♥ Netto - There are no angels in human form

Nosejob: Rett eller buet?

I dag var jeg på Christiania Park og shoppet meg ny nese. Det høres så galt ut at jeg har vridd meg i søvn de siste par nettene. Hvem i helvette betaler på ti-tusenlapper for å fjerne deler av hodeskallen. Riv ruskende crazy, men så har jeg jo ikke påstått at jeg er normal. Det som derriomt er ganske normalt, er tydeligvis nettopp dette med nosejobs. Det er vel heller det at svært få snakker høyere om det enn på en anonym konto på kvinneguiden. Jeg husker mitt første "møte" med nesen min som om det var i går. En av mine beste venninner hadde feiret bursdagen sin med grillfest på verandaen. Det var kos og stas, helt til jeg fikk se bildene derfra. Jeg var under tolv år her. På ett av bildene sto jeg og strekte meg over bordet, og jeg har aldri glemt hvordan nesen min så ut i profil. Det var ikke det at noen andre sa noe, jeg bare, hatet den. Inderlig. Jeg har ikke vært fornøyd med nesen min siden, og har nektet å bli fotografert så høyre siden av ansiktet mitt vises. Jeg går alltid på høyre siden av folk, slik at de ikke skal se min "stygge" side. Det høres så teit ut, men jeg vet at det er andre der ute som sliter med akkurat det samme, og bare vit at du er ikke alene. Jeg toppa idiotskalaen for mange år siden. Å operere er noe jeg lenge har hatt lyst til, men rett og slett ikke våget å gjøre noe med før nå. Penger har selvsagt også sitt å si når man er student. Jeg tror noe av grunnen til at jeg ventet var at jeg håpet selvbildet mitt ville forandre seg. Familien ville jo selvsagt ikke at jeg skulle kaste meg ut i dette, men det vil jeg egentlig ikke si at jeg har gjort heller. Jeg ventet tross alt i over ti år.  

Klokken 09:00 tirsdag 16. desember 2014. Dette var dagen det skulle skje. Jeg hadde fått hele ti piller jeg skulle ta på forhånd, og to jeg skulle ta dagen før. Pillemissbruket + fasting + mental breakdown over hvilken dårlig idé dette sikkert var, er ikke det beste kombinasjonen jeg har vært borti. Men det endte i det minste med at jeg faktisk ikke var nervøs før jeg lå på operasjonsbordet. Martin fulgte meg til klinikken, og takk Gud for det, for jeg hadde vansker med å holde meg våken/ballansert fra sekundet vi gikk ut døra den morgenen. Om det var piller, nerver eller lite søvn er jeg ikke sikker på, men jeg er evig takknemlig for at jeg ikke måtte dra dit alene. 

Inne på kontoret vi hadde hatt konsultasjonstimen satt jeg med legen min, Lars, og diskuterte fort gjennom hva vi hadde blitt enige om at skulle bli gjort. Han vasket meg med noe som lukter som hva fjortenåringene drikker på fest, og begynte å tegne på nesa mi. "Vil du ha den rett eller buet?". Jeg visste ikke helt om det passet seg å le. Han fikk det til å høres like dagligdags ut som om han spurte om jeg ville ha grovt- eller hvetebrød fra Coop Obs. Jeg gikk for en liiten bue, men ikke så mye at jeg kommer til å se ut som en femåring. Det holder at mentaliteten fortsatt er innstillt på det nivået. Bedøvelser i form av både nesespray, tamponger og helvettesnåler inn i armen med narkosestoffer ble neste skritt, og sånn ca før jeg var ferdig med å klage på at dette ikke egentlig var så forbanna behagelig, sa en stemme "Anette, du er ferdig". 

Så nå ligger jeg på løkka og syns jævlig synn på megselv. Neida. Ærlig talt så kjenner jeg ingen smerter, men det kan være bedøvelsen som fortsatt henger igjen. Det eneste jeg har å klage på at jeg er VANVITTIG lei av å ha papirdotter dyttet så langt oppi nesa at jeg kommer til å rive ut hjernemargen når jeg skal fjerne det, og mitt venstre øyne ser litt ut som en japaner som har faila med blåsvart øyenskygge, miksa med en eller annen trist hund. 

 





ROAR



I dag har jeg lekt Tarzan, eller Katy Perry fra musikkvideoen "ROAR" om du vil. Vannet var kanskje det kaldeste jeg har vært borti noensinne, inkludert isbadinga på Glitterheimen. Da ble det steinhopping istedenfor, selv om det hadde sine mindre elegante øyeblikk. . 



 How to not get water on your boobs.com

Men selv om det var for kaldt (for meg) å bade, var det noen av oss som kom seg uti. I tillegg var det en seier i seg selv å sitte på berget og se nedover de fine fargene på elva. For ett sted! 





