♥ Netto - There are no angels in human form
Hjem Add Anette Kontakt

1

Å herregud. Jeg har flyttet fra min lille crib i Kirkegårdsgata 13, og langt ut på - hva jeg ville kalt det for - landet. Matias kaller det Haugerud. Fyllemeg Haugesund. Våknet opp til sol og varme, i en ny seng, i ett nytt "hjem". Her skal jeg etter planen bo frem til torsdag. Jeg elsker det. Rotet rundt i alle skap og hyller på kjøkkenet for å prøve å finne noe spiselig, samt hvor i alle dager disse menneskene har plassert vannkokeren sin. Eller kanskje de ikke har sånt lenger, kanskje jeg bare har bodd i kollektiv med for mange gamle duplidingser for lenge til å ha fått med meg siste moten innen hvordan å koke vann? Uansett så ble det ost, kjeks og hasselnøttkjerner til frokost på verandaen. Og den utsikten! Den er nydelig nå, men den var kanskje enda finere da jeg kom hit i går kveld. En mørk himmel, karlsvogna, og de blinkende lysene fra Oslo. Som jeg kommer til å savne det stedet. Selv om jeg ikke lenger bor i Oslo, får jeg vertfall gleden av å beundre det på avstand i de neste dagene som kommer. I tillegg til å fordype meg langt ned i boken "Me Before You". Dette blir en bra dag. 





 

  • 3



    "Say you're sorry, tell me everything's gonna turn out right - and I will listen to it" 

    En av mine nyeste, samt eldste låter. Den ble først gjort ferdig i desember i fjor, og da spilt inn og produsert som en av semesteroppgavene mine ved Noroff. Med meg på trommer, bass og miks har jeg min kjære roomie og classmate M, og mer musikk fra det teamet dukker nok opp igjen om ikke lenge :) 

  • 5

    Alt du ikke fikk tid til før du gikk ut. Jeg vet ikke med dere, men jeg får en helt vanvittig trang til å gjøre helt absurde ting når jeg endelig får krabbet inn døra fra byen. En av de mer nevneverdige hendelsene er kanskje gangen da jeg fant ut at jeg skulle smøre meg inn i selvbruning. Tror aldri jeg har sett mer dalmantiner ut enn da jeg våknet dagen derpå. Akkurat nå vurderer jeg å impregmere de nye skoene mine, men har en liten følelse av at nybrukte penger + giftige gasser = dårlig resultat etter så og så mange glass med Sangriiia. 

    Ombestemmer deg. Du kan ha så sterke meninger du bare vil om omtrent hva som helst, og da spesielt om man liker eller hater ett annet menneske. Sjansen for at du etter fjorten halvlitere har funnet ut at creepen på førtito som sitter og blunker til deg på andre sia av baren egentlig er ganske søt er vanvittig eksisterende. Forresten så liker du Tequila også. 

    Drikker mer. Neineinei, SELVSAGT er du ikke full enda. *faller over ett bord og lander på ett gammelt ektepar yoloswag*

    Tror du er superstjerne. Uansett om du er fuckings Shakira, så nei, du kan faktisk ikke synge - ei heller danse - etter klokka tjuetre en lørdags kveld. (17:00 om du er student). Vi mennesker heller tross alt i oss pils og brennevin for å ikke være så forbanna tight up og ordentlige, men det betyr ikke at det er greit å gå helt GaGa etter en halvliter av den grunn. Og ja, jeg vet du tror det ser bra ut, men du ødelegger kvelden for alle de som har en promille under din egen, samt en nyanse mindre platina extensions. 

    Skriver blogginnlegg du ikke husker. Jeg stopper her. 





     

  • 4

    Og den kan du høre her. 




    I
    blant har man ikke lyst å innse hvor feil alt er, fordi man er redd det blir verre om man står igjen alene. 


  • 0

    Jeg tror ikke det er så altfor ofte man får oppleve hardmetal-konsert og sin første gaybar på samme en og samme helg. Det har jeg gjort. Headbanging til Pigeon Lake med Wifebeater og D-Day på Skuret fredag kveld, med vors hos besteste Esp på lørdag etterfulgt av utgang på Elsker - hvor jeg kunne absolutt ALLE sangene som ble spilt. Vi konkluderte med at jeg har homofil musikksmak. Tror det samme gjelder drinker, for jeg bare klarte ikke la være å bestille en cosmo. Skal ærlig innrømme at det var mest pga glasset ser så kult ut, egentlig så er jeg mer morgan-girl. - Men det er vel ingen hemmelighet. 

    I dag har jeg med andre ord vært ganske redusert, og brukt tiden klokt i sofaen med M, og venta på updates fra trommeopptakene i studio. Gleder meg helt VILT til neste låta i bandet kommer ut, og har fått ett par meldinger om at jeg ikke er den eneste!

