påske betyr påskejakt på Tysnes med hele slekta, Julaften betyr samling av familien rundt middagsbordet, og kristi himmelfartsdag betyr skolefri og mer søvn. I bunn og grunn er det bare goder som kommer ut av disse dagene, så hvorfor ikke feire det istedenfor fødselen/døden av en person ingen kan bevise at har eksistert?









    Er jeg helt på jordet for å tenke slik. . ?



  • 1

    Ting og tang man kanskje ønsker dukker opp under juletreet i år. 


    1: Tannfeens mirakler.
    Jeg vet, hvem ønsker seg ett nytt utseende til jul liksom? I do. Ikke tidenes ansiktsløft, men jeg har en tann som går innover istedenfor på rekke med resten, og jeg har i alle år vært veldig klein når det kommer til å smile. Og hvem er det vel som ikke liker å smile? Jeg ønsker meg rett og slett en tannlegetime eller to, som kan fikse på dette uten at jeg må bruke togskinner i 11 måneder.

    2: Festivalpass. Ingenting skriker sommer mer enn festival, og ingenting skriker festival (eller hipster) mer enn HOVE2014. Så der blir jeg å finne, julegave eller ei!

    3: Freshe laken. Jeg har jo blitt stor jente og flytta ut fra min kjære mor (egentlig noe som har vart i fire år, men hvem teller. .). Sengetrekk er noe man virkelig aldri får nok av, da spesielt om man er sparsom med vasken - som meg - og helst bygger tårn av skittentøyskurven før det blir gjort noe med. 



    4: HEST! Denne går virkelig aldri ut på dato. 

    5: Sydentur. Både kropp og sjel skriker etter sol og varmere strøk. Nå har jeg ikke vært i syden på snart firehundre år, og jeg har faktisk glemt hva hotelliv og sandstrender er for noe. 

    6: Gavekort. Blivakker, nelly, bikbok, elkjøp, ebay, younameit.com. Gavekort slår ALDRI feil, og som jente får man aldri nok av parfymer, sminkekoster, rettetenger, lipglosser etc. 

    7: Puter. Jeg har ikke plass til mer klær, ikke plass til mer lysestaker (eller telys, eller hengelamper, eller faen). Men puter, kjære verden. Puter har jeg alltid plass til. Hadde jeg fått det som jeg ville hadde nok hele senga mi bare vært laget av puter. Putebein, putemadrass, putedyne, putepute og pynteputeputer. ♥♥♥ 


    Jeg vil også gjerne ha hus ved havet, rånebil (med hunk sjåfør) og mitt eget vinmonopol. 


     

  • 1

    Skrekk og gru. Det utenkelige har skjedd; Jeg har vokst opp til å bli en innskrumpa, mindre moro skygge av hvem jeg en gang var. Where did my fun go? Jeg pleide jo å være partyjenta i spotlighten, og nå finner jeg megelv sittende i hjørnet av festen og ser på at jenta i den korte kjolen kaster seg over fyren jeg lett hadde hatt rundt lillefingeren for fire måneder siden. Hva. faen. skjedde. Det er jo ikke det at jeg VIL være kjipe gamle tante Ordentlig, men jeg har ikke lyst å være den fjorten år gamle tøsa som flasher rumpa heller. 

    Jeg vil bli tatt seriøst, men ikke på den måten at jeg må sippe te på kaffebrenneriet klokken 11 hver formiddag. Jeg vil være vågal, flørtende - men ikke på den måten at tjueåringene tror jeg bare er ute etter ett kjapt ligg etterfulgt av den verdenskjente setningen "ringer deg!" - som aldri skjer. Jeg vil være meg. Fult og helt, ikke bare halvveis, som nå. Men det er så vanskelig å hele tiden skulle holde rede på hvem og hvor man er, når tankene løper i allverdens forskjellige retninger, og man hele tiden må løpe etter og samle dem inn. 

    Dette var problemer jeg trodde man var ferdige med rundt VGS, men det ser visst ut til at jeg henger litt etter. Eller er jeg tidelig ute? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er vanskelig. Vanskelig å være jente, vanskelig å være 21, vanskelig å være student, vanskelig å være ærlig, vanskelig å vite, vanskelig å være interessant. Vanskelig å være Anette. 

    Faen.  

    Idag skal jeg ut og være meg igjen. 





     

  • 0

    Nå har jeg vært dødssyk og halvt mann hele uka, så idag var jeg lei. Det ble trommeinnspilling i studio, etterfulgt av ordentlig rockestjernefeeling med gitarhero og kosepils. Akkurat slik enhver fredag burde være, spør du meg. I studio jobba vi med en av to av eksamenslåtene mine, som Marius skal produsere. Skal ikke si for mye, men at den vi jobba med i dag går innenfor punkrock-sjangeren er ikke helt til å stikke under en stol. Jeg synes det er kjempegøy å endelig lage noe sinna-jente-materiale, og jeg tror egentlig Marius er minst like glad i det som meg. 

    Jeg må bare i år som i fjor påpeke hvor heldige jeg synes vi er med eksamene våre. Egentlig så kan det vel ikke kalles eksamen heller, mer en oppgave på slutten av semesteret. I fjor var vi en gruppe på tre som skulle lage én låt, i år er vi en gruppe på to som skal lage to låter. - Det må vel bety fremgang? Hehe. Jeg er vertfall veldig fornøyd med teamet mitt, og gleder meg skikkeligskikkelig - ikke bare til å høre det ferdige resultatet - men også prosessen frem mot det. Skal bli en stk gøyal desember i Oslo! 



    Redigeringskills jeg plukka opp i fjerdeklasse. 

     

  • 2

    Idag er en sånn dag hvor det faktisk ikke er ulovlig å bruke alle de 24 timene døgnet har å by på, til intet annet enn å ligge under dyna og sniffe suppe og glo på Sex & the City. Vi snakker heftig forkjølelse på G, og jeg synes skikkelig synd på meg selv. Som alltid, når man er langt nede, er det en viktig faktor å huske på å gjøre alt mye verre enn det allerede er. I disse dager så er det ikke vanskeligere enn å bare logge på facebook. Jeg kan vedde nesten hva som helst på at du på første side finner ut at en eller annen dust du once knew står oppført som "I ett forhold" nå, og du bestemmer deg likegreit for å unfriende både dusten og dama, samt alle de 136 folkene som har likt hendelsen. Fack off. Hvordan kan det ha seg at allverdens idioter og sluts plutselig finner the love of their life, mens fantastiske deg er mer singel enn Bridget Jones i en alder av 32?

    Det mest irriterende med å være syk, er faktisk å være forkjøla. Jeg ville valgt å ligge med hodet nedi toalettskåla og kaste opp levra any day. Det går i det minste over etter ett par minutter. Men å gå rundt med tett nese og feberfantasier (yes, I have those) i uker, kanskje måneder? Please, just kill me. Now. Så nå skal jeg ligge og hylgråte mens jeg spooner den eneste i verden som bryr seg om meg, nemlig bamsen min Boii. Og jeg vet ikke hva som er tristest. At han er oppkalt etter verdens verste rase, eller at jeg faktisk ser på han som kjæresten min. Mens jeg finner ut av mine samlivsproblemer kan jo de som gidder fundere på hva som stemmer best overens med meg ang. bildet nedenfor. For jeg er veldig usikker på eget kjønn akkurat nå. 



     

  • 1



    Nå ligger jeg i senga til Monica og glor på Ellen Show. Bestemte meg nettopp for at jeg selvsagt må sitte i stolen der en gang. Kan Miley kan jeg. Må bare prøve å tenke ut en annen måte å gjøre det på enn å strip down but naked på MTV Music Awards. Idag er en sånn "rosa" dag hvor det bare er oss jentene hjemme. Så rundtstykkene står i ovnen, varmtvannet koker, og så skal vi egentlig bare ligge på sofaen og kose oss til vi bestemmer oss for at det er på tide å komme seg opp. I ettermiddag skal vi blant annet delta på NOAHs fakkeltog mot pels. Håper det kommer like mange, om ikke flere enn i fjor! 



     

  • 1

    Jeg vet ikke hvorfor jeg iblant slutter å skrive. Egentlig så gjør jeg vel ikke det heller. Jeg har ikke tall på hvor mange innlegg jeg har lagret i arkivet, men ikke har fått meg til å poste. Det passer seg liksom aldri helt. Nå er det en måned og en dag siden jeg forrige gang tok meg til å poste ett innlegg, om man i det hele tatt kan kalle det for det. Tingen er at jeg har savnet å skrive. Jeg har vel egentlig bare vært i en periode der jeg ikke har hatt lyst til å bruke stemmen min. Men jeg tror det er sunt å gjøre det likevell. Tømme hodet, og iblant hjertet. Fundere over hva det er som egentlig hender rundt en. I går hadde jeg, for første gang på lenge, nesten ett anfall igjen. Jeg hadde nesten forventet det, så jeg var heldigvis forberedt. Var på jobb, og hadde pappa i telefonen. Øynene sliter med å fokusere, og det kjennes som om noe klemmer til rundt halsen på en, for det blir vanskelig å puste. Det hjalp å høre stemmen hans, fortsette samtalen som vanlig, og å tømme i meg en flaske med vann. Jeg vet ikke om jeg er "stolt" over at jeg takler det så mye bedre nå enn i fjor, men det er i det minste ett skritt på veien. Det irriterer meg fortsatt at mine egne ufrivillige tanker kan ha en så stor effekt på kroppen min. Angst kan nesten sees på som psykisk selvskading, og jeg liker ikke at jeg ikke alltid klarer å kontrollere det. 

    Alt dette er vel egentlig saker og ting som passer inn for øyeblikket, da jeg har gravet frem en gammel sang som jeg endelig skal skrive ferdig og produsere som en skoleoppgave. Og der har vi det igjen. Penn mot papir, ord for ord, det er terapi i seg selv. Så jeg forstår ikke hvorfor jeg sluttet. 





     

  • 1

    Etter knappe fire dager i Grøfta åpner man mailboksen, og finner til sin store forferdelse ut at verden faktisk har moved on uten deg. Slikt skjer når man tvinger seg selv langt ut på landet på avrusning fra alt som heter facebook, alkoholiserte kjenninger og sosiale medier. Plutselig vet man ikke hvem i verden det er som ligger på toppnyhetene på VG, hvem som har rota med hvem,  Cubase har jeg for lengst glemt hva er for noe, og ut av det blå er faktisk lårhøye-comefuckmeboots det kuleste innen fashion. Hvordan, hvordan, HVORDAN kan ting forandre seg så mye på bare 76 timer?!