 

Twas Friday



Fredag kveld tente vi fyr i bålpanna og plasserte oss ute på platningen for å spise fredagskosen. Hjemmelaget vegetarpizza på meg! 

Vi er fortsatt fullt hus er, til tross for at littlesiss er borte i helga. Det er så ekstremt merkelig å plutselig ha folk rundt seg til enhver tid, når man er vant til å ha så mye privatliv. Det er mye fint med å være omringet av familie, men det merkes at jeg har bodd hjemmefra siden jeg var seksten. . I dag var egentlig planen å dra ut på stranden og spille beach-vollyball, men været stoppet oss på veien. Da var det bare å snu rundt, løpe for å binde fast trampolinen og gro fast i sofaen. En sløv dag, med andre ord, selv om jeg etter utallige timer med døsing og restlessness i senga knøyt på joggeskoa og løp til fjells i stormen. Dét kan anbefales! 

Siden denne dagen har vært såpass stillestående, har jeg vertfall fått bladd gjennom bildene fra fredagen, så her kommer de:



 



Selvinvitert middagsgjest...



 ♥

By the pool





Shopping på tom lommebok



Du vet de dagene hvor du har fått en kraftig lønning, og har valgt deg ut første og beste lørdag til å løpe rundt på butikkene og dra kortet i alle terminalene du kommer over? Iblant finner man en topp eller to, noen ganger ingenting. Ingenting som frister, når man endelig tar seg råd. Men de dagene du bare skal kikke, og ikke kjøpe, kan du være sikker på at du ikke kommer til å finne ett eneste plagg som ikke sitter som støpt. Idag hadde jeg så shoppinglykke med meg at jeg på ett punk gikk opp en hel cup-size da jeg tilfeldigvis prøvde meg en bikini på Lindex. Herregud så bittersweet! 

Vel, bikini ble det, og nå skal jeg teste den ut i jacuzzien. WUHU!  

 

 

Hvordan jeg ble vegetarianer

1. februar 2014. Dette var den første dagen i mitt nye liv uten kjøtt, og jeg har ikke angret en dag siden. 

Jeg har alltid vært en stor motstander av pels, pelsdyrfarmene og måten dyr i denne type bransje generelt blir behandlet på. Det var deler av meg som hadde lyst til å kjøpe en gård, leie en lastebil, og rett og slett bare bryte meg inn på pelsdyrfarmene by night for å stikke av med alle de stakkars sjelene som sitter der inne og plassere dem i trygghet hjemme hos meg. (Det er fortsatt lov å ta kontakt om det er andre som ikke hater planen min). Jeg har ikke vært redd for å si meningen min rundt dette emnet, og det er jeg fortsatt ikke den dag i dag. Jeg ser på deg som bruker pels, som en som støtter opp under mord. Og på samme måte kunne jo folk tenke det samme om meg, som spiste kjøtt. Og det ville jeg ikke være en del av. Det er veldig trist at man for bare ett par år siden, fikk såpass lite informasjon om hva disse stakkars dyrene faktisk går igjennom. Vi er dyr selv, og flesteparten av oss hadde vel aldri kunne tenkt seg å spise hverandre. 

Det å slutte med kjøtt er ett valg jeg ikke egentlig vil si jeg er stolt av, for jeg skulle ønske jeg sluttet både tidligere, og eventuelt kanskje aldri startet med. Det er likevel det valget hittil i livet jeg er mest fornøyd med. Jeg tjente ingenting på å støtte opp bransjen, og dyrene som måtte bøte med livet tjente ihvertfall ikke på det. Så hvem vinner egentlig? 

Det er nå rett over seks måneder siden jeg tok valget, og det har ikke vært en dag hvor jeg har tenkt tanken på å snu. Om man ikke bare vil se på de etiske grunnene til å slutte med kjøtt, se på helsen din! Nordmenn spiser skremmende mye kjøtt, og det er virkelig ikke bra for deg. Jeg har selv jernmangel og har fått beskjed om at jeg burde spise mer rødt kjøtt, men det finnes alltid alternativer. For ett år siden var jeg trøtt, sliten, lav i verdier og slet med angst. Nå, seks måneder etter jeg sluttet med kjøtt, har jeg bare fått høre at jeg virker så full av energi. Lykkelig. Og jeg merker det selv, virkelig. Om jeg så ikke smiler hele dagen, så kjenner jeg at kroppen er bedre. Energinivået, fordøyelsen, vekta og you name it. 

Vi lever i år 2014. Vi trenger ikke pels for å holde oss varme, og vi trenger ikke kjøtt for å holde oss i live. Så hvorfor skal vi absolutt fortsette å torturere dyrene for ting vi ikke har bruk for.  