    Resten av det som er igjen av kvelden tror jeg at jeg skal bruke til å ta opp igjen tråden på the Vampire Diaries. Etter juleferien kom jeg liksom aldri i gang igjen. Men nå er det på med nakkestøtta og kosebamsen på fanget. Ha en fin siste kveld av helga, I know I will ♥



     

  • 0












  • 1

    Ting og tang man kanskje ønsker dukker opp under juletreet i år. 


    1: Tannfeens mirakler.
    Jeg vet, hvem ønsker seg ett nytt utseende til jul liksom? I do. Ikke tidenes ansiktsløft, men jeg har en tann som går innover istedenfor på rekke med resten, og jeg har i alle år vært veldig klein når det kommer til å smile. Og hvem er det vel som ikke liker å smile? Jeg ønsker meg rett og slett en tannlegetime eller to, som kan fikse på dette uten at jeg må bruke togskinner i 11 måneder.

    2: Festivalpass. Ingenting skriker sommer mer enn festival, og ingenting skriker festival (eller hipster) mer enn HOVE2014. Så der blir jeg å finne, julegave eller ei!

    3: Freshe laken. Jeg har jo blitt stor jente og flytta ut fra min kjære mor (egentlig noe som har vart i fire år, men hvem teller. .). Sengetrekk er noe man virkelig aldri får nok av, da spesielt om man er sparsom med vasken - som meg - og helst bygger tårn av skittentøyskurven før det blir gjort noe med. 



    4: HEST! Denne går virkelig aldri ut på dato. 

    5: Sydentur. Både kropp og sjel skriker etter sol og varmere strøk. Nå har jeg ikke vært i syden på snart firehundre år, og jeg har faktisk glemt hva hotelliv og sandstrender er for noe. 

    6: Gavekort. Blivakker, nelly, bikbok, elkjøp, ebay, younameit.com. Gavekort slår ALDRI feil, og som jente får man aldri nok av parfymer, sminkekoster, rettetenger, lipglosser etc. 

    7: Puter. Jeg har ikke plass til mer klær, ikke plass til mer lysestaker (eller telys, eller hengelamper, eller faen). Men puter, kjære verden. Puter har jeg alltid plass til. Hadde jeg fått det som jeg ville hadde nok hele senga mi bare vært laget av puter. Putebein, putemadrass, putedyne, putepute og pynteputeputer. ♥♥♥ 


    Jeg vil også gjerne ha hus ved havet, rånebil (med hunk sjåfør) og mitt eget vinmonopol. 


     

  • 1

    Skrekk og gru. Det utenkelige har skjedd; Jeg har vokst opp til å bli en innskrumpa, mindre moro skygge av hvem jeg en gang var. Where did my fun go? Jeg pleide jo å være partyjenta i spotlighten, og nå finner jeg megelv sittende i hjørnet av festen og ser på at jenta i den korte kjolen kaster seg over fyren jeg lett hadde hatt rundt lillefingeren for fire måneder siden. Hva. faen. skjedde. Det er jo ikke det at jeg VIL være kjipe gamle tante Ordentlig, men jeg har ikke lyst å være den fjorten år gamle tøsa som flasher rumpa heller. 

    Jeg vil bli tatt seriøst, men ikke på den måten at jeg må sippe te på kaffebrenneriet klokken 11 hver formiddag. Jeg vil være vågal, flørtende - men ikke på den måten at tjueåringene tror jeg bare er ute etter ett kjapt ligg etterfulgt av den verdenskjente setningen "ringer deg!" - som aldri skjer. Jeg vil være meg. Fult og helt, ikke bare halvveis, som nå. Men det er så vanskelig å hele tiden skulle holde rede på hvem og hvor man er, når tankene løper i allverdens forskjellige retninger, og man hele tiden må løpe etter og samle dem inn. 

    Dette var problemer jeg trodde man var ferdige med rundt VGS, men det ser visst ut til at jeg henger litt etter. Eller er jeg tidelig ute? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er vanskelig. Vanskelig å være jente, vanskelig å være 21, vanskelig å være student, vanskelig å være ærlig, vanskelig å vite, vanskelig å være interessant. Vanskelig å være Anette. 

    Faen.  

    Idag skal jeg ut og være meg igjen. 





     

  • 1



    Nå ligger jeg i senga til Monica og glor på Ellen Show. Bestemte meg nettopp for at jeg selvsagt må sitte i stolen der en gang. Kan Miley kan jeg. Må bare prøve å tenke ut en annen måte å gjøre det på enn å strip down but naked på MTV Music Awards. Idag er en sånn "rosa" dag hvor det bare er oss jentene hjemme. Så rundtstykkene står i ovnen, varmtvannet koker, og så skal vi egentlig bare ligge på sofaen og kose oss til vi bestemmer oss for at det er på tide å komme seg opp. I ettermiddag skal vi blant annet delta på NOAHs fakkeltog mot pels. Håper det kommer like mange, om ikke flere enn i fjor! 