    Her har jeg sittet og plasket i jacuzzien med pilotbriller og bandanas i full solsteik, spist speilegg på verandaen, og ikke hatt andre problemer enn dem min kjære Bridget Jones gjennomgår. Tv og Mac har omtrent ikke eksistert, og mobilen har ligget hjemme siden dag én. Med pusen på fanget og pianoet ved min side har jeg levd i sus og dus. Lykkelig uvitende om alt som ellers skjer rundt i verden. 



    Frustrert og med en puls på drøyere trippelt av hva normalt er, tror jeg at jeg skal krype tilbake under steinen min og lese ferdig "Bridget Jones Diray" . . for femtende gang. Kanskje å rote frem vg.no ville vært ett bedre alternativ alt tatt i betraktning - men hvem er det jeg prøver å lure, lite interesserer meg mindre enn nettopp den nettsiden. 


     

  • 0

    Så var jeg her igjen da. Forvillet meg over til den vestlige kysten, omringet av intet annet enn skog, sau og hav. Alle trærne i hagen har fått gjennomgå av pappa og littlesiss, ettersom de sto i veien for signalet som skulle vise nok en svart-hvit fotballkamp på vårt forhistoriske TV-apparat. Forandringer. Sammen med trærne har også Prince Silvian forsvunnet, og alt som er igjen av kongeriket er de restene littlesiss har raket sammen langs den siste gjenlevende trestubben.



    Det som er så greit med Sandvoll, er at samme når på døgnet du har lyst å gå deg en tur, så slipper du tanken på narkomane, dealers og voldtektsmenn. Istedenfor har vi våre egne innavla monstre i form av meitemark, brunsnegle og hjort. Mye hjort. Jeg vil faktisk påstå at om lag 47,8 % av hele vår befolkning består av denne skapningen. De resterende er sirkus half n half av dumskaller og sau. Går man tur på natten er det hyggeligste man kan finne på å legge seg midt i den halvmeter breie motorveien og kikke på stjernene. Vi kan til og med se Mars herfra. Biler er det lite av, men pass på for hjort, sau og en og annen alkoholisert dumskalle. Til tross for ett lite sted, har vi våre lokale kjendiser (hvorav mesteparten er døde eller kinda out of their mind) men her er et lite prat om hvem Aksel Hennie eller Tone Damli dater denne tirsdagskvelden. Nevnte jeg at vi har hjort?

    I Oslo gir folk stort sett faen i både hvem og hvordan de kjører over folk, mens her må man nesten gjemme seg bak lue, solbriller og littlesiss hettegenser for å ikke bli overfalt på vei til butikken. (Som for så vidt ligger en halv mil unna). Går du langs fortauskanten og får øye på en liten kjerre komme mot deg er det nesten så du hopper ut i buskene. Først og fremst fordi det er trafikk på veiene (Skjer omtrentlig en gang hvert skuddår), second of all fordi du kan banne på at personen bak rattet kommer til å omtrent stoppe opp ved siden av deg bare for å glane, vinke som en gal, og råne hjem og ringe moren din for å fortelle HVOR MORO det er at nettopp du er hjemme for uka.

    Trafikken vår er som sagt ikke stor, men her har vi også gjort oss opp en liten prosentutregning. De tre motormodellene vi har å velge mellom er traktor, buss og kubæsjbil. Vi har tross alt skoleelever på denne siden av landet også. Her lærer de viktige ting som nynorsk = mye likt gresk, og krf = magifag sannsynligvis hentet fra Harry Potter-bøkene som handler om unaturlige evner som ikke egentlig eksisterer.

    Også i denne grøfta har vi idioter. Som alle andre steder finnes det en douchebag bak enhver stein. Forskjellen på det fisefine østlandet hvor alt gjøres i skjul, er at de vestlandske douchesene sier ting som de er. Ingen gjetteleker, grublende søvnløse netter og evigvarende verdensproblem. This is a fish, call it a fish. Please.

    Vi har hjort i hagen, spionerende naboer, openhearted douchebags, skog fra nord til sør, to-delte hustelefoner og en aura av kubæsj. And I wouldn´t change it for the world.




    Nå skal jeg finne frem selebuksa og sette meg og tygge strå på låven. Howdie!


  • 1

    Jeg har kanskje nevnt at jeg hater ferie? 

    Slik er det forsåvidt fortsatt. Ett par dager fri i ny og ne er helt supert, kanskje til og med en langweekend bortpå vestlandet eller en liten uke i Portugal. Men jeg kan vel ærlig talt ikke ta meg selv som en stor ferielovah. Rett og slett fordi jeg liker å ha noe å gjøre. Noe å gå til. Innser nå at jeg høres ut som en person uten ett liv og helt sikkert burde skaffet meg en hobby. Men skolen min er en stor del av min største hobby. Ferie for meg betyr ikke leksefri og friheten til å reise hvor jeg vil. Det betyr å se mindre til venner, ingen studiotid, mindre musikkproduksjon, mindre kreativitet. Det finnes tider der jeg hater ting vi blir tvunget til å gjøre, og det finnes dager hvor jeg absolutt ikke vil forlate sengen for å dra dit. - Men alt i alt, så er jeg helt ufattelig forelska i Noroff Fagskole. Og jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skulle gjort uten. 

    Så jeg er litt sånn på barneskolenivået angående morgendagen. Smånerver, og litt grugleding. Jeg gleder meg fordi vi nå skal tilbake til Torggata, de gamle folkene, og ha bli-kjent-uke med de nye elevene. Gruer meg fordi ting aldri helt går tilbake til hvordan det var, og forventningene har lett for å svikte litt. Vi får vel bare vente og se. 



    Today: Fadderuka var . . alt. Men nå har vi drukket i en uke, og alvoret starter først imorgen. I should be asleep. . 

  • 6

    Du har helt rett. Det skal det ikke. Det er ditt, ene og alene. Men jeg er vennen din, og venner stiller opp for hverandre og snakker om ting som dette - problemer. Det er en av grunnene til at jeg er her. Til at jeg er vennen din. Jeg har vertfall prøvd å være det. Du har fortalt meg ting. Ting om barndommen din, om oppveksten, om skolen, om sykdommen, og angsten for å bruke din egen stemme. Du brukte ikke ordet "angst", men om du vet det eller ikke, så var det det du mente. Det er vertfall hva verden ville beskrevet det som. Og jeg har sittet og hørt på deg snakke, og prøvd så godt jeg kunne å være her for deg for alt sammen. Vi har ikke kjent hverandre lengre enn noen måneder, men likevell har du fortalt meg at jeg er den beste vennen du har hatt. Og det var fint å høre, men også utrolig trist. Det som er enda tristere er at de eneste gangene du føler for å si det, er når jeg har det fint med en annen person. En som du vet betyr så mye for meg. Og det sårer å vite at du ikke er glad på mine vegne, eller klarer å snakke med meg om ting som gjør meg lykkelig, når jeg alltid er der for deg.

    "Det skal ikke være ditt problem". Det er ordene du bruker når jeg spør om hva som er galt. Vil du vite sannheten? På en måte vet jeg allerede svaret. Men jeg trenger å høre at du sier det. Du trenger å høre deg selv si det. For jeg er ikke helt sikker på at du vet hvor dumt det høres ut. Hva du driver med. Du har følelser, du har ikke følelser. Det er opp og ned omtrent annenhver dag, og jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal tolke det. Det er som om at hver gang jeg bringer opp det navnet som gjør at jeg smiler litt ekstra, så slår noen pusten ut av deg. Jeg har hatt venner som har falt for meg før, og jeg har etterhvert lært å takle det bra. Det er ikke ment å høres kjepphøy og ekkel ut, men dette har faktisk vært ett problem som har gått ganske hardt innpå meg. For når folk jeg er glad i, blir "for" glad i meg, har de også vanskelig for å ønske meg godt uten dem. Vi er mennesker, vi er egoistiske, men jeg føler at jeg gang på gang bare gir, trøster og stiller opp, og aldri får noe tilbake når det er jeg som trenger trøst. Når det er jeg som er såret. Da går du veldig inn i rollen som personen som skal "redde" og "vinne" meg, istedenfor å være den vennen som skal få meg til å føle meg bedre. Bedre, ikke brukt. 

    Jeg har gjort mye dumt i livet mitt, men å la deg gå så langt som du gjorde var kanskje det dummeste. Spesielt med tanke på hvordan det har gått siden. Det har rett og slett ødelagt så ufattelig mye av det vennskapet vi hadde. At du tok de valgene du tok er fortsatt ganske uforståelig for meg, samtidig som jeg prøver å ha medfølelse. Var det min skyld? Jeg var så ufattelig syk, sliten og livredd. At du ikke forsto hvor feil det var er kanskje fordi jeg ikke helt hadde kreftene til å vise det. Etter dette har jeg ikke stolt på deg. Jeg har fortsatt brydd meg, og vært der for deg, og prøvd å redde det hele, men jeg har ikke stolt på deg. Og jeg tror ikke den dagen jeg gjør det kommer til å komme heller. Jeg prøver så hardt å likevell være en venn for deg, og iblant er det lett. Men det er bare de gangene du har det fint, og jeg ikke sier noe som du mener er feil. Iblandt er det helt umulig.  Du må forstå at jeg har ett liv. Ett som er bare mitt, og som jeg skal fylle med de tingene som gjør meg lykkelig. Og i det livet er ikke du noe mer enn en venn, og det kommer aldri til å bli noe mer - det jeg kan garantere er at det muligens må bli mindre, om ikke handlingene dine forandrer seg. For jeg takler ikke å gang på gang måtte sloss for å få deg til å snakke til meg. Jeg takler ikke blikkene, kommentarene, dømminga. Jeg har ikke gjort deg noe.Har du problemer vil jeg at du skal kunne si det, men uten at jeg må spørre tretten ganger først. Det sliter meg ut, og du vet at jeg allerede sliter med stress, angst og søvnløshet. Jeg er lei av unnskyldningene dine. Det skal ikke være så lett som at du bare kan banke på døra mi når du først føler for å si noe, og be om unnskyldning. Da gjerne etter jeg har prøvd å få det ut av deg i evigheter. Da har du hatt dine sjanser, og jeg har sluttet å prøve fordi jeg er sliten. Lei hele dritten. Lei av at du gir så faen. "Det er ikke ditt problem" - Jo. Det blir det. Og du vil ikke skyve det over på meg? Det er akkurat det du gjør ved å pushe og pushe meg med å være uærlig mot meg. For jeg kjenner deg, og jeg vet når du lyver, eller når noe plager deg. 