 

Turn the pain into power




Somlekopp



Iblant, eller ofte, så er det veldig lett å bare bli liggende i senga til langt utpå dagen. Dette er det fine, samt likevel skumle med lange ferier. Jeg satt oppe til halv fem i natt, og har fortsatt ikke orket å dra den late ræva mi ut av senga. For hvorfor skulle jeg? Her har jeg frokost, mac og Sarapus - rett og slett alt man trenger! 



 Prettyface



 

Og ja, jeg og bamsen min har ett veldig intimt forhold. Sover sammen hver natt og greier; shit's getting serious! 

Jeg føler meg kanskje hakket mer hangover enn de fleste gjør en søndags morgen, og jeg har en mistanke om at alle timene med barnegråt i går har en liten finger med i spillet der. Uansett så skal det bli godt med en dusj og en liten styrkeøkt nå straks. Kanskje jeg skal løpe meg en tur før stormen starter og. Endelig en dag uten sol, HURRA!  

Prestnes Party



Wow. I dag har vi hatt vår årlige samling av Prestnes-slekta i hagen til tante Sunshine. Når denne siden av familien blir plassert på samme sted er det lite å si på spenninga; Det er barn, voksne, hunder og vollyballer all over the place, og det er egentlig umulig å ha kontroll på noe som helst. Det jeg har erfart med årene er at man lever lykkeligst om man bare melder seg inn i galskapen uten å stille spørsmål. Så det har jeg gjort i dag. Tre timer med grillmat, hundekos og beinhard konkurranse på vollyballbanen - for er det én ting vi Prestnesjenter ikke kan, så er det å tape! 



 

Ingen tvil om hvem de mentalt yngste er ...

Det ble - utrolig nok - ikke seier på laget mitt i år, men jeg liker å skylde på at det var minst tre små tullinger som løp rundt på banen uten å egentlig være så veldig for å hjelpe laget sitt. Jeg har sikkert en million bilder fra dagen, men tror kanskje det får bli i neste omgang. Kvelden var uansett suksess, og det blir nok flere vollyballkvelder før jeg forlater landet. (Har jeg nevnt at jeg skal flytte til Wales?) Neste kveld forlanger jeg riktignok mindre kids og større sjanse for vin til spillet. Kan forestille meg fint lite som slår Prestnesjentene med vinflaska i høyre hånda som prøver å gjøre en serve med venstre. 



LOVE! 


 

Dumme ting du gjør på fylla

Alt du ikke fikk tid til før du gikk ut. Jeg vet ikke med dere, men jeg får en helt vanvittig trang til å gjøre helt absurde ting når jeg endelig får krabbet inn døra fra byen. En av de mer nevneverdige hendelsene er kanskje gangen da jeg fant ut at jeg skulle smøre meg inn i selvbruning. Tror aldri jeg har sett mer dalmantiner ut enn da jeg våknet dagen derpå. Akkurat nå vurderer jeg å impregmere de nye skoene mine, men har en liten følelse av at nybrukte penger + giftige gasser = dårlig resultat etter så og så mange glass med Sangriiia. 

Ombestemmer deg. Du kan ha så sterke meninger du bare vil om omtrent hva som helst, og da spesielt om man liker eller hater ett annet menneske. Sjansen for at du etter fjorten halvlitere har funnet ut at creepen på førtito som sitter og blunker til deg på andre sia av baren egentlig er ganske søt er vanvittig eksisterende. Forresten så liker du Tequila også. 

Drikker mer. Neineinei, SELVSAGT er du ikke full enda. *faller over ett bord og lander på ett gammelt ektepar yoloswag*

Tror du er superstjerne. Uansett om du er fuckings Shakira, så nei, du kan faktisk ikke synge - ei heller danse - etter klokka tjuetre en lørdags kveld. (17:00 om du er student). Vi mennesker heller tross alt i oss pils og brennevin for å ikke være så forbanna tight up og ordentlige, men det betyr ikke at det er greit å gå helt GaGa etter en halvliter av den grunn. Og ja, jeg vet du tror det ser bra ut, men du ødelegger kvelden for alle de som har en promille under din egen, samt en nyanse mindre platina extensions. 

Skriver blogginnlegg du ikke husker. Jeg stopper her. 





 

Min første låt på Spotify

Og den kan du høre her. 




I
blant har man ikke lyst å innse hvor feil alt er, fordi man er redd det blir verre om man står igjen alene. 


En kvart homofil.