     

  • 1

    Jeg vet ikke hvorfor jeg iblant slutter å skrive. Egentlig så gjør jeg vel ikke det heller. Jeg har ikke tall på hvor mange innlegg jeg har lagret i arkivet, men ikke har fått meg til å poste. Det passer seg liksom aldri helt. Nå er det en måned og en dag siden jeg forrige gang tok meg til å poste ett innlegg, om man i det hele tatt kan kalle det for det. Tingen er at jeg har savnet å skrive. Jeg har vel egentlig bare vært i en periode der jeg ikke har hatt lyst til å bruke stemmen min. Men jeg tror det er sunt å gjøre det likevell. Tømme hodet, og iblant hjertet. Fundere over hva det er som egentlig hender rundt en. I går hadde jeg, for første gang på lenge, nesten ett anfall igjen. Jeg hadde nesten forventet det, så jeg var heldigvis forberedt. Var på jobb, og hadde pappa i telefonen. Øynene sliter med å fokusere, og det kjennes som om noe klemmer til rundt halsen på en, for det blir vanskelig å puste. Det hjalp å høre stemmen hans, fortsette samtalen som vanlig, og å tømme i meg en flaske med vann. Jeg vet ikke om jeg er "stolt" over at jeg takler det så mye bedre nå enn i fjor, men det er i det minste ett skritt på veien. Det irriterer meg fortsatt at mine egne ufrivillige tanker kan ha en så stor effekt på kroppen min. Angst kan nesten sees på som psykisk selvskading, og jeg liker ikke at jeg ikke alltid klarer å kontrollere det. 

    Alt dette er vel egentlig saker og ting som passer inn for øyeblikket, da jeg har gravet frem en gammel sang som jeg endelig skal skrive ferdig og produsere som en skoleoppgave. Og der har vi det igjen. Penn mot papir, ord for ord, det er terapi i seg selv. Så jeg forstår ikke hvorfor jeg sluttet. 





     

  • 1

    Etter knappe fire dager i Grøfta åpner man mailboksen, og finner til sin store forferdelse ut at verden faktisk har moved on uten deg. Slikt skjer når man tvinger seg selv langt ut på landet på avrusning fra alt som heter facebook, alkoholiserte kjenninger og sosiale medier. Plutselig vet man ikke hvem i verden det er som ligger på toppnyhetene på VG, hvem som har rota med hvem,  Cubase har jeg for lengst glemt hva er for noe, og ut av det blå er faktisk lårhøye-comefuckmeboots det kuleste innen fashion. Hvordan, hvordan, HVORDAN kan ting forandre seg så mye på bare 76 timer?!

    Her har jeg sittet og plasket i jacuzzien med pilotbriller og bandanas i full solsteik, spist speilegg på verandaen, og ikke hatt andre problemer enn dem min kjære Bridget Jones gjennomgår. Tv og Mac har omtrent ikke eksistert, og mobilen har ligget hjemme siden dag én. Med pusen på fanget og pianoet ved min side har jeg levd i sus og dus. Lykkelig uvitende om alt som ellers skjer rundt i verden. 



    Frustrert og med en puls på drøyere trippelt av hva normalt er, tror jeg at jeg skal krype tilbake under steinen min og lese ferdig "Bridget Jones Diray" . . for femtende gang. Kanskje å rote frem vg.no ville vært ett bedre alternativ alt tatt i betraktning - men hvem er det jeg prøver å lure, lite interesserer meg mindre enn nettopp den nettsiden. 


     

  • 0

    Så var jeg her igjen da. Forvillet meg over til den vestlige kysten, omringet av intet annet enn skog, sau og hav. Alle trærne i hagen har fått gjennomgå av pappa og littlesiss, ettersom de sto i veien for signalet som skulle vise nok en svart-hvit fotballkamp på vårt forhistoriske TV-apparat. Forandringer. Sammen med trærne har også Prince Silvian forsvunnet, og alt som er igjen av kongeriket er de restene littlesiss har raket sammen langs den siste gjenlevende trestubben.



    Det som er så greit med Sandvoll, er at samme når på døgnet du har lyst å gå deg en tur, så slipper du tanken på narkomane, dealers og voldtektsmenn. Istedenfor har vi våre egne innavla monstre i form av meitemark, brunsnegle og hjort. Mye hjort. Jeg vil faktisk påstå at om lag 47,8 % av hele vår befolkning består av denne skapningen. De resterende er sirkus half n half av dumskaller og sau. Går man tur på natten er det hyggeligste man kan finne på å legge seg midt i den halvmeter breie motorveien og kikke på stjernene. Vi kan til og med se Mars herfra. Biler er det lite av, men pass på for hjort, sau og en og annen alkoholisert dumskalle. Til tross for ett lite sted, har vi våre lokale kjendiser (hvorav mesteparten er døde eller kinda out of their mind) men her er et lite prat om hvem Aksel Hennie eller Tone Damli dater denne tirsdagskvelden. Nevnte jeg at vi har hjort?