    Du påstår at ingen bryr seg om deg. At du aldri har blitt elsket. Det er en så vanvittig urettferdig ting å si. Tenker du noengang på familien din? Vennene dine? Såklart er det noen som elsker deg. Men den kjærligheten du vil ha, kommer ikke til å komme av seg selv. Og jeg er så lei av å bli sett på som en du tror kan være den personen. Det var aldri noe mellom oss, det har jeg sagt. Du utnyttet deg av hvor ødelagt jeg var, og jeg godtok deg som en trøst når jeg ikke kunne være med den jeg egentlig ville. Men vi fortjener begge bedre enn det. Og det sårer meg at du ikke klarer å ønske det for meg, når jeg har så lyst at alt skal ordne seg for deg. Men du må seriøst vokse opp snart. Det funker ikke å være nesten 22 og gå rundt og sippe over at livet sitt er så jævlig. Det funker ikke å stikke til en kompis og røyke hasj når jeg og du har hatt en krangel. Det funker ikke å tro at alt skal ordne seg av seg selv. Det funker ikke å tro at du er den eneste i verden som har det jævlig. Du må rett og slett lære deg å elske deg selv, før du i det hele tatt kan tenke tanken på at noen andre skal klare å gjøre det. Hvordan forvente at noen skal like noe du ikke liker selv?

    Det som plager meg mest av alt, er at du tror jeg har det så jævla lett. Din visjon om at jeg er blond, vakker og får alt jeg kan ønske meg er noe du har diktet opp i hodet ditt, for det er ren bullshit. Om du trenger det så forbanna inn med teskje, så skal du få det: Du vet jeg har hatt dødsangst. Vet du at jeg også har hatt dødslyst? Ikke bare en gang. Første gangen jeg tenkte at det var helt greit å dø var da jeg var 16. Jeg var 16 år, og ville dø. Fordi jeg rett og slett ikke følte meg bra nok for denne verdenen. Fordi folk klarte å få meg til å føle meg så liten og ubetydelig at jeg heller ville være borte enn den taperen de hadde valgt å se på meg som. Den andre gangen vet du om. Da han forlot meg trodde jeg livet mitt var over. For han hadde vært der for alt. Og det har jeg i ettertid innsett at stemmer, men det jeg har glemt å huske på, er jo at jeg var der jeg og. Så hvorfor skal minnene være ødelagt selv om han ikke lenger er en del av livet mitt? Det betyr ikke at JEg ikke ble lykkelig forelska som fjortenåring, at JEG ikke kom på topp 100 i Idol, at JEG ikke flyttet for meg selv som 17åring, at JEG ikke turte å satse på musikken min, at JEG ikke reiste landet på kryss for å fortsette drømmen min. Alt det gjorde jeg, og selv om han deltok på mye av mitt eventyr, var han bare en sidepassasjer som kunne byttes ut. For jeg gjorde det alene. Og jeg har innsett at ingenting er farligere enn å tro at man er avhengig av en annen person for å være lykkelig. Man kan ikke bli lykkelig med en annen, før man er lykkelig med seg selv. 

    Og det trenger du å forstå. 

  • 0

    Iblant tar jeg meg selv i å være lettet, smilende, og til og med det grann lykkelig. Alt i perioder hvor ting egentlig ikke er helt som det skal. Det er en ganske overraskende følelse. Jeg tror ikke den kommer av at jeg har gitt opp, sluttet å gruble, eller begynt å leke optimist, men jeg antar at hjernen min bestemmer seg for at nok er nok og rett og slett gir Anette en pause fra de hverdagslige tankene. Denne morgenen er en slik. Våknet av solen som såvidt titten inn gjennom den lille glipa mellom rullegardina og vinduskarmen, sjekker mobilen og finner en superkoslig morgenhilsen, før jeg hoppet opp og helte i meg en av mine høytelskede smoothies (smoothiemaskinen min er seriøst årets innkjøp) mens jeg gikk gjennom dagens mail. Ingen vonde tanker eller uroligheter, bare peace and quitet, og det var utrolig deilig. 

     

  • 0



    Jeg har ett veddemål med megselv: Se hvor lenge jeg klarer meg uten disse. For seriøst, SE PÅ DEM. Jeg vil ikke bare ha dem, jeg vil også bruke dem som hovedmotiv for tattoveringen jeg planlegger en gang i fremtiden (når økonomien strekker til). Omg. Hodeskaller, det er seriøst det mest fantastiske "symbolet" som finnes. - Som er litt creepy å tenkte på. Dessuten finner jeg det svært fascinerende at jeg er så into hodeskaller av mennesker, men om jeg finner en ring eller utstilling med dyrehorn er det like før jeg brekker meg. . 

    Igår var jeg på STARRY og arbeidet igjen, noe som var superfun, for nå hadde vi fått inn massevis av nye varer igjen! - Og det beste? Fortsatt 70 % på hele fuckings butikken! Jeg kommer til å gå konkurs selv, kjenner jeg . . Har personlig bedt Monica holde seg unna, da hun elsker alt som glitrer, så slipper vi at det samme skjer med henne også.



    Dagens høydepunkt var definitivt at vi hadde fått inn sko! Dagens nedtur var at de på bildet under ikke var i min str. . 



     *Sikle på*



    SUPERFINT. Mulig jeg bare tar med halve butikken hjem, er jo nesten så jeg har råd til det atm. (Nei). Skal vertfall tilbake idag, så får vi se om jeg klarer å motstå fristelsen - både til å kjøpe sko som jeg ikke får foten nedi, og kjøpe verdens kuleste øredobber som jeg egentlig ikke trenger but that would make me very happy. 

    Ha en fin dag ♥



     

  • 0



    Vet du hva det eneste som kan ødelegge for solskinn, jenteprat og sprita-opp-isté er? Advertising-folk. De vandrer rundt i dressene sine, speidende etter sitt neste offer å ødelegge de neste femten minuttene for. Jeg vet ikke jeg. For ja, det er jobben deres, og jeg vet pretty well hvordan det er å gjøre ting man ikke liker - men det må da finnes bedre måter å få ut reklame på? Sett opp en stand, lag postere, DEL PÅ FACEBOOK?! Men for Guds skyld, slutt å tro at mitt "gjemmer meg bak solbrillene og later som jeg ikke ser han"-uttrykk betyr at det er fritt frem for å komme og prate om det superkule tilbudet du har. Cause it ain´t. Senest idag endte jeg opp med å skrive ned feil nummer og falskt etternavn på en av de dumme brosjyrene. Åja du skal ringe meg i mårra du? Good luck. 



    De som faktisk ER hyggelige å møte på i parken, er folk som gir bort gratis isté. Nestea ♥



    Så alt i alt gikk det egentlig helt fin. Ingen varig skade skjedd. Kanskje bortsett fra solstikka. 

  • 0

    Den vakre, samt grusome sannhet. 

    I natt sov jeg faktisk ikke en eneste liten halvtime. Det som er så fint med inspirasjon og kreativitet, er at det dukker opp på de minst passende tidene. Av både døgnet og livet, egentlig. Så i natt ble det sangskriving, vokalopptak, miksing i Cubase og tro det eller ei - litt styrketrening før sola sto opp. Er ikke hver dag man får gjort såpass før klokka slår halv syv om mårran. Rundt tiden Marius dro på jobb falt jeg i svima, og ble liggende og sikle på en av mine seksten hodeputer frem til klokka tre. Da var Monica dritalei av å vente på den late ræva mi, så rett etter frokost dro vi på shopping! I bunn og grunn føler jeg ikke egentlig at jeg har sviktet lommeboka av den grunn. Fikk nett lønn, det er ferie, jeg handla NESTEN bare på salg, og jeg kan ærlig talt ikke huske sist jeg brukte penger på garderoben min. 



    Så nå har jeg fått inn mye moro til . . vel, skal vi si skolestart? Og vinteren, faktisk. Ett par sko jeg har sikla over siden dagen jeg flytta til Oslo var plutselig prisa ned til . . 50 KR!! Du kan tro jeg løp ned dørene på sjappa for å kapre det siste paret. Ellers var det salg på både Carlings, BikBok og GinaTricot, så idag har jeg rett og slett vært i himmelen. Sko, jeans, oversized hoodie +++ Lykkerus. Nå har jeg og Monica nett kommet inn dørene, så det er kanskje på tide å innta dagens . . andre måltid. Er ikke alltid helt lett å være meg med den døgnrytmen min. 

                                              
      

     

  • 2



    Siden vi for første gang på over en måned faktisk, ALLE TRE, hadde fri på samme dag, var vi tidlig ute med å dra på badebuksa og pakke ned grillpølsene - idag skulle vi på stranda! Noen ting er faktisk Bærum ganske flinke på, og den ene er å ha pene badesteder. Kalvøya er heretter mitt nye favorittsted på jord, og jeg tenkte å egentlig bare bosette meg her ut sommeren. Noen som er keen på å joine? Tror det er godt over ett år siden jeg faktisk turte å svømme i norskt vann, men til tross for min store skrekk for flyve-krabber, maneter og hai tok jeg likevell steget uti idag. En tå i sjøkanten blir fort til snorkling langs bunnen av havet, og jeg brukte store deler av dagen til å svømme som en hund rundt flytebrygga for å komme meg opp og stupe uti igjen. FUN TIMES. 

    Flink blogger som jeg later som jeg er, tok jeg selvsagt ett par skudd fra dagen. Bildedryss:



     

    (Hihi, Esp <3)



     





    Nevnte jeg forresten hvor handy jeg har vært idag? Fiksa engangsgrillen og hele greia. *Klapp på solbrent skulder*

  • 2



    Dette har jeg faktisk aldri smakt før, men det var overraskende digg. Jordbær og cola, folkens! 



    Her satt vi en liten times tid mens vi venta på angrep fra måkene og brainfreeze fra shaveicen. Hvem faen kaller en is for shaving, btw? Brukte halve tiden jeg spiste den på å fundere på hvor lurt det egentlig kunne være. 



    Marius, Emil og trommeduden Baard i bakgrunnen. Plutselig var det konsert på jernbanetorget, og jeg ble sånn halvveis ufrivillig dratt ned dit. Ikke at det ikke var bra show, men sola folks, SOLA. Jeg tørr nesten vedde på at det er varmere i Norge enn hvilket som helst sydenland idag. Seriøst. 



    Oslo er fint ass. 

  • 0

    Idag har jeg ligget i parken og snorka i noe som føltes som 84 varmegrader, i hele *hold pusten* 2 timer! Tror personlig det er ny rekord, for det å ligge stille på håndklet sitt er noe jeg virkelig ikke har tålmodighet til. I tillegg var det ingen som kunne være med, da roomisene mine var på jobb, og resten av verden tydeligvis ikke har så lyst å se meg i bikini. - Jeg tar hintet folkens, det blir dobbelt opp på treninga i kveld. Hadde det likevel ganske fint i mitt eget (og en del høylytte kubbespilleres) selskap. Veldig interessant og ligge og studere alle de sære menneskene i parken. Fikk også skrevet ned ett par linjer, så håper det blir noe nytt på musikkfronten snart, syns det begynner å bli en stund siden sist. 



    Selvtillit boost *forever alone*



    Alltid greit å ha i veska in case of inspo. 