Jeg tror ikke det er så altfor ofte man får oppleve hardmetal-konsert og sin første gaybar på samme en og samme helg. Det har jeg gjort. Headbanging til Pigeon Lake med Wifebeater og D-Day på Skuret fredag kveld, med vors hos besteste Esp på lørdag etterfulgt av utgang på Elsker - hvor jeg kunne absolutt ALLE sangene som ble spilt. Vi konkluderte med at jeg har homofil musikksmak. Tror det samme gjelder drinker, for jeg bare klarte ikke la være å bestille en cosmo. Skal ærlig innrømme at det var mest pga glasset ser så kult ut, egentlig så er jeg mer morgan-girl. - Men det er vel ingen hemmelighet. 

I dag har jeg med andre ord vært ganske redusert, og brukt tiden klokt i sofaen med M, og venta på updates fra trommeopptakene i studio. Gleder meg helt VILT til neste låta i bandet kommer ut, og har fått ett par meldinger om at jeg ikke er den eneste!

Resten av det som er igjen av kvelden tror jeg at jeg skal bruke til å ta opp igjen tråden på the Vampire Diaries. Etter juleferien kom jeg liksom aldri i gang igjen. Men nå er det på med nakkestøtta og kosebamsen på fanget. Ha en fin siste kveld av helga, I know I will ♥



 

Xmas

<a href="http://www.bloglovin.com/blog/1486605/?claim=gvzjmy7dbfd">Follow my blog with Bloglovin</a>












Dear Santa

Ting og tang man kanskje ønsker dukker opp under juletreet i år. 


1: Tannfeens mirakler.
Jeg vet, hvem ønsker seg ett nytt utseende til jul liksom? I do. Ikke tidenes ansiktsløft, men jeg har en tann som går innover istedenfor på rekke med resten, og jeg har i alle år vært veldig klein når det kommer til å smile. Og hvem er det vel som ikke liker å smile? Jeg ønsker meg rett og slett en tannlegetime eller to, som kan fikse på dette uten at jeg må bruke togskinner i 11 måneder.

2: Festivalpass. Ingenting skriker sommer mer enn festival, og ingenting skriker festival (eller hipster) mer enn HOVE2014. Så der blir jeg å finne, julegave eller ei!

3: Freshe laken. Jeg har jo blitt stor jente og flytta ut fra min kjære mor (egentlig noe som har vart i fire år, men hvem teller. .). Sengetrekk er noe man virkelig aldri får nok av, da spesielt om man er sparsom med vasken - som meg - og helst bygger tårn av skittentøyskurven før det blir gjort noe med. 



4: HEST! Denne går virkelig aldri ut på dato. 

5: Sydentur. Både kropp og sjel skriker etter sol og varmere strøk. Nå har jeg ikke vært i syden på snart firehundre år, og jeg har faktisk glemt hva hotelliv og sandstrender er for noe. 

6: Gavekort. Blivakker, nelly, bikbok, elkjøp, ebay, younameit.com. Gavekort slår ALDRI feil, og som jente får man aldri nok av parfymer, sminkekoster, rettetenger, lipglosser etc. 

7: Puter. Jeg har ikke plass til mer klær, ikke plass til mer lysestaker (eller telys, eller hengelamper, eller faen). Men puter, kjære verden. Puter har jeg alltid plass til. Hadde jeg fått det som jeg ville hadde nok hele senga mi bare vært laget av puter. Putebein, putemadrass, putedyne, putepute og pynteputeputer. ♥♥♥ 


Jeg vil også gjerne ha hus ved havet, rånebil (med hunk sjåfør) og mitt eget vinmonopol. 


 

Here's to never growing up

Skrekk og gru. Det utenkelige har skjedd; Jeg har vokst opp til å bli en innskrumpa, mindre moro skygge av hvem jeg en gang var. Where did my fun go? Det er jo ikke det at jeg VIL være kjipe gamle tante Ordentlig, men jeg har ikke lyst å være den fjorten år gamle tøsa som flasher rumpa heller. 

Jeg vil bli tatt seriøst, men ikke på den måten at jeg må sippe te på kaffebrenneriet klokken 11 hver formiddag. Jeg vil være vågal, flørtende - men ikke på den måten at tjueåringene tror jeg bare er ute etter ett kjapt ligg etterfulgt av den verdenskjente setningen "ringer deg!" - som aldri skjer. Jeg vil være meg. Fult og helt, ikke bare halvveis, som nå. Men det er så vanskelig å hele tiden skulle holde rede på hvem og hvor man er, når tankene løper i allverdens forskjellige retninger, og man hele tiden må løpe etter og samle dem inn. 

Dette var problemer jeg trodde man var ferdige med rundt VGS, men det ser visst ut til at jeg henger litt etter. Eller er jeg tidelig ute? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er vanskelig. Vanskelig å være jente, vanskelig å være 21, vanskelig å være student, vanskelig å være ærlig, vanskelig å vite, vanskelig å være interessant. Vanskelig å være Anette. 