    I Oslo gir folk stort sett faen i både hvem og hvordan de kjører over folk, mens her må man nesten gjemme seg bak lue, solbriller og littlesiss hettegenser for å ikke bli overfalt på vei til butikken. (Som for så vidt ligger en halv mil unna). Går du langs fortauskanten og får øye på en liten kjerre komme mot deg er det nesten så du hopper ut i buskene. Først og fremst fordi det er trafikk på veiene (Skjer omtrentlig en gang hvert skuddår), second of all fordi du kan banne på at personen bak rattet kommer til å omtrent stoppe opp ved siden av deg bare for å glane, vinke som en gal, og råne hjem og ringe moren din for å fortelle HVOR MORO det er at nettopp du er hjemme for uka.

    Trafikken vår er som sagt ikke stor, men her har vi også gjort oss opp en liten prosentutregning. De tre motormodellene vi har å velge mellom er traktor, buss og kubæsjbil. Vi har tross alt skoleelever på denne siden av landet også. Her lærer de viktige ting som nynorsk = mye likt gresk, og krf = magifag sannsynligvis hentet fra Harry Potter-bøkene som handler om unaturlige evner som ikke egentlig eksisterer.

    Også i denne grøfta har vi idioter. Som alle andre steder finnes det en douchebag bak enhver stein. Forskjellen på det fisefine østlandet hvor alt gjøres i skjul, er at de vestlandske douchesene sier ting som de er. Ingen gjetteleker, grublende søvnløse netter og evigvarende verdensproblem. This is a fish, call it a fish. Please.

    Vi har hjort i hagen, spionerende naboer, openhearted douchebags, skog fra nord til sør, to-delte hustelefoner og en aura av kubæsj. And I wouldn´t change it for the world.




    Nå skal jeg finne frem selebuksa og sette meg og tygge strå på låven. Howdie!


  • 1

    Jeg har kanskje nevnt at jeg hater ferie? 

    Slik er det forsåvidt fortsatt. Ett par dager fri i ny og ne er helt supert, kanskje til og med en langweekend bortpå vestlandet eller en liten uke i Portugal. Men jeg kan vel ærlig talt ikke ta meg selv som en stor ferielovah. Rett og slett fordi jeg liker å ha noe å gjøre. Noe å gå til. Innser nå at jeg høres ut som en person uten ett liv og helt sikkert burde skaffet meg en hobby. Men skolen min er en stor del av min største hobby. Ferie for meg betyr ikke leksefri og friheten til å reise hvor jeg vil. Det betyr å se mindre til venner, ingen studiotid, mindre musikkproduksjon, mindre kreativitet. Det finnes tider der jeg hater ting vi blir tvunget til å gjøre, og det finnes dager hvor jeg absolutt ikke vil forlate sengen for å dra dit. - Men alt i alt, så er jeg helt ufattelig forelska i Noroff Fagskole. Og jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skulle gjort uten. 

    Så jeg er litt sånn på barneskolenivået angående morgendagen. Smånerver, og litt grugleding. Jeg gleder meg fordi vi nå skal tilbake til Torggata, de gamle folkene, og ha bli-kjent-uke med de nye elevene. Gruer meg fordi ting aldri helt går tilbake til hvordan det var, og forventningene har lett for å svikte litt. Vi får vel bare vente og se. 



    Today: Fadderuka var . . alt. Men nå har vi drukket i en uke, og alvoret starter først imorgen. I should be asleep. . 

  • 0

    Iblant tar jeg meg selv i å være lettet, smilende, og til og med det grann lykkelig. Alt i perioder hvor ting egentlig ikke er helt som det skal. Det er en ganske overraskende følelse. Jeg tror ikke den kommer av at jeg har gitt opp, sluttet å gruble, eller begynt å leke optimist, men jeg antar at hjernen min bestemmer seg for at nok er nok og rett og slett gir Anette en pause fra de hverdagslige tankene. Denne morgenen er en slik. Våknet av solen som såvidt titten inn gjennom den lille glipa mellom rullegardina og vinduskarmen, sjekker mobilen og finner en superkoslig morgenhilsen, før jeg hoppet opp og helte i meg en av mine høytelskede smoothies (smoothiemaskinen min er seriøst årets innkjøp) mens jeg gikk gjennom dagens mail. Ingen vonde tanker eller uroligheter, bare peace and quitet, og det var utrolig deilig. 