    NÅ skal jeg tusle ned på bryggen og se om jeg ikke finner motet til å kaste i meg en softis eller fire. Det burde faktisk være ulovlig å sitte inne på en dag som denne, derfor skal jeg logge av nuh.

     

  • 1

    Har sittet halvnaken på sofaen med vinglasset og sett på Bridget Jones. Igjen. Third day going or something. Det er noe med den håpløse dama som gjør at jeg, vel, ikke akkurat gjennoptar håpet i livet, men tenker at det kanskje ikke er så ille å være singel, sugen på kjøkkenet, og kanskje konsumere alkohol litt oftere enn normalmennesket. 




  • Stikkord:
    1

    Du vet de gangene når du skal sette deg ned med noe, og jobbe virkelig hardt, fordi det er noe du har fått beskjed om at du absolutt gjøre? Det funker sjeldent så veldig bra. Spesielt for kreative sjeler. Såklart kan vi jobbe på kommando og under press, men kreativiteten kommer aldri bedre frem enn de gangene vi lar den komme til oss. Jeg har fortsatt ikke fått igjen øyelokkene, for nettopp nå er ett slikt øyeblikk. Ett relativt langt "øyeblikk" som har vart siden klokken 02. Det falt meg bare inn at jeg har tusen ting jeg vil finne ut av, tenke på, utføre. Typisk at det selvsagt kommer på netter hvor jeg ikke egentlig har tid til å være våken og utforskende.

    Om en time ringer alarmen min, og jeg skal begynne å klargjøre for hjemreise. Westcoast represent! Antar at det sikkert har mye å gjøre med hvorfor jeg er så rastløs nå. Føler meg liksom aldri helt klar for å reise fra Oslo, her er det alltid så mye å ta seg til. Om det så er utelivet, rusling i parken eller å sitte i vinduskarmen med gitaren og alle tankene sine. Jeg liker ikke å reise herfra, men samtidig skal det bli godt å komme hjem og å angripe Sara og Prince Silvian. And the fam . . mehe ♥

    Om det blir musikklaging, lytting, tolking eller skriving er jeg fortsatt usikker på. Men det er noe jeg føler jeg bør gjøre nå.

    Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil.





  • 0

    WARNING: TOTALT IKKE SKRIVESPERRE.

    Jeg trives egentlig ganske fint i Oslo, hvor jeg bruker halve dagen på å høre om Monicas frustrerende lovelife, og omtrentlig det samme av tiden til å prøve å tolke det som kommer ut av munnen på Marius. De resterende 4 % går som regel til mat, luftepauser og å prøve å håndtere mitt eget lille minidrama. Jeg har av merkelige grunner anskaffet meg jobb som servitør på ett sted som bare serverer når sola skinner. At vi bor i Norge kan jeg ikke ha tenkt mye på da jeg sendte inn søknaden. Skolen eksisterer så å si ikke lenger, samtidig som det er det eneste vi driver med. - Det vil si på de dagene det ikke faktisk er sol og sommer i Oslo, hvor vi liker å bosette oss i parken (og med "vi" mener jeg "alle andre" siden jeg er på jobb når det for once er solskinn).

    Igår hoppet Marius inn vinduet og kasta nøklene sine på meg. "Parker bilen min!". "OK . . ?" Jeg vet ærlig talt ikke forskjell på gass og brems, og når revolusjonen har kommet så langt som til å sette inn en klutsj der også, da er det faenmeg ikke noen lek lengre. Jeg trives best på passasjersiden, jeg. Så slik ble det da. Meg i passasjersetet som rånebabe mens Monica var sjåfør og pimp. Hva skulle jeg gjort uten min nye storesøster? ♥ Vi har også vært smarte nok til å lage ballade av "This Love" til eksamenen vår. Veldig bra. Etter litt research var det jo veldig klart at den sangen handler om sex. Sugen sex, faktisk. Så det kan bli spennende. "Hei sensor, vi bestemte oss for å lage en deppecover om menn som er dårlige i senga". Det har jo heldigvis ikke written SLUTS all over it.

    Akkurat nå sitter jeg i senga med mine to beste venner, MacMarcus og MrMorgan. Vi tre holder gjennom tykt og tynt, og idag var det litt av begge deler. Håper dette var kjempemorsomt for mine kjære hjemme i K-town, og kanskje litt forstyrrende for randoms som ikke forstår seg på ironi, overdrivelse og min fantastiske humor. Tenker det blir slettet sekundet roomisene mine ser det uansett. Heijdå!




  • 0

    Igår dro hele Casa De MAMs på Harrytur til Sverige. Nå er ikke jeg så verdensvant at jeg er helt sikker på hva det går ut på, men de plasserte meg da i baksetet og kjørte avgårde. #Their dog. Alkohyler, kjøtt og veldig mange par sko ble det som fikk bli med hjem, pluss en liten overload av pynteputer som jeg absolutt ikke trengte å krysse grensa for å få tak i. Ja, jeg er veldig glad i å ha femtiåtte puter i senga mi. Til min store glede og lommeboks forferdelse fant jeg ut at de tydeligvis har New Yorker i Skandinavia. Øynene gikk rundt i takt med beina, foråsidetsånn. I Sverige hadde de til og med Tacokoltbor på kjøpesenteret. Å herre, I´m moving.

    Trøtte, slitne og totalt døde reiste en svett gjeng hjem med en bil full av shit og dritt vi stort sett ikke trenger. ♥ Livet.

    Her skulle det vært ett bilde. But too ugleh.

  • 0

  • 0

    Jeg er virkelig av typen som hater søndager. Kanskje til og med lørdager, iblant. Det er rett og slett fordi jeg liker å ha noe å gå til. Å sitte hjemme og gjøre ingenting hele dagen føler jeg som regel er så veldig bortkastet. Sånne dager skal være unntaket, ikke hverdagen til ei jente på 20. I de siste ukene har vi ikke hatt undervisning på skolen, og jeg har kun jobbet natt i helgene, så egentlig føler jeg bare at jeg har valset rundt i min lille leilighet, og ligget på sofaen og spist popcorn og sett på klissefilm. Evig søndag, med andre ord. Shoot me. Jeg har seriøst ingen anelse om hvordan folk som ikke studerer eller jobber kommer seg igjennom livet - ja, for ikke å snakke om hverdagen. Personlig ville jeg heller tatt selvmord enn å være arbeidsløs.

    IDAG DERRIMOT, så var jeg utrolig nok ikke hangover etter fyllakula igår. Norlenninger, og grimstadfolk som hadde mista dialekta og likte å pierce seg selv for the fun var folka som sto på "menyen". Bæste fæsten. Besøkte både politikeren og "nye" Luna, som såklart er hundre ganger dårligere enn originalen, bare av prinsipp. Men vi kom inn gratis (kjendis) så da var det greit. Men ja, idag. Søndag. Har flere ganger utbrytt at det er min beste søndag since ever. Våkna til sol, hadde pannekakefrokost med norlænninger og min fantastiske fadder (som jeg ikke hadde sett siden IFJOR) hjemme hos meg, etterfulgt av utepils på Bugges. Jeg har seriøst drømt om å sitte på benkene utenfor Bugges med lys og teppe siden jeg flytta til Oslo, så dette var seriøst drømmedagen. MORE OF THIS.



    Vil fortsatt ikke påstå at jeg er en søndagslover, men kanskje en søndagsgodkjenner?

  • 0



    Dette er Bob Kyrre. Bob Kyrre fikk jeg fordi jeg ikke fikk katt. Og egentlig så er det bare bullshit, fordi jeg stjal han.

  • 1

    Jeg hadde ikke egentlig trodd at det kunne bli en bra mai måned etter en amazing russetid i 2011. Men nå har jeg gitt det ett par år, og begynner egentlig å innse at "fyfaen, det er jo mye morsomere å sitte på overprisa utested og drikke overprisa pils mens man ler drøyt høyt over den dumme russen som halter forbi". Det blir nok ikke få dagsfyllaer på oss i sommer selv om vi ikke går med rød bukse og matchende lue, foråsidetsånn. Dagsfylla er faktsik det beste, spesielt når man er med sine fine roomies og hele greia drar seg ut til spontanfylla all night med gode venner og drittmusikk. Livet ass ♥ Jeg elsker Oslo!



    Min nye siss forlater meg ikveld. WHAT TOOO DOOOO. #Foreveralone


  • 0









    Har jeg nevnt at sommeren har kommet til Oslo?! Er det rart jeg flytta (i fjor) liksom, høhø. Dagen før dagen (som i all russens og min verden er 1.mai) dro jeg med mine kjære roomies på årets første utepils. Nå har jeg faktisk småpilsa litt ute allerede i "sommer", men det kan liksom ikke sammenlignes med å sette seg ned på fineste Løkka og drikke overprisa brunt vann med sine fineste fine. Solbrent panne, pilotbriller på halv åtte og ett glis større enn den blå himmæln over oss. Herrejesus, dette er livet. Please, continue.



  • 2

    Det ble jaggu meg filmkos med Monica ikveld og. Late mennesker. Og da snakker jeg ikke om oss - men alle som ikke vil være sosiale med oss når vi har energiprosent herfra og til månen! Så vi har dansa rundt på kjøkkenet i matchende cheerleader-drakter og laget middag og sløvet på senga med chickflickfilm. Shoot me. When the hell did I become girly..?



    Her så vi rett og slett så forbanna søte og uskyldige ut at det bare måtte på nett.

  • Stikkord:
    0

    Igår hadde jeg og min nye roomie det som jenter flest ser på som tidenes filmkveld: Ett stk gjennsyn med Channing Tatum i Magic Mike. Jeg har faktisk aldri sett filmen før, og er vel kanskje en av de få som ærlig står frem og sier at jeg flere ganger duppet av iløpet av de (way too many) timene filmen rullet på skjermen. Kjekk type, for all del, men det finnes mer underholdendes filmer enn mannlige strippere innsmurt i olje. Herregud jeg må fremstå som tidenes traktorlesbe nå.

    Var også ute og luftet hodene våre i Oslonatta, såklart med beskyttende våpen i jakkelomma in case of emergency. Siden vi ikke har vært på innkjøpsrunden vår av innsektsspray mot ekle mannfolk, måtte vi gå kreativt til verks. Mitt utvalgte middel ble derfor impregmeringsspray . . veldig handy. Tror kanskje jeg må dra tuppa mi ut på luftetur idag og, vi blir seriøst sprø av å ligge hjemme og gjøre ingenting nå som undervisninga på skolen er over. I morgen er det "heldigvis" jobb og mappevurdering på planen, så da har jeg i det minste en grunn til å stå opp. TRENGER SOMMER, PILS OG PARK.