Faen.  

Idag skal jeg ut og være meg igjen. 





 

Saturday morning



Nå ligger jeg i senga til Monica og glor på Ellen Show. Bestemte meg nettopp for at jeg selvsagt må sitte i stolen der en gang. Kan Miley kan jeg. Må bare prøve å tenke ut en annen måte å gjøre det på enn å strip down but naked på MTV Music Awards. Idag er en sånn "rosa" dag hvor det bare er oss jentene hjemme. Så rundtstykkene står i ovnen, varmtvannet koker, og så skal vi egentlig bare ligge på sofaen og kose oss til vi bestemmer oss for at det er på tide å komme seg opp. I ettermiddag skal vi blant annet delta på NOAHs fakkeltog mot pels. Håper det kommer like mange, om ikke flere enn i fjor! 



 

Just write

Jeg vet ikke hvorfor jeg iblant slutter å skrive. Egentlig så gjør jeg vel ikke det heller. Jeg har ikke tall på hvor mange innlegg jeg har lagret i arkivet, men ikke har fått meg til å poste. Det passer seg liksom aldri helt. Nå er det en måned og en dag siden jeg forrige gang tok meg til å poste ett innlegg, om man i det hele tatt kan kalle det for det. Tingen er at jeg har savnet å skrive. Jeg har vel egentlig bare vært i en periode der jeg ikke har hatt lyst til å bruke stemmen min. Men jeg tror det er sunt å gjøre det likevell. Tømme hodet, og iblant hjertet. Fundere over hva det er som egentlig hender rundt en. I går hadde jeg, for første gang på lenge, nesten ett anfall igjen. Jeg hadde nesten forventet det, så jeg var heldigvis forberedt. Var på jobb, og hadde pappa i telefonen. Øynene sliter med å fokusere, og det kjennes som om noe klemmer til rundt halsen på en, for det blir vanskelig å puste. Det hjalp å høre stemmen hans, fortsette samtalen som vanlig, og å tømme i meg en flaske med vann. Jeg vet ikke om jeg er "stolt" over at jeg takler det så mye bedre nå enn i fjor, men det er i det minste ett skritt på veien. Det irriterer meg fortsatt at mine egne ufrivillige tanker kan ha en så stor effekt på kroppen min. Angst kan nesten sees på som psykisk selvskading, og jeg liker ikke at jeg ikke alltid klarer å kontrollere det. 

Alt dette er vel egentlig saker og ting som passer inn for øyeblikket, da jeg har gravet frem en gammel sang som jeg endelig skal skrive ferdig og produsere som en skoleoppgave. Og der har vi det igjen. Penn mot papir, ord for ord, det er terapi i seg selv. Så jeg forstår ikke hvorfor jeg sluttet. 





 

*Internetthjerte*

Etter knappe fire dager i Grøfta åpner man mailboksen, og finner til sin store forferdelse ut at verden faktisk har moved on uten deg. Slikt skjer når man tvinger seg selv langt ut på landet på avrusning fra alt som heter facebook, alkoholiserte kjenninger og sosiale medier. Plutselig vet man ikke hvem i verden det er som ligger på toppnyhetene på VG, hvem som har rota med hvem,  Cubase har jeg for lengst glemt hva er for noe, og ut av det blå er faktisk lårhøye-comefuckmeboots det kuleste innen fashion. Hvordan, hvordan, HVORDAN kan ting forandre seg så mye på bare 76 timer?!

Her har jeg sittet og plasket i jacuzzien med pilotbriller og bandanas i full solsteik, spist speilegg på verandaen, og ikke hatt andre problemer enn dem min kjære Bridget Jones gjennomgår. Tv og Mac har omtrent ikke eksistert, og mobilen har ligget hjemme siden dag én. Med pusen på fanget og pianoet ved min side har jeg levd i sus og dus. Lykkelig uvitende om alt som ellers skjer rundt i verden. 



Frustrert og med en puls på drøyere trippelt av hva normalt er, tror jeg at jeg skal krype tilbake under steinen min og lese ferdig "Bridget Jones Diray" . . for femtende gang. Kanskje å rote frem vg.no ville vært ett bedre alternativ alt tatt i betraktning - men hvem er det jeg prøver å lure, lite interesserer meg mindre enn nettopp den nettsiden. 


 

Sosslo VS Grøfta

Så var jeg her igjen da. Forvillet meg over til den vestlige kysten, omringet av intet annet enn skog, sau og hav. Alle trærne i hagen har fått gjennomgå av pappa og littlesiss, ettersom de sto i veien for signalet som skulle vise nok en svart-hvit fotballkamp på vårt forhistoriske TV-apparat. Forandringer. Sammen med trærne har også Prince Silvian forsvunnet, og alt som er igjen av kongeriket er de restene littlesiss har raket sammen langs den siste gjenlevende trestubben.