     

  • 0



    Vet du hva det eneste som kan ødelegge for solskinn, jenteprat og sprita-opp-isté er? Advertising-folk. De vandrer rundt i dressene sine, speidende etter sitt neste offer å ødelegge de neste femten minuttene for. Jeg vet ikke jeg. For ja, det er jobben deres, og jeg vet pretty well hvordan det er å gjøre ting man ikke liker - men det må da finnes bedre måter å få ut reklame på? Sett opp en stand, lag postere, DEL PÅ FACEBOOK?! Men for Guds skyld, slutt å tro at mitt "gjemmer meg bak solbrillene og later som jeg ikke ser han"-uttrykk betyr at det er fritt frem for å komme og prate om det superkule tilbudet du har. Cause it ain´t. Senest idag endte jeg opp med å skrive ned feil nummer og falskt etternavn på en av de dumme brosjyrene. Åja du skal ringe meg i mårra du? Good luck. 



    De som faktisk ER hyggelige å møte på i parken, er folk som gir bort gratis isté. Nestea ♥



    Så alt i alt gikk det egentlig helt fin. Ingen varig skade skjedd. Kanskje bortsett fra solstikka. 

  • 1

    Har sittet halvnaken på sofaen med vinglasset og sett på Bridget Jones. Igjen. Third day going or something. Det er noe med den håpløse dama som gjør at jeg, vel, ikke akkurat gjennoptar håpet i livet, men tenker at det kanskje ikke er så ille å være singel, sugen på kjøkkenet, og kanskje konsumere alkohol litt oftere enn normalmennesket. 




  • Stikkord:
    1

    Du vet de gangene når du skal sette deg ned med noe, og jobbe virkelig hardt, fordi det er noe du har fått beskjed om at du absolutt gjøre? Det funker sjeldent så veldig bra. Spesielt for kreative sjeler. Såklart kan vi jobbe på kommando og under press, men kreativiteten kommer aldri bedre frem enn de gangene vi lar den komme til oss. Jeg har fortsatt ikke fått igjen øyelokkene, for nettopp nå er ett slikt øyeblikk. Ett relativt langt "øyeblikk" som har vart siden klokken 02. Det falt meg bare inn at jeg har tusen ting jeg vil finne ut av, tenke på, utføre. Typisk at det selvsagt kommer på netter hvor jeg ikke egentlig har tid til å være våken og utforskende.

    Om en time ringer alarmen min, og jeg skal begynne å klargjøre for hjemreise. Westcoast represent! Antar at det sikkert har mye å gjøre med hvorfor jeg er så rastløs nå. Føler meg liksom aldri helt klar for å reise fra Oslo, her er det alltid så mye å ta seg til. Om det så er utelivet, rusling i parken eller å sitte i vinduskarmen med gitaren og alle tankene sine. Jeg liker ikke å reise herfra, men samtidig skal det bli godt å komme hjem og å angripe Sara og Prince Silvian. And the fam . . mehe ♥

    Om det blir musikklaging, lytting, tolking eller skriving er jeg fortsatt usikker på. Men det er noe jeg føler jeg bør gjøre nå.

    Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil.





  • 0

  • 0

    Jeg er virkelig av typen som hater søndager. Kanskje til og med lørdager, iblant. Det er rett og slett fordi jeg liker å ha noe å gå til. Å sitte hjemme og gjøre ingenting hele dagen føler jeg som regel er så veldig bortkastet. Sånne dager skal være unntaket, ikke hverdagen til ei jente på 20. I de siste ukene har vi ikke hatt undervisning på skolen, og jeg har kun jobbet natt i helgene, så egentlig føler jeg bare at jeg har valset rundt i min lille leilighet, og ligget på sofaen og spist popcorn og sett på klissefilm. Evig søndag, med andre ord. Shoot me. Jeg har seriøst ingen anelse om hvordan folk som ikke studerer eller jobber kommer seg igjennom livet - ja, for ikke å snakke om hverdagen. Personlig ville jeg heller tatt selvmord enn å være arbeidsløs.

    IDAG DERRIMOT, så var jeg utrolig nok ikke hangover etter fyllakula igår. Norlenninger, og grimstadfolk som hadde mista dialekta og likte å pierce seg selv for the fun var folka som sto på "menyen". Bæste fæsten. Besøkte både politikeren og "nye" Luna, som såklart er hundre ganger dårligere enn originalen, bare av prinsipp. Men vi kom inn gratis (kjendis) så da var det greit. Men ja, idag. Søndag. Har flere ganger utbrytt at det er min beste søndag since ever. Våkna til sol, hadde pannekakefrokost med norlænninger og min fantastiske fadder (som jeg ikke hadde sett siden IFJOR) hjemme hos meg, etterfulgt av utepils på Bugges. Jeg har seriøst drømt om å sitte på benkene utenfor Bugges med lys og teppe siden jeg flytta til Oslo, så dette var seriøst drømmedagen. MORE OF THIS.



    Vil fortsatt ikke påstå at jeg er en søndagslover, men kanskje en søndagsgodkjenner?