    #OSLOVE



  • Stikkord:
    2

    I helgen som var fikk jeg meg endelig ett lite avbrekk fra eksamenshelvette. To dager fri midt oppi alt styret er kanskje ikke noe alle ville valgt, men jeg må bare si at å våkne med frokost på senga og dra på shopping med mammas bankkort egentlig var akkurat det jeg trengte for å gjøre meg klar for denne siste ukens innspurt.



    Det er alltid like morsomt å få besøk av vestlenninger, norlenninger og denslags til Oslo. Når jeg er med mine godiser herfra er det jo alltid jeg som er bonden i byn´, så det er litt godt å kjenne på at det endelig er jeg som kan vise folk litt rundt og faktisk vite hvor vi er på vei. Maso hadde fortsatt ingen idé om hvor domkirken lå, og det etter to besøk hvor vi har løpt rundt den sikkert tyve ganger. Sånt liker man ♥ På fredag fikk hun se min nye leilighet og hilse på mine nye roomies (stemmer, jeg har flytta - again) og så sjekka vi inn på Plaza nedi sentrum. Det første vi gjorde var å løpe opp til øverste etasje, som virkelig viste seg å være ABSOLUTT øverste etasje. Her var det laget til treningsrom, å herregud for en utsikt. Jeg med min høyeskrekk og vitamninmangel-svimling gikk jo nesten i bakken bare av dét. Etter litt stretching og løping gikk vi ned ett par etasjer for å boltre oss ved bassengkanten en liten time. Siden jeg aldri får nok av vann og fant ut at vi hadde badekar på hotelrommet ble det kanskje en halv kveld oppi der og. . Jeg skulle på nattvakt, så det ble middag på Hard Rock Café før den tid. KOS KOS KOS. Det beste med det stedet (bortsett fra nachoses og strawberry-drinkene) er uten tvil musikken og skjermene som viser videoer rundt om i lokalet. Hvorfor ser ikke skolekantina mi slik ut?

    Uansett så ble det en superkoslig helg med Maso i byen, jentehelg slår sjeldent feil!




  • 0



  • 0

    Tilbake i Oslo. Jeg husker knapt hva søvn er, men jeg har en følelse av at madrassen ved siden av meg snart skal minne meg på det. Imorgen starter skolen igjen, og jeg gleder meg supermye til å se igjen alle folkene. Etter hva jeg har forstått er det også nå eksamenshelvette starter ut, og kanskje det er pugging til det jeg burde brukt påskeferien til. Det ble mer revyøving, øytur, solskinn og jacuzzi enn Cubase-håndtering, men det er vel sånn det skal være i påsken. Nett nå sitter jeg i vinduskarmen og blogger, rett og slett fordi jeg alltid har hatt lyst til å gjøre det, men aldri tatt meg tid. Det er så chill. Å bare sitte der i det store vinduet og se gjennom gardinstoffet på bakgården her. Det er fint her i leiligheten, virkelig fint. Men i morgen er den ikke min lengre, da skal jeg flytte. Sammen med to av mine beste venner i klassen. Åh som jeg gleder meg. Flyttebilen kommer i morgen ettermiddag, så nå står alt av eiendelene mine pakket og klart ved døra. Måtte også rive ned min fine "Wall of Dreams". Innså etterhvert som jeg reiv ned bildene og tekstene at jeg på en eller annen måte hadde oppnådd det meste som hang der som inspirasjon. Litt deilig, og litt trist å ta den ned. Men kjenner jeg megselv rett dukker det fort opp en ny en på mitt nye soverom. De eneste tre møblene som skal ut herfra er senga mi, prinsessekommoden og det homofile skapet. Mulig jeg faktisk arrangerer bålfeiring for det, men spørs om jeg ikke heller løper bort (de 2 minuttene det er) til den nye leiligheten og starter mitt nye liv der istedenfor å dvele med restene herfra.



    Kommer til å savne rommet mitt jeg. Sengekroken, Wall of Dreams og ikke minst vinduskarmen. Min fine vinduskarm.

  • 3



    Noen ganger går det rett og slett utrolig opp for meg at vår tilstedeværesle her er midlertidig. Livet på jorden, i den kroppen du mater og bruker nå, det kommer til å ta slutt. Spørsmålet om hva som skjer etter kommer kanskje aldri til å bli svart. Spørsmålet om Gud, Jesus og himmelen kom vel fordi vi trengte noe å tro på. Noe å føle oss trygge på. Jeg gjør ikke det. Døden er rett og slett den ene tingen de voksne plutselig ikke hadde svaret på når man var liten og lurte på alt. Og når ikke engang de visste - hvem gjorde?

    Har du noengang stirra bestevennen din inn i øynene og sett ingenting? Sånn har jeg lett for å gjøre. Det er bare nok ett menneske. Ett som er like midlertidig som deg. Skinn, bein og blod som på en eller annen merkelig måte har en mening. Men hva er den? Hva er vi? Hvorfor er vi her? Jeg sliter så sykt med å forstå. Det å føle at man ikke er verdt en dritt blant folkene rundt seg har jeg følt på. Det er ikke hva jeg snakker om. Jeg har utrolig flotte mennesker rundt meg hver eneste dag, både venner og familie - men de er også bare folk. Vanlige mennesker. Og iblant føler jeg meg vanvittig alene midt i mengden av dem. En dag er de borte, det samme er jeg. Og hva skjer da? Er vi alene igjen? Igjen. Om det så skulle stemme - hvor var vi før? Hvem var vi, hva var vi? For akkurat nå føler jeg meg bare som stemmen i mitt egen hode. Vi sier "meg" men "hånden min" som om den var en gjennstand. Hvem er så denne "jeg"? Og hva i helvette gjør jeg her?

    Vet ikke om det var en mening i dette heller. Hjernen holdt bare på å eksplodere. Om du noensinne føler at livet ditt er nok en standard rutine som du "skal gjennom" forstår du kanskje. For i dette øyeblikk klarer jeg ikke å se på mitt som noe annet enn en vei med diverse poster. Som ett rebusløp. Noen av postene som skole, jobb og ekteskap MÅ du innom for å samle opp nok poeng til å "vinne" på slutten, mens andre små stoppesteder kan du få bonuspoeng for. Mainstream. Alt er så forbanna planlagt, og forferdelig mainstream.

    I´m not sure I even like life.





  • 0



    Catch Me er den nyeste låta av meg brødrene Kaaby. Liker du ikke den, liker du ikke musikk, og vi liker ikke deg. ENJOY.


  • 0

    Tror ikke jeg har festa så mye på tvers av kommuner i det siste, men på lørdag var jeg plutselig innom alle naboene. Fitjar var kanskje den flaueste av dem alle, men å komme seg til Stord og Leirvik igjen var superdupermegakosemoseoverdose-fantatisk. Tror muligens mamma har rett, når hun sier at om jeg noensinne flytter hjem igjen til Vestlandet, så havner jeg på den øya. It´s kinda my paradise. Sånn utennom at de trodde Tysnes var ett grusomt sted, så tror jeg at det er de kuleste folka jeg har hengt med på lenge. Kanskje ever. (Må huske å si UNNTATT Koppang her) Herrejesus for ett bra selskap. Til tross for det som føltes som freakin´ førti minus klarte jeg å få litt varme i kroppen av alle de insane latterbrølene (not that cute, no) de fikk ut av meg. Personlig tror jeg muligens min tid med nach til syv om morgenen er over, men det er kanskje bare jernmangelen som snakker.

    Nå skal jeg uansett spille gitar. Eller piano. Heijdå.



  • 5

    Hei, jeg har ikke engang fylt 20 og jeg har gitt opp den store kjærligheten.

    Du er i samme båt, kanskje? Og kanskje er du stikk motsatt - i ett forhold med verdens beste gutt og lykkelig som en leken hundevalp. Og in that case - I hate you. Og det fine med akkurat det, er at ingen egentlig kan nekte meg å gjøre det. Jeg hater folk som står på åpen gate med tunga nedi halsen på hverandre. Jeg hater folk som står foran meg i kassa på Kiwi og hvisker søtt til hverandre. Jeg hater å se folk komme hånd i hånd og ser så forbanna nyforelska ut. Hater hater hater. Ikke fordi dere gjør noe galt, men fordi dere gjør alt det jeg ikke kan. Velkommen til mitt liv som singel.

    Som dere kanskje har fortstått, så er hat ett annet ord for satans-sjalu. Hat bruker vi for å føle oss bedre med oss selv. Det ser kanskje slik ut, men jeg kan med hånden på hjertet si at det absolutt ikke er det. Om vi er store i kjeften og roper at "jaja, dere skal sitte hjemme og se på klissefilm dere ja, håhå, skal på byen og finne meg mannekjøtt ass" og dere tenker at "jøss, savner singellivet iblant" så skal dere vite at straks vi lukker igjen døra bak oss havner vi med haka på knærne, og knærna på gulvet og hikster oss halvt i hjel. Vi har da ikke lyst å finne oss nok ett random mannebein over ett dårlig glass overprisa øl for så å dra dem med oss hjem og komme oss gjennom en vill runde etterfulgt av ett kleint "goodbye and I´ll call you" (som vi vet at aldri kommer til å skje) for så å overdrive til de grader om hvor FANTASTISK det var til våre venner-in-couple dagen etterpå. Vi ville gjort hva som helst for å heller sitte i armkroken til samme fyr dag etter dag, grodd fast i sofaen mens vi stirra på The Notebook og matet hverandre mellom ett glass rødvin og ett kyss. Hatt sex på sofaen, våknet opp i armene til samme kjærlige mann og slippe å stresse med å finne klærne sine strødd utover alt, drite i at mascaraen ikke er tilstede og føle seg komfortabel med den man er med.

    Vi er single, vi er sure, og vi er satans sjalue. Prøv å husk det neste gang du får ett stygt blikk når du kliner med typen. Vi ville gjort alt for å være akkurat deg, så ha litt medlidenhet. Men please, ikke kast oss nok ett mannebein - de har vi fått nok av. Både de og den store kjærligheten.

            
                   
    Som vanlig antar jeg at jeg må komme med en "husk å ta meg med en klype salt, jeg liker å underholde og overdrive" så folk ikke får hjerteinnfark. Takk for meg.


  • 3



    Låtene er laget i samarbeid med brødrene Kaaby.

    "Good Times" og "Marionette"
    Musikkproduksjonen er det Treven Kaaby som står bak, på bass har vi Jan Terje Kaaby, mens jeg står for tekst og melodi. Vi har sluppet begge låtene i løpet av de to siste ukene, og er for tiden i gang med vårt tredje prosjekt som vi skal i studio med nå til helgen. Håper dere liker sangene våre, det er veldig nytt for oss alle å drive med Classic Rock, men vi har virkelig falt for sjangeren alle man. Om dere vil følge mer med på hva som skjer bak i kulissene kan dere sjekke ut musikksiden min (her), eller følge meg på facebook (her).