Det som er så greit med Sandvoll, er at samme når på døgnet du har lyst å gå deg en tur, så slipper du tanken på narkomane, dealers og voldtektsmenn. Istedenfor har vi våre egne innavla monstre i form av meitemark, brunsnegle og hjort. Mye hjort. Jeg vil faktisk påstå at om lag 47,8 % av hele vår befolkning består av denne skapningen. De resterende er sirkus half n half av dumskaller og sau. Går man tur på natten er det hyggeligste man kan finne på å legge seg midt i den halvmeter breie motorveien og kikke på stjernene. Vi kan til og med se Mars herfra. Biler er det lite av, men pass på for hjort, sau og en og annen alkoholisert dumskalle. Til tross for ett lite sted, har vi våre lokale kjendiser (hvorav mesteparten er døde eller kinda out of their mind) men her er et lite prat om hvem Aksel Hennie eller Tone Damli dater denne tirsdagskvelden. Nevnte jeg at vi har hjort?

I Oslo gir folk stort sett faen i både hvem og hvordan de kjører over folk, mens her må man nesten gjemme seg bak lue, solbriller og littlesiss hettegenser for å ikke bli overfalt på vei til butikken. (Som for så vidt ligger en halv mil unna). Går du langs fortauskanten og får øye på en liten kjerre komme mot deg er det nesten så du hopper ut i buskene. Først og fremst fordi det er trafikk på veiene (Skjer omtrentlig en gang hvert skuddår), second of all fordi du kan banne på at personen bak rattet kommer til å omtrent stoppe opp ved siden av deg bare for å glane, vinke som en gal, og råne hjem og ringe moren din for å fortelle HVOR MORO det er at nettopp du er hjemme for uka.

Trafikken vår er som sagt ikke stor, men her har vi også gjort oss opp en liten prosentutregning. De tre motormodellene vi har å velge mellom er traktor, buss og kubæsjbil. Vi har tross alt skoleelever på denne siden av landet også. Her lærer de viktige ting som nynorsk = mye likt gresk, og krf = magifag sannsynligvis hentet fra Harry Potter-bøkene som handler om unaturlige evner som ikke egentlig eksisterer.

Også i denne grøfta har vi idioter. Som alle andre steder finnes det en douchebag bak enhver stein. Forskjellen på det fisefine østlandet hvor alt gjøres i skjul, er at de vestlandske douchesene sier ting som de er. Ingen gjetteleker, grublende søvnløse netter og evigvarende verdensproblem. This is a fish, call it a fish. Please.

Vi har hjort i hagen, spionerende naboer, openhearted douchebags, skog fra nord til sør, to-delte hustelefoner og en aura av kubæsj. And I wouldn´t change it for the world.




Nå skal jeg finne frem selebuksa og sette meg og tygge strå på låven. Howdie!


Last monday

Jeg har kanskje nevnt at jeg hater ferie? 

Slik er det forsåvidt fortsatt. Ett par dager fri i ny og ne er helt supert, kanskje til og med en langweekend bortpå vestlandet eller en liten uke i Portugal. Men jeg kan vel ærlig talt ikke ta meg selv som en stor ferielovah. Rett og slett fordi jeg liker å ha noe å gjøre. Noe å gå til. Innser nå at jeg høres ut som en person uten ett liv og helt sikkert burde skaffet meg en hobby. Men skolen min er en stor del av min største hobby. Ferie for meg betyr ikke leksefri og friheten til å reise hvor jeg vil. Det betyr å se mindre til venner, ingen studiotid, mindre musikkproduksjon, mindre kreativitet. Det finnes tider der jeg hater ting vi blir tvunget til å gjøre, og det finnes dager hvor jeg absolutt ikke vil forlate sengen for å dra dit. - Men alt i alt, så er jeg helt ufattelig forelska i Noroff Fagskole. Og jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skulle gjort uten. 

Så jeg er litt sånn på barneskolenivået angående morgendagen. Smånerver, og litt grugleding. Jeg gleder meg fordi vi nå skal tilbake til Torggata, de gamle folkene, og ha bli-kjent-uke med de nye elevene. Gruer meg fordi ting aldri helt går tilbake til hvordan det var, og forventningene har lett for å svikte litt. Vi får vel bare vente og se. 



Today: Fadderuka var . . alt. Men nå har vi drukket i en uke, og alvoret starter først imorgen. I should be asleep. . 