  • 0



    Dette er Bob Kyrre. Bob Kyrre fikk jeg fordi jeg ikke fikk katt. Og egentlig så er det bare bullshit, fordi jeg stjal han.

  • 0









    Har jeg nevnt at sommeren har kommet til Oslo?! Er det rart jeg flytta (i fjor) liksom, høhø. Dagen før dagen (som i all russens og min verden er 1.mai) dro jeg med mine kjære roomies på årets første utepils. Nå har jeg faktisk småpilsa litt ute allerede i "sommer", men det kan liksom ikke sammenlignes med å sette seg ned på fineste Løkka og drikke overprisa brunt vann med sine fineste fine. Solbrent panne, pilotbriller på halv åtte og ett glis større enn den blå himmæln over oss. Herrejesus, dette er livet. Please, continue.



  • 2

    Det ble jaggu meg filmkos med Monica ikveld og. Late mennesker. Og da snakker jeg ikke om oss - men alle som ikke vil være sosiale med oss når vi har energiprosent herfra og til månen! Så vi har dansa rundt på kjøkkenet i matchende cheerleader-drakter og laget middag og sløvet på senga med chickflickfilm. Shoot me. When the hell did I become girly..?



    Her så vi rett og slett så forbanna søte og uskyldige ut at det bare måtte på nett.

  • Stikkord:
    2

    I helgen som var fikk jeg meg endelig ett lite avbrekk fra eksamenshelvette. To dager fri midt oppi alt styret er kanskje ikke noe alle ville valgt, men jeg må bare si at å våkne med frokost på senga og dra på shopping med mammas bankkort egentlig var akkurat det jeg trengte for å gjøre meg klar for denne siste ukens innspurt.



    Det er alltid like morsomt å få besøk av vestlenninger, norlenninger og denslags til Oslo. Når jeg er med mine godiser herfra er det jo alltid jeg som er bonden i byn´, så det er litt godt å kjenne på at det endelig er jeg som kan vise folk litt rundt og faktisk vite hvor vi er på vei. Maso hadde fortsatt ingen idé om hvor domkirken lå, og det etter to besøk hvor vi har løpt rundt den sikkert tyve ganger. Sånt liker man ♥ På fredag fikk hun se min nye leilighet og hilse på mine nye roomies (stemmer, jeg har flytta - again) og så sjekka vi inn på Plaza nedi sentrum. Det første vi gjorde var å løpe opp til øverste etasje, som virkelig viste seg å være ABSOLUTT øverste etasje. Her var det laget til treningsrom, å herregud for en utsikt. Jeg med min høyeskrekk og vitamninmangel-svimling gikk jo nesten i bakken bare av dét. Etter litt stretching og løping gikk vi ned ett par etasjer for å boltre oss ved bassengkanten en liten time. Siden jeg aldri får nok av vann og fant ut at vi hadde badekar på hotelrommet ble det kanskje en halv kveld oppi der og. . Jeg skulle på nattvakt, så det ble middag på Hard Rock Café før den tid. KOS KOS KOS. Det beste med det stedet (bortsett fra nachoses og strawberry-drinkene) er uten tvil musikken og skjermene som viser videoer rundt om i lokalet. Hvorfor ser ikke skolekantina mi slik ut?

    Uansett så ble det en superkoslig helg med Maso i byen, jentehelg slår sjeldent feil!




  • 0

    Tilbake i Oslo. Jeg husker knapt hva søvn er, men jeg har en følelse av at madrassen ved siden av meg snart skal minne meg på det. Imorgen starter skolen igjen, og jeg gleder meg supermye til å se igjen alle folkene. Etter hva jeg har forstått er det også nå eksamenshelvette starter ut, og kanskje det er pugging til det jeg burde brukt påskeferien til. Det ble mer revyøving, øytur, solskinn og jacuzzi enn Cubase-håndtering, men det er vel sånn det skal være i påsken. Nett nå sitter jeg i vinduskarmen og blogger, rett og slett fordi jeg alltid har hatt lyst til å gjøre det, men aldri tatt meg tid. Det er så chill. Å bare sitte der i det store vinduet og se gjennom gardinstoffet på bakgården her. Det er fint her i leiligheten, virkelig fint. Men i morgen er den ikke min lengre, da skal jeg flytte. Sammen med to av mine beste venner i klassen. Åh som jeg gleder meg. Flyttebilen kommer i morgen ettermiddag, så nå står alt av eiendelene mine pakket og klart ved døra. Måtte også rive ned min fine "Wall of Dreams". Innså etterhvert som jeg reiv ned bildene og tekstene at jeg på en eller annen måte hadde oppnådd det meste som hang der som inspirasjon. Litt deilig, og litt trist å ta den ned. Men kjenner jeg megselv rett dukker det fort opp en ny en på mitt nye soverom. De eneste tre møblene som skal ut herfra er senga mi, prinsessekommoden og det homofile skapet. Mulig jeg faktisk arrangerer bålfeiring for det, men spørs om jeg ikke heller løper bort (de 2 minuttene det er) til den nye leiligheten og starter mitt nye liv der istedenfor å dvele med restene herfra.