  • 0




    Nettothoughts på blogg.no fortsetter, men nå har jeg fått opp en egen hjemmeside der det kun går i musikk. Her kan du lese hvem jeg er, hva jeg driver med, hva vi gjør på skolen, og såklart alt om musikken min samt høre på låtene. Under NEWS finner du selve bloggen på hjemmesiden, som blir oppdatert jevnlig om hva som foregår i kulissene. Håper dere vil følge meg videre på min nye page!

    Den nye hjemmesiden min finner du her!

  • 0

    Idag har vi vært i studio og lagt på vokal til "Good Times". Har hatt sangen på hjernen siden starten av vinterferien, da jeg hørte den for første gang. Har stor tro på at det er grunnen til at jeg mista konsentrasjonen og gikk på trynet i skibakken forrige onsdag . . Når miksen er ferdig blir det sikkert ekstra ille, men det er egentlig helt greit. Since, I´m kinda in love with it. Legger ut når produksjonen er ferdig, gleder meg!



  • 0

    Det har skjedd mye siden sist. Blant annet har jeg vært hjemme, på ferie, og kommet hjem igjen.

    Skal ikke si at det ikke var koslig å komme seg hjem, klemme litt på familiemedlemmer, Prince Silvian og Sarapus, men det holder faktisk med ett par dager. Så er det nok, og jeg lengter hjem. Sandvoll er fint det, men når man først har flyttet for seg selv er det virkelig helt grusomt å plutselig skulle dele tak med foreldre som alltid vil se på deg som en treåring og en søster som alltid vil oppføre seg som en. Jeg er fortsatt utrolig glad i dem, men jeg er enda mer glad i dem når jeg er i Oslo. Det er lettere å elske noen på avstand.

    Så på fredag stakk jeg av til Bærgen, hvor min kjære Koppang nå holder hus. Eller vinduskarm, om du vil. Man måtte ta noe som heter "bybanen" for å komme til henne, så det sier seg kanskje selv av vimsa her måtte bli plukka opp i sentrum? Utrolig bra at jeg har mer kontroll på Oslo enn lille Bergen. - Til min store glede (og surprise) klarte jeg i det minste å finne veien tilbake til togstasjonen alene i går. Uansett, Bergen var superkos! Møtte randoms og mindre randoms, og Koppang viste rundt i byen både by day and night. Ble ett par pils for gamle dagers skyld, og det ble fest og dårlig biljardspill på Finnigens etter en lang kveld løpendes rundt på bryggen.



    Already miss u, bby ♥

    Etter ett par supre timer og en grændis med Koppang måtte jeg ut på reise igjen. Denne gangen helt hjem. Syv timer på tog er liksom ikke det beste i verden når man har løpt rundt i byen halve natta, men på en eller annen måte fikk jeg det til å gå rundt. Det hadde nok gått fint og, om jeg ikke bestemte meg for å gå rett på konsert fra togstasjonen. Var noen flinke folk som skulle opptre på Skuret 15 min etter min ankomst, og da var det jo lite annet å gjøre enn å ta en titt. Var til og med så helig å fikk hilse på vokalisten i Stillephonema, og DA var kvelden egentlig komplett. Så jeg shotta to svære glass med vann (ja, vann!) før jeg dro den sløve ræva mi til sengs. Herregud, tror aldri det har vært så digg å sove. Tenkte å fortsette på samme måte utover dagen, såklart med ett par episoder av SATC snurrendes.


  • 2

    Siden jeg er så "fan" av Valentines Day, bestemte jeg meg likegodt å tilbringe den sammen med single amazinge venner, supersmash og one big bottle of vodka. Det ble rett og slett en seirende kveld på alle mulige måter, og de fleste av oss fikk til og med ett lite valentineskyss på truten (da vi lekte flasketuten, I might add). Løp rundt i byen til klokka fem, da smalt hodet på puta. Nok kjærlighet for denne gang. Og til dere som forguder 14.februar: Syns dere virkelig at det er så forbanna kult at din kjære trenger å få beskjed fra samfunnet om at IDAG skal man elske hverandre litt ekstra? Jeg syns liksom at om man bryr seg om noen, så burde man klare å vite (for ikke å si HUSKE) å minne hverandre på det på disse andre dødelige dagene også.

    Når det er sagt, så fikk jeg faktsik verdens søteste Valentines"kort" da. Så jeg måtte liksom smile litt likevell. Selv om jeg fortsatt hater konseptet.







    Nå har jeg tatt buss og vært hangover siden jeg sto opp, fra Oslo til Vestlandet. Ligger endelig på sofaen med mamma, pappa og Sarapus, og oppe venter prinsen min. Så nå blir det pizza og kosemoseoverdose på meg og Silvian. Feirer litt sånn klissklass idag vi, siden vi ikke er så fan av dette mainstreame. God natt!

  • 2





  • 0



    . . you gotta get up and try, and try, and try.

  • 2

    Har uheldigvis utviklet en innebygd alarm, som gjør at jeg alltid våkner 09:15. ALLTID. Vi snakker hver. jævla. Dag. Dette er jo allerede sykt upraktisk, med tanke på at skolen min starter nine sharp. - Enda værre blir det av at når jeg har fri (som idag) hadde det vært ufattelig digg å faktisk kunne ta igjen litt allerede tapt søvn. Men neida. Jeg har ikke møte før 13:20 idag, men 09:15 begynte hjernen å stresse. WHY. Jeg har da absolutt ingenting jeg skal ha gjort før i ettermiddag!





  • 0



    God morgen! Chiller med "Hey ya" og gjør straks ett tappert forsøk på å stå opp ordentlig. Har fått tatt en laang dusj og sitter med kaffen i hendene as we speak. Blir studio i kveld, så får vi se om det ikke blir noe orden på denne ræppen snart. Gleder meg så sykt til å høre hvordan det blir. Hah, snakk om å prøve seg på en sjanger utenfor komfortsona! Men nå har det vært singer/songwriter, pop, rock, swing, jazz og til og med litt country på repetoaret - så hvorfor ikke. Legger såklart ut resultatet når alt er ferdig!

  • 0

    Jeg vet ikke med deg, men jeg er såpass heldig at jeg bor akkurat fem meter fra en Kiwi-butikk. Det er veldig fint. Spesielt på "søndager" hvor man våkner opp i bakrus og ikke klarer å tenke på annet enn cola. Cola, cola, cola. Så jeg gikk til Kiwi, og kjøpte cola. På vei ut butikkdøra innser jeg at noe helt forbanna viktig mangler i hånda mi. Keys. Tankene flyr veggimellom og jeg tafser vilt over hele meg for å sjekke om jeg ikke har klart å feste dem ett eller annet sært sted (som vi jenter ofte gjør), men nada. Absolutt ingenting. Nøklene ligger inne på nattbordet, og jeg står utenfor med bedhead, solbriller, en kald hettegenser, enda kaldere cola i fuckings minusgrader klokka ti om morgenen. WHYYYYYYYY?!?!! Det hele toppa seg da jeg ringte låseansvarlige, og fyren skulle ha 2500 spenn for å komme ned å åpne døra for meg. Ja. Såeh. Jeg ble ståendes ute en stund, for å si det sånn.

    I motsettning til humøret mitt, så er rommet mitt som vanlig lyst som faen. For å putte det litt på kanten, this is how I feel in here:



    Have a nice day.




  • 1



    For en gangs skyld har jeg sovet dritgodt, og dritmye. Det å våkne opp og faktisk ha tid til å ligge der og strekke seg i timesvis er bare helt ubeskrivelig digg. Nå har jeg glodd på X antall episoder av Carrie Bradshaw with friends, og mere skal det bli. Fredag, fredag, fredag ♥ Gotta love it! 

  • 0

    Jeg hadde sånn verdens kuleste drøm inatt. Eller, den ble kul. Sånn etterhvert. For i starten så bare løp jeg rundt i "Oslo" der Akerelva plutselig var blitt tjue ganger så stor, med en gigantisk flott bro over til den andre siden. Det var skog overalt, men midt blant alle trærne fant jeg ett stort skilt det sto Markveien på. Og jeg løp og løp og løp, bare at plutselig var jeg GRAVID, så jeg kunne ikke løpe mer, og fant egentlig aldri veien hjem. Dafuq. Dette var ikke den kule delen, for å si det sånn.

    Etterpå var jeg og en long forgotten friend med på ett talentshow i hjemkommunen min. Der hang det massevis av store høye scenetepper rundt i rommet, tau man kunne klatre i, og jeg og venninna mi løp rundt i disse store, glittrende, oransje (?!!) kjolene våre, og kastet oss i tauene på en helt patetisk grasiøs måte. Had to be a dream. Føltes iblant som om jeg kunne fly. Drømmeland er seriøst det beste stedet i verden. Etter vi var ferdig med å slenge oss rundt kom det noen folk bort å ville snakke med oss. Eldre menn. Etterhvert skumle menn. Jo mer de snakka, jo mer forsto jeg og venninna mi at de ikke kom til å la oss forlate den store salen som nå hadde tømt seg. Ikke spør meg hvorfor, men plutselig hadde jeg en glovarm mikrofon i hendene, som vi fant ut at vi skulle drepe dem med for å komme oss løs. Hello crazyness. Det værste var at jeg er ganske sikker på at Mr. Big fra Sex and the City var sjefen for kidnapperne . .



    Noen trenger litt ekstra søvn, I think.

  • 0

    Kan ikke fatte og forstå at det bare er en måned siden vel, ja - i fjor! For en gangs skyld har tiden gått ufattelig sakte, for det har skjedd så sinnsykt mye siden jeg kom tilbake til byen fra juleferie. Skal ikke ramse opp alt her, det bare slo meg at det kun har gått tretti dager, og jeg føler allerede at vi har vært i 2013 i en hel evighet. Har alltid trodd at tiden flyr når man har det moro, guess I was wrong.



    Jeg sitter forresten i studio og lager . . rap. Forstår ikke hvordan jeg havner i slike situasjoner.

  • 2

    Har på de siste fem dagene levd det glade konsertlivet, sånn mellom slagene av miksing og mastring. Man ble liksom ikke stiv nok i ryggen av å sitte dag ut og dag inn foran skjermen og fortvilet skru på alle effektene man kunne finne i Cubase. Så å headbange til Pigeon Lake etterfulgt av øl, øl, mere øl og ekstrakonsert dagen derpå måtte liksom til for å virkelig sikre seg at nakken var totalt utav ledd.