Peace & Quiet

Iblant tar jeg meg selv i å være lettet, smilende, og til og med det grann lykkelig. Alt i perioder hvor ting egentlig ikke er helt som det skal. Det er en ganske overraskende følelse. Jeg tror ikke den kommer av at jeg har gitt opp, sluttet å gruble, eller begynt å leke optimist, men jeg antar at hjernen min bestemmer seg for at nok er nok og rett og slett gir Anette en pause fra de hverdagslige tankene. Denne morgenen er en slik. Våknet av solen som såvidt titten inn gjennom den lille glipa mellom rullegardina og vinduskarmen, sjekker mobilen og finner en superkoslig morgenhilsen, før jeg hoppet opp og helte i meg en av mine høytelskede smoothies (smoothiemaskinen min er seriøst årets innkjøp) mens jeg gikk gjennom dagens mail. Ingen vonde tanker eller uroligheter, bare peace and quitet, og det var utrolig deilig. 

 

Parkvesen part 2



Vet du hva det eneste som kan ødelegge for solskinn, jenteprat og sprita-opp-isté er? Advertising-folk. De vandrer rundt i dressene sine, speidende etter sitt neste offer å ødelegge de neste femten minuttene for. Jeg vet ikke jeg. For ja, det er jobben deres, og jeg vet pretty well hvordan det er å gjøre ting man ikke liker - men det må da finnes bedre måter å få ut reklame på? Sett opp en stand, lag postere, DEL PÅ FACEBOOK?! Men for Guds skyld, slutt å tro at mitt "gjemmer meg bak solbrillene og later som jeg ikke ser han"-uttrykk betyr at det er fritt frem for å komme og prate om det superkule tilbudet du har. Cause it ain´t. Senest idag endte jeg opp med å skrive ned feil nummer og falskt etternavn på en av de dumme brosjyrene. Åja du skal ringe meg i mårra du? Good luck. 



De som faktisk ER hyggelige å møte på i parken, er folk som gir bort gratis isté. Nestea ♥



Så alt i alt gikk det egentlig helt fin. Ingen varig skade skjedd. Kanskje bortsett fra solstikka. 

Bridget Jones & Me

Har sittet halvnaken på sofaen med vinglasset og sett på Bridget Jones. Igjen. Third day going or something. Det er noe med den håpløse dama som gjør at jeg, vel, ikke akkurat gjennoptar håpet i livet, men tenker at det kanskje ikke er så ille å være singel, sugen på kjøkkenet, og kanskje konsumere alkohol litt oftere enn normalmennesket. 




Stikkord:

Inspired.

Du vet de gangene når du skal sette deg ned med noe, og jobbe virkelig hardt, fordi det er noe du har fått beskjed om at du absolutt gjøre? Det funker sjeldent så veldig bra. Spesielt for kreative sjeler. Såklart kan vi jobbe på kommando og under press, men kreativiteten kommer aldri bedre frem enn de gangene vi lar den komme til oss. Jeg har fortsatt ikke fått igjen øyelokkene, for nettopp nå er ett slikt øyeblikk. Ett relativt langt "øyeblikk" som har vart siden klokken 02. Det falt meg bare inn at jeg har tusen ting jeg vil finne ut av, tenke på, utføre. Typisk at det selvsagt kommer på netter hvor jeg ikke egentlig har tid til å være våken og utforskende.

Om en time ringer alarmen min, og jeg skal begynne å klargjøre for hjemreise. Westcoast represent! Antar at det sikkert har mye å gjøre med hvorfor jeg er så rastløs nå. Føler meg liksom aldri helt klar for å reise fra Oslo, her er det alltid så mye å ta seg til. Om det så er utelivet, rusling i parken eller å sitte i vinduskarmen med gitaren og alle tankene sine. Jeg liker ikke å reise herfra, men samtidig skal det bli godt å komme hjem og å angripe Sara og Prince Silvian. And the fam . . mehe ♥

Om det blir musikklaging, lytting, tolking eller skriving er jeg fortsatt usikker på. Men det er noe jeg føler jeg bør gjøre nå.

Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil.





Here´s to never growing up

Søndagshater.

Jeg er virkelig av typen som hater søndager. Kanskje til og med lørdager, iblant. Det er rett og slett fordi jeg liker å ha noe å gå til. Å sitte hjemme og gjøre ingenting hele dagen føler jeg som regel er så veldig bortkastet. Sånne dager skal være unntaket, ikke hverdagen til ei jente på 20. I de siste ukene har vi ikke hatt undervisning på skolen, og jeg har kun jobbet natt i helgene, så egentlig føler jeg bare at jeg har valset rundt i min lille leilighet, og ligget på sofaen og spist popcorn og sett på klissefilm. Evig søndag, med andre ord. Shoot me. Jeg har seriøst ingen anelse om hvordan folk som ikke studerer eller jobber kommer seg igjennom livet - ja, for ikke å snakke om hverdagen. Personlig ville jeg heller tatt selvmord enn å være arbeidsløs.