    Kommer til å savne rommet mitt jeg. Sengekroken, Wall of Dreams og ikke minst vinduskarmen. Min fine vinduskarm.

  • 3



    Noen ganger går det rett og slett utrolig opp for meg at vår tilstedeværesle her er midlertidig. Livet på jorden, i den kroppen du mater og bruker nå, det kommer til å ta slutt. Spørsmålet om hva som skjer etter kommer kanskje aldri til å bli svart. Spørsmålet om Gud, Jesus og himmelen kom vel fordi vi trengte noe å tro på. Noe å føle oss trygge på. Jeg gjør ikke det. Døden er rett og slett den ene tingen de voksne plutselig ikke hadde svaret på når man var liten og lurte på alt. Og når ikke engang de visste - hvem gjorde?

    Har du noengang stirra bestevennen din inn i øynene og sett ingenting? Sånn har jeg lett for å gjøre. Det er bare nok ett menneske. Ett som er like midlertidig som deg. Skinn, bein og blod som på en eller annen merkelig måte har en mening. Men hva er den? Hva er vi? Hvorfor er vi her? Jeg sliter så sykt med å forstå. Det å føle at man ikke er verdt en dritt blant folkene rundt seg har jeg følt på. Det er ikke hva jeg snakker om. Jeg har utrolig flotte mennesker rundt meg hver eneste dag, både venner og familie - men de er også bare folk. Vanlige mennesker. Og iblant føler jeg meg vanvittig alene midt i mengden av dem. En dag er de borte, det samme er jeg. Og hva skjer da? Er vi alene igjen? Igjen. Om det så skulle stemme - hvor var vi før? Hvem var vi, hva var vi? For akkurat nå føler jeg meg bare som stemmen i mitt egen hode. Vi sier "meg" men "hånden min" som om den var en gjennstand. Hvem er så denne "jeg"? Og hva i helvette gjør jeg her?

    Vet ikke om det var en mening i dette heller. Hjernen holdt bare på å eksplodere. Om du noensinne føler at livet ditt er nok en standard rutine som du "skal gjennom" forstår du kanskje. For i dette øyeblikk klarer jeg ikke å se på mitt som noe annet enn en vei med diverse poster. Som ett rebusløp. Noen av postene som skole, jobb og ekteskap MÅ du innom for å samle opp nok poeng til å "vinne" på slutten, mens andre små stoppesteder kan du få bonuspoeng for. Mainstream. Alt er så forbanna planlagt, og forferdelig mainstream.

    I´m not sure I even like life.





  • 5

    Hei, jeg har ikke engang fylt 20 og jeg har gitt opp den store kjærligheten.

    Du er i samme båt, kanskje? Og kanskje er du stikk motsatt - i ett forhold med verdens beste gutt og lykkelig som en leken hundevalp. Og in that case - I hate you. Og det fine med akkurat det, er at ingen egentlig kan nekte meg å gjøre det. Jeg hater folk som står på åpen gate med tunga nedi halsen på hverandre. Jeg hater folk som står foran meg i kassa på Kiwi og hvisker søtt til hverandre. Jeg hater å se folk komme hånd i hånd og ser så forbanna nyforelska ut. Hater hater hater. Ikke fordi dere gjør noe galt, men fordi dere gjør alt det jeg ikke kan. Velkommen til mitt liv som singel.

    Som dere kanskje har fortstått, så er hat ett annet ord for satans-sjalu. Hat bruker vi for å føle oss bedre med oss selv. Det ser kanskje slik ut, men jeg kan med hånden på hjertet si at det absolutt ikke er det. Om vi er store i kjeften og roper at "jaja, dere skal sitte hjemme og se på klissefilm dere ja, håhå, skal på byen og finne meg mannekjøtt ass" og dere tenker at "jøss, savner singellivet iblant" så skal dere vite at straks vi lukker igjen døra bak oss havner vi med haka på knærne, og knærna på gulvet og hikster oss halvt i hjel. Vi har da ikke lyst å finne oss nok ett random mannebein over ett dårlig glass overprisa øl for så å dra dem med oss hjem og komme oss gjennom en vill runde etterfulgt av ett kleint "goodbye and I´ll call you" (som vi vet at aldri kommer til å skje) for så å overdrive til de grader om hvor FANTASTISK det var til våre venner-in-couple dagen etterpå. Vi ville gjort hva som helst for å heller sitte i armkroken til samme fyr dag etter dag, grodd fast i sofaen mens vi stirra på The Notebook og matet hverandre mellom ett glass rødvin og ett kyss. Hatt sex på sofaen, våknet opp i armene til samme kjærlige mann og slippe å stresse med å finne klærne sine strødd utover alt, drite i at mascaraen ikke er tilstede og føle seg komfortabel med den man er med.