    Idag var jeg i studio med klassens rÆpper og la inn ekle østlandske vokaler på sangen hans. Vet ikke helt om "du høres helt ut som om du kommer fra Bærum!" skal tas som ett kompliment eller slag i panna, men de døde i det minste ikke av latteranfall. Så hvem vet? Kanskje det finnes håp for å gjøre meg forstått i denne dialekt-forlatte byen også. Etter studio ble jeg dratt på konsert med en helt ekte Blæruming, for å se på ett band - fra Bærum. Holy macaroni. Du har sikkert hørt om Kid Astray, og om du tenker "Hmm, no, not rly" så tar du å søker in "The Mess" på spotifyen din, så skal jeg love deg at tvilen blir til "Aaah, THAT ONE YES" ganske fort. Var helt patetisk hvor god stemning det var, kunne bare se at bandet koste ræva av seg, og siden musikken var så awesome - koste jeg igrunn ræva ganske av meg selv.



    Forresten har jeg blitt hipster. WHATTUP.

  • 0

    Tror idag er første dagen på hele Noroff at jeg faktisk gikk hjem fra skolen mens det enda var lyst ute. Om det er utrolig epic eller ufattelig trist kan være opp til hver enkelt. . Satt til stengetid igår og miksa som en gal forsker som leker med syrene sine, og ble omtrent like fjern i hodet som om jeg skulle ha røyka greiene. S E R I Ø S T. Det burde være ulovlig å ha fri tilgang til mikseren på Cubase så mange timer i døgnet, hva med å begrense det? Hello? Leverte oppgave, kom meg i seng før tolv . . og klokka ett bestemte jeg meg for at miksen virkelig ikke var bra nok. Da var det bare å stå opp, løpe ned til Chris, så ble det pilsing og miksing til klokka fire. Sov fire timer. Leverte nye miksen. Fortsatt ikke fornøyd. Miksa til . . nå.

    Så faktisk så bedriten sliten ut på veien hjem at ikke engang langeren på hjørnet gadd å plystre på meg. Kvinneligheten min døde nettopp. Dusj. Bye.

  • 2

    Idag er jeg sliten. Sånn sliten at jeg ligger på gulvet i studio og prøver å ikke bevege for mye på hodet, fordi nakken min dreper meg. Sånn sliten at jeg ikke gadd å ta på meg BH fordi bare tanken gjorde vondt. Sånn sliten at jeg ser tåke og stjerner. Sånn sliten at jeg skal dra meg hjem nå å få ett par timers søvn før jeg skal stå opp og bli enda mer sliten iløpet av morgendagen. Siste innspurt før innleveirng av låta. ÆÆH, seriøst, hva gjør jeg på en produksjonlinje?!







    ZZzzzz.

  • 0



    Hello. Idag har jeg løpt rundt i Oslo sammen med Flippo og prøvd å rappe med meg noe fra salgshelvette. Ingenting sier "God Jul og Godt Nyttår" bedre enn når man kommer inn i en endevendt GinaTricot der hyllene er robba, ett par hvite singletter henger på halv åtte og salgslapper med restene av det som en gang var ett plagg ligger slengt over hele gulvet. *Puster*. Uansett. Nå har jeg liksom kjempedårlig tid, fordi jeg skal på vors hos naboen. Så egentlig er det no stress, for alle andre må hente meg først. TIHI. Neimenja. Gotta go. Åsså må dere btw legge merke til min NYDELIGE nye shorte. Fordi jeg elsker den, så forventer jeg såklart at alle andre føler akkurat det samme om den.

    P-p-pÆrtY.

  • 0



    Dette er meg idag. Dette er egentlig meg forrige fredag og. Igrunn er det slik de fleste fredager tilbringes. Meg, senga og trettiåtte episoder av en eller annen serie som jeg lever meg sånn inn i at når mobilen piper er det som å våkne opp av en drøm. Uken gikk kjempefort, til tross for at jeg ikke har hatt noe særlig med internett å skryte av her hjemme. Noe som resulterte i den nye låta mi, som plutselig ble til den nye skoleoppgaven min som skal leveres den 30. januar. Funny how shit changes. Onsdag var det studio og Cubase-party, som endte i Dinsey-nach, som endte i overnatting som resulterte i en stk sliten gjeng som halvsov seg fra Tveita til skolen på t-banen i går. Herre. Jeg er blitt for gammel for døgning.

  • 2

    Hvor mange ganger har du egentlig sagt det høyt og virkelig ment det? Hvor mange ganger har du blitt knust i bakken dagen etter du trodde du var det? Hvor mange ganger har du løyet og sagt at det var slik? Hvor mange ganger har du virkelig trodd at du mente det, men senere innsett at det ikke var noe mer enn in the heat of the moment? "Happiness is not a destination, it´s a way of life". Det skal jeg ikke si meg helt imot heller, men på en måte så håper jeg jo at det også er litt feil i det. For jeg vil at endestasjoen skal være lykkelig. Men jeg vil også ha de lykkelige øyeblikkene innimellom de to stoppstedene. 




  • 0




    Sitter atm i ett mørklagt klasserom og prøver å fikse opp i alt rotet jeg har spilt inn i Cubase. Min lille pianolåt med enkel vokal ble plutselig til flerstemt orkester med trestemt kor. No idea how that happened. Men uansett må jeg fikse det, og sikkert re-write lyricsene mine fem millioner ganger før onsdag. Er ikke bare-bare å vise frem babyen sin til en som har drevet med tekstskriving (les: slakting) i over tretti år, men hadde ett lite håp om å ikke feige helt ut likevell.

    Siden jeg har startet mitt nye og bedre liv (etter helga) tenkte jeg å nevne at jeg hadde salatblader til frokost. *Bloggetibloggblogg*.


  • 0



    Jeg bare kjente meg så jævli igjen. Maybe you do too. Uansett, jeg tror alle har godt av å se den og få seg en liten tankevekker. Lover at slutten kommer til å få deg til å smile, selv om den kanskje ikke er akkurat som forventet.

  • 1

    De siste to dagene har jeg drukket som jeg var fjorten, og sett ut som jeg var førti. Idag har jeg aget ett par år til, og fant ut at jeg ser ut som noe mellom 58 og 64. That beautiful face. Jeg bare har ett tips jeg, om du ikke har planlagt å gå ut, ikke ombestem deg atten minutter før du skal være ett sted. Og om du først har vært ute en kveld, ikke gå ut den neste. Jeg havna på Deli med en stk "mildt berusa" venninne som spiste kyllingvinger og ropte etter toalett, mens jeg prøvde å dra henne videre for å finne folka - som vi ALLTID mister. Kanskje det er på tide å ta ett hint der . . 

    Nå skal jeg vertfall ligge i dusjen og spise tortilla-chips resten av dagen, and it´s gonna be amazing. Shallabais.



  • 1



    "Noen ganger tar jeg megselv i å savne deg. Savne deg så mye at det gjør fysisk vondt. Jeg tenker på deg når jeg fryser. Vi pleide å sove med vinduet på vidt gap selv på kaldeste vinteren. Du varmet meg alltid, der du lå tett inntil og holdt rundt meg. Jeg har prøvd å la være. La være å la tankene vandre tilbake til deg, tilbake til oss. En dag sitter jeg kanskje og leser dette med en liten latter, kanskje tørker jeg bort en liten glemt tåre, og kanskje leser jeg det med ett sukk over hvor patetisk jeg den gang var. Jeg er ung. Jeg er elsket. Jeg er vakker. Tre ting jeg må prøve å forstå. Ta til meg. Tro. Jeg er ambisiøs, bitchy og drømmende. Tre ting jeg vet. Men én ting jeg verken forstår, tar til meg, eller klarer å tro, er at du forlot meg.

    - Jeg bare vet at jeg burde.
    "

  • 0

    Har nett fullført min tre-timers skoledag som på en eller annen måte plutselig ble til en tolv-timers. How? Cubase. Cubase, Cubase, Cubase. Om det ikke hadde vært for at de arrangerer fest som inneholder øl neste uke tror jeg kanskje jeg hadde kasta hele dritten ut vinduet. Folk som påstår de har vondt i hodet vet faen ikke hva hodepine er for´no med mindre de har sittet halve dagen og miksa og spilt av samme låt, om og om og om og om igjen . . Tre uker på den måten kan føre til uhelbredelig migrene.

    Nå er jeg så forbanna sliten at jeg har blitt allergisk mot jeans, mennesker og Cubase helt på ekte. Derfor skal jeg bruke resten av kvelden på å sitte alene med andres musikk på øra i ingenting annet enn fødselsdrakten i ren protest mot stress. Ha en fortreffelig kveld.





  • 0



  • 0





    Topp/GinaTricot, Skirt/Bikbok, Bag/Gift

  • 0



    Seriøst. Hver søndag. Det slår liksom aldri feil. Men er som regel verdt det. Det var det absolutt i går. Bursdagsfeiring for Heidi, og flinke meg tok bare med "nødvendige" mengder alkohyl. Gjetteleker, kortspill, latter, prat og musikk med supre folk, og etterhvert som øl og vin fant veien til munnen ble også stemningen løftet steg for steg. Da noen dro frem en spennende sak ingen av oss tåler spesielt bra, smalt det som vanlig, og det ble hopping i senga med hæla i taket og Def Leppard på full gutte. LOVE LOVE LOVE. Herregud for enn fin gjeng, var virkelig verdt å dra til Oslo ett par dager før planlagt for dem. Nå skal jeg dusje, ta utpakkingen (som jeg fortsetter å utsette) og ikke minst dusje. DUSJE DUSJE DUSJE.

    Dette blir en sløv dag.



  • 0




    Inatt var virkelig helt fantastisk. ENDELIG klarte jeg å sove. Det tok en halv døgning, en elleve timers buss, tog og båt-tur på kryss av Norge, utallige episoder med One Tree Hill, fem kapittel fra "Den digitale festning" og en stk svett treningsøkt. Men da var denne tutta ferdig, og øynene klarte endelig å gli igjen. Jeg sov i rundt tolv timer, og det var bare helt hærlig å våkne opp uthvilt for en gangs skyld. Nå er det god frokost beståendes av havregryn, banan og skogsbæryoghurt (nam), så er det neste treningsrunde. Fin start på dagen ♥

  • 0

    Nett nå sitter jeg i fjorten minusgrader, selv om ovnen jobber iherdisk med å få romtemperaturen opp til tredve. Har varma alle klærne mine på den, og nå står dyna for tur. Vet ikke helt om det er sånt som tar fyr, men det finner vi jo fort utav - hehe. Har også tent en million stearinlys og holder på å lage varm kveldsmat, så håper det blir varmegrader her om ikke så altfor lenge!

    Har med andre ord funnet veien tilbake til leiligheten min, og er veldig fornøyd med at turen gikk så fint som den gikk til tross for mine knappe tre timer med søvn i natt. Soving på reis er heller ikke noe jeg er kjent for, så begynner å bli bra sliten i hodet nå. Tenker det blir kveldsmat på senga med en tv-serie eller to, før jeg skal prøve å ta en forsåvidt tidlig kveld (for meg). Utsetter det siste av utpakking til i morgen formiddag, og på kvelden blir det tur til Heidi for å feire bursdag. Wuhu!