IDAG DERRIMOT, så var jeg utrolig nok ikke hangover etter fyllakula igår. Norlenninger, og grimstadfolk som hadde mista dialekta og likte å pierce seg selv for the fun var folka som sto på "menyen". Bæste fæsten. Besøkte både politikeren og "nye" Luna, som såklart er hundre ganger dårligere enn originalen, bare av prinsipp. Men vi kom inn gratis (kjendis) så da var det greit. Men ja, idag. Søndag. Har flere ganger utbrytt at det er min beste søndag since ever. Våkna til sol, hadde pannekakefrokost med norlænninger og min fantastiske fadder (som jeg ikke hadde sett siden IFJOR) hjemme hos meg, etterfulgt av utepils på Bugges. Jeg har seriøst drømt om å sitte på benkene utenfor Bugges med lys og teppe siden jeg flytta til Oslo, så dette var seriøst drømmedagen. MORE OF THIS.



Vil fortsatt ikke påstå at jeg er en søndagslover, men kanskje en søndagsgodkjenner?

Det nyeste familiemedlemmet



Dette er Bob Kyrre. Bob Kyrre fikk jeg fordi jeg ikke fikk katt. Og egentlig så er det bare bullshit, fordi jeg stjal han.

Pils med sol på toppen, takk.









Har jeg nevnt at sommeren har kommet til Oslo?! Er det rart jeg flytta (i fjor) liksom, høhø. Dagen før dagen (som i all russens og min verden er 1.mai) dro jeg med mine kjære roomies på årets første utepils. Nå har jeg faktisk småpilsa litt ute allerede i "sommer", men det kan liksom ikke sammenlignes med å sette seg ned på fineste Løkka og drikke overprisa brunt vann med sine fineste fine. Solbrent panne, pilotbriller på halv åtte og ett glis større enn den blå himmæln over oss. Herrejesus, dette er livet. Please, continue.



Endelig cheerleader.

Det ble jaggu meg filmkos med Monica ikveld og. Late mennesker. Og da snakker jeg ikke om oss - men alle som ikke vil være sosiale med oss når vi har energiprosent herfra og til månen! Så vi har dansa rundt på kjøkkenet i matchende cheerleader-drakter og laget middag og sløvet på senga med chickflickfilm. Shoot me. When the hell did I become girly..?



Her så vi rett og slett så forbanna søte og uskyldige ut at det bare måtte på nett.

Stikkord:

Livet på Plaza

I helgen som var fikk jeg meg endelig ett lite avbrekk fra eksamenshelvette. To dager fri midt oppi alt styret er kanskje ikke noe alle ville valgt, men jeg må bare si at å våkne med frokost på senga og dra på shopping med mammas bankkort egentlig var akkurat det jeg trengte for å gjøre meg klar for denne siste ukens innspurt.



Det er alltid like morsomt å få besøk av vestlenninger, norlenninger og denslags til Oslo. Når jeg er med mine godiser herfra er det jo alltid jeg som er bonden i byn´, så det er litt godt å kjenne på at det endelig er jeg som kan vise folk litt rundt og faktisk vite hvor vi er på vei. Maso hadde fortsatt ingen idé om hvor domkirken lå, og det etter to besøk hvor vi har løpt rundt den sikkert tyve ganger. Sånt liker man ♥ På fredag fikk hun se min nye leilighet og hilse på mine nye roomies (stemmer, jeg har flytta - again) og så sjekka vi inn på Plaza nedi sentrum. Det første vi gjorde var å løpe opp til øverste etasje, som virkelig viste seg å være ABSOLUTT øverste etasje. Her var det laget til treningsrom, å herregud for en utsikt. Jeg med min høyeskrekk og vitamninmangel-svimling gikk jo nesten i bakken bare av dét. Etter litt stretching og løping gikk vi ned ett par etasjer for å boltre oss ved bassengkanten en liten time. Siden jeg aldri får nok av vann og fant ut at vi hadde badekar på hotelrommet ble det kanskje en halv kveld oppi der og. . Jeg skulle på nattvakt, så det ble middag på Hard Rock Café før den tid. KOS KOS KOS. Det beste med det stedet (bortsett fra nachoses og strawberry-drinkene) er uten tvil musikken og skjermene som viser videoer rundt om i lokalet. Hvorfor ser ikke skolekantina mi slik ut?

Uansett så ble det en superkoslig helg med Maso i byen, jentehelg slår sjeldent feil!




Les mer i arkivet » Desember 2014 » August 2014 » Februar 2014


Musician, Artist, Dreamer. Flytter til Wales for å jobbe videre med musikken!

Kontakt


nettothoughts@hotmail.com

Kategorier






Design av Tonjemt
hits