    It´s good to be home ♥ Kaldt - men veldig godt.

  • 2

    "Jeg vil bruke dette innlegget til å gi andre en tankevekker. Jeg tror det er utrolig mange der ute som har vært like godtroende som meg. Ikke vær naiv, jeg lover; Du kommer til å få deg en stor smell en gang om du tror godt om alle. De menneskene som har vist at de ikke har respekt for deg, er det bare å kvitte seg med synes jeg! Sjansen for at de skuffer deg igjen er stor." Resten av innlegget finner du her.

    På mange måter kjenner jeg meg igjen i dette som June skriver. Hun var naiv, hun stolte på folk - hun trodde det var noe godt i alle. Sannheten er nok at det kanskje er det, men de er ikke alle som klarer å finne det gode i seg. Hun skriver om å holde på hemmeligheter. Vennskap. Trust. Ting som har gått i grus på grunn av knuste løfter. Og hvem har ikke opplevd noe av dette? Jeg har selv hatt flere venner som gang på gang på gang har såret meg med handlingene sine, som gang på gang på gang har sett meg rett inn i øynene og fortalt løgner. Jeg har gitt så mange sjanser, og sakt til megselv at "det blir bedre, h*n kan forandre seg". Men nei. Svaret er nei. Den forandringen jeg hver gang trodde var kommet, var bare vedkomnes nye forsøk på å få meg til å stole på h*n. Og straks tilliten var på plass, og jeg begynte å føle meg trygg - ett nytt spark under beltestedet. Hver. Jævla. Gang. Det er så ufattelig trist at vennskap som har vært gjennom så mye, skal ødlegges av så lite. Så lite som én løgn. Men tingen er at vi ofte starter i det små, og så baller det på. Som en snøball i nedoverbakke. Det vokser og vokser, og til slutt havner den kolosale snøkulen med en eksplosjon nederst i bakken, og hvitt, løgner og bedrag spres i hytt og pine - alt kommer frem.

    Jeg vet av erfaring at det er hardt å kutte ut venner som man så gjerne vil ha i livet sitt. Men sannheten er at ikke alle er verdige å være der. Ta vare på de som faktisk fortjener det, luk ut de som ikke behandler deg med respekt, og gjør plass for nye vennskap til å blomstre. Sometimes good things fall apart, so that better things can fall together.



    Og sist men ikke minst: Jeg har innsett at minnene ikke kommer til å forsvinne, selv om personene kanskje gjør det. Og det tror jeg er fint. For i de øyeblikkene var de kanskje ekte. Og selv om du ikke lengre har personen du skapte dem med i livet ditt, er det lov å tenkte tilbake og smile ved tanken på de fine stundene dere hadde. Memories don´t disappear.





  • 0



    Godt å minne seg selv på iblant.

  • Stikkord:
    1

    Om ett par små timer . . Tilbake til byen, leiligheten, skolen, og ikke minst folka! Det har vært veldig fint å være hjemme nå i ferien, men kjenner jeg er klar for å ta tak i neste oppgave på Noroff, og virkelig lage noe bra. Kommer til å savne å ha tilgang på Th, Koppang, familien og dyra hele tiden, men forhåpentligvis blir det ikke så altfor lenge til vi sees igjen. I mellomtiden skal jeg kose meg med livet mitt i Oslo. Blir så bra å være tilbake ♥

  • 4









    Vi har ett foreløpig litt sånn elsk-hat forhold, men tror det havner på førstnevnte ganske snart. Må bare bli vant til at de er litt mer mann enn hva jeg vanligvis pleier å valse rundt i. Fikk disse av mamma, og hun fikk en pizzasnurr av meg. Antar det er en godkjent deal?

  • 0

    Og med ett nytt år ser også folk nye muligheter. Hvite blanke ark som vi skal fargelegge på akkurat den måten vi selv ønsker. Det neste kapittelet starter som regel ut som alle de andre før det; nå blir ting bra. Og om sant skal sies, så setter vi vel egentlig litt for høye forventninger til oss selv. Såklart, vi kan greie det meste - spørsmålet er om vi gidder. Å planlegge ett helt år på én dag er ikke bare-bare, og jeg er egentlig helt with peace med at fargetusjene mine heller lager nye opplevelser på veien, istedenfor at jeg skal forhåndsbestemme alt. For innrøm det eller ei, ingenting blir akkurat som planlagt. And that´s the best thing about life. Surprises.

    Det sies at du kan få ett hint om hvordan det nye året kommer til å bli, utifra hvordan du tilbringer det siste minuttet i året som var. Og om det stemmer, har jeg absolutt ingenting å bekymre meg for. Da lover dette året god stemning, fantastiske venner og massevis av fyrverkeri! Jeg gleder meg til å se hva jeg har i vente ♥



    Cheers!

    - Nettothoughts


  • 0



    Musikkvideoen til Lucy som jeg la ut igår!

  • 1

    Tenkte denne kunne trekke litt i smilebåndene til alle dere som er rammet av samme "sykdom" som meg idag. God hangover og happy new year!

  • Stikkord:
    0

    AND HOLY FLYING FUCK SÅ FANTASTISK BRA DET SKAL BLI!

    I år som i fjor tar jeg turen over fjorden for å svinge meg inn i det nye året sammen med verdens beste chica. Koppang ♥ Det er kanskje tohundre år siden jeg nevnte henne sist på bloggen, men det er ca så lenge vi har vært borte fra hverandre også. Heldigvis skal vi fikse litt på den statestikken i morgen. Innså her om dagen at det er fuckings fem år siden jeg møtte denne tøtta. FEM ÅR. Herregud, we´re so old. Den gangen var vi bare små førstefiser på femten. Nå er vi liksom . . voksne. Or at least we kinda should be. I morgen skal jeg vertfall være litt begge deler. Vi skal være litt begge deler. And it´s gonna be fucking legendDARY.



    Kisses!

  • 3



    Denne kommer nok alltid til å ta meg tilbake til 2010.

  • 1

    Så ble det jul i år og da. Men det fikk jeg ikke sagt, siden vi ikke har internett. Så denne kvelden har jeg brukt til å snylte på TH sitt. What are friends for? Jeg antar at resten av verden er ute og feirer 2.juledag med tre flasker sprit og fire forskjellige tunger, og jeg ville bare stikke innom og si at jeg hater dere. Hater. Jeg skal på jobb i morgen, og da skal jeg heller ta å like dere litt når dere kommer innom for å bytte inn alle julegavene ders i årets værste bakrus. Nå skal jeg være litt sosial med TH før jeg . . ja. Drar hjem og prøver å få meg ett liv utenom internett. Like that´s gonna happen.

    Pynta forresten Sara til Jul. God stemning.



    Sånn ellers, god jul da! Jeg vil tilbake til Oslo.

  • 1



  • 1



    Sometimes you don´t even notice.

  • 2



    Jeg og littlesiss har kokkelert på kjøkkenet. Som vil si at hun gjorde ting, mens jeg sølte perlesukker og egg overalt. Jaja. SPARKS.

  • 0

    Etter tre timer med snorking ringte alarmen fire ganger for å få meg opp på beina og bort til skolebenken. Visniiing. På vei utav senga fant jeg ut at jeg faktisk var død. Sånn seriøst død. Som i verdens-mest-slitne-person-ever. Så da bestemte jeg meg for å takke ja til tilbudet om skyss fra Sverige til vestlandet, og dicha hele kvelden som jeg selv hadde vært med på å pushe folk til å gå på hele uka. Classy. Så det var å hive fire julekjoler og elleve par sko oppi en bag og løpe til Torggata. Ble sinnsykt imponert over hva folk har fått laget de siste tre ukene, og var så snill at jeg stjal alle eksamenslåtene fra serveren slik at jeg hadde noe å høre på i bilen på vei hjem. - Og godt var det, for turen som skulle ta seks timer, tok plutselig ti. Kolonnekjøring og snøstorm ♥ Var som vanlig (for sensitive lille meg) supertrist å si farvell til folka før ferie, men jeg gråt vertfall ikke da. Er ikke helt jente. Nå skal jeg heller legge meg ned å grine som en unge, fordi jeg ikke er på avsluttningsfest med den beste gjengen. Håper de koser seg da. Litt. Ikke for mye. Ikke at det er lett å få til uten meg heller da. Men det tar vi igjen på nyåret. Nå er det natt!



    Bildefokusen kan beskrive hvordan jeg ser verden atm.


  • 5

    Som nevnt har jeg vært med på filmprosjektet til søte Heidi i eksamensperioden vår. Hun har laget en eksperimentellfilm som heter "Utpust". Det er en film som varer i akkurat ett minutt, og på det minuttet opplever man . . vel, mye. Personlig ble jeg kjempeglad da jeg ble spurt om å være med i prosjektet, fordi jeg kjente meg så utrolig igjen i handlingen. Den stressende delen i starten er slik det var for meg i starten av oppholdet mitt i Oslo. Angst. Stress. Fanget. Og jeg visste ikke engang hvordan. Helt i orden er det vel heller ikke enda, men det har kommet seg. Det er bedre dager innimellom. Og en dag kan jeg nok gi slipp på det og føle på den friheten som kommer frem i siste del. Heidi er en utrolig flink jente, og jeg er superheldig som fikk være med på en av hennes filmer. Se den og si hva du synes!

  • Stikkord:
    1

    . . under senga. Samt burgerbager fra Bislett, undertøy fra forrige århundre og hybelkaniner på dobbel størrelse av Prince Silvian.

    Kanskje jevn opprydding ikke er min sterke side, men det skal sies at jeg gjør det ordentlig når jeg først er igang. Så nå kan man versegod sleike gulvet under senga mi, uten å ende opp med så mye som ett støvfnugg på tunga. TADA, I´m not completly useless. Har også brukt dagen på å vandre rundt i sinne for at jeg ikke får vokalene på låta til å høres ut som jeg vil, fordi roomies har stukket av med middagen min, og fordi jeg faktisk må dra fram kofferten og stappe ting oppi den snart. Reiser hjem på fredag (?), samme dag som eksamensoppgaven skal leveres, så det blir skole - visning - parkeringsplass - evigvarende kjøretur.

    Idag har vært en sånn ekkel, men hærlig dag. En sånn dag der man bor i joggebuksa og bare ligger og ruller i senga uten å bry seg om hvor støgg og ekkel og svett man ser ut. Også kalt søndag. Men siden vi tok fridagen vår idag ble det liksom bare sånn. Nå skal jeg hive på enda en klesvask, hive megselv på vask, og kanskje vaske enda mer på rommet. Fatter ikke hvorfor folk gleder seg til jul. Handler bare om å stappe i seg mest mulig pinnekjøtt, løpe svett rundt å kjøpe overpiza gaver "på salg" og å vaske til krampa tar enn. What´s the point.



    True. Fucking. Story.
    Dette er hvor vi har havna.