    Vi er single, vi er sure, og vi er satans sjalue. Prøv å husk det neste gang du får ett stygt blikk når du kliner med typen. Vi ville gjort alt for å være akkurat deg, så ha litt medlidenhet. Men please, ikke kast oss nok ett mannebein - de har vi fått nok av. Både de og den store kjærligheten.

            
                   
    Som vanlig antar jeg at jeg må komme med en "husk å ta meg med en klype salt, jeg liker å underholde og overdrive" så folk ikke får hjerteinnfark. Takk for meg.


  • 3



    Låtene er laget i samarbeid med brødrene Kaaby.

    "Good Times" og "Marionette"
    Musikkproduksjonen er det Treven Kaaby som står bak, på bass har vi Jan Terje Kaaby, mens jeg står for tekst og melodi. Vi har sluppet begge låtene i løpet av de to siste ukene, og er for tiden i gang med vårt tredje prosjekt som vi skal i studio med nå til helgen. Håper dere liker sangene våre, det er veldig nytt for oss alle å drive med Classic Rock, men vi har virkelig falt for sjangeren alle man. Om dere vil følge mer med på hva som skjer bak i kulissene kan dere sjekke ut musikksiden min (her), eller følge meg på facebook (her).




  • 0




    Nettothoughts på blogg.no fortsetter, men nå har jeg fått opp en egen hjemmeside der det kun går i musikk. Her kan du lese hvem jeg er, hva jeg driver med, hva vi gjør på skolen, og såklart alt om musikken min samt høre på låtene. Under NEWS finner du selve bloggen på hjemmesiden, som blir oppdatert jevnlig om hva som foregår i kulissene. Håper dere vil følge meg videre på min nye page!

    Den nye hjemmesiden min finner du her!

  • 0

    Idag har vi vært i studio og lagt på vokal til "Good Times". Har hatt sangen på hjernen siden starten av vinterferien, da jeg hørte den for første gang. Har stor tro på at det er grunnen til at jeg mista konsentrasjonen og gikk på trynet i skibakken forrige onsdag . . Når miksen er ferdig blir det sikkert ekstra ille, men det er egentlig helt greit. Since, I´m kinda in love with it. Legger ut når produksjonen er ferdig, gleder meg!



  • 0



    . . you gotta get up and try, and try, and try.

  • 0



    God morgen! Chiller med "Hey ya" og gjør straks ett tappert forsøk på å stå opp ordentlig. Har fått tatt en laang dusj og sitter med kaffen i hendene as we speak. Blir studio i kveld, så får vi se om det ikke blir noe orden på denne ræppen snart. Gleder meg så sykt til å høre hvordan det blir. Hah, snakk om å prøve seg på en sjanger utenfor komfortsona! Men nå har det vært singer/songwriter, pop, rock, swing, jazz og til og med litt country på repetoaret - så hvorfor ikke. Legger såklart ut resultatet når alt er ferdig!

  • 1



    For en gangs skyld har jeg sovet dritgodt, og dritmye. Det å våkne opp og faktisk ha tid til å ligge der og strekke seg i timesvis er bare helt ubeskrivelig digg. Nå har jeg glodd på X antall episoder av Carrie Bradshaw with friends, og mere skal det bli. Fredag, fredag, fredag ♥ Gotta love it! 

  • 2

    Hvor mange ganger har du egentlig sagt det høyt og virkelig ment det? Hvor mange ganger har du blitt knust i bakken dagen etter du trodde du var det? Hvor mange ganger har du løyet og sagt at det var slik? Hvor mange ganger har du virkelig trodd at du mente det, men senere innsett at det ikke var noe mer enn in the heat of the moment? "Happiness is not a destination, it´s a way of life". Det skal jeg ikke si meg helt imot heller, men på en måte så håper jeg jo at det også er litt feil i det. For jeg vil at endestasjoen skal være lykkelig. Men jeg vil også ha de lykkelige øyeblikkene innimellom de to stoppstedene. 




  • 0



    Jeg bare kjente meg så jævli igjen. Maybe you do too. Uansett, jeg tror alle har godt av å se den og få seg en liten tankevekker. Lover at slutten kommer til å få deg til å smile, selv om den kanskje ikke er akkurat som forventet.

  • 0

    Nett nå sitter jeg i fjorten minusgrader, selv om ovnen jobber iherdisk med å få romtemperaturen opp til tredve. Har varma alle klærne mine på den, og nå står dyna for tur. Vet ikke helt om det er sånt som tar fyr, men det finner vi jo fort utav - hehe. Har også tent en million stearinlys og holder på å lage varm kveldsmat, så håper det blir varmegrader her om ikke så altfor lenge!

    Har med andre ord funnet veien tilbake til leiligheten min, og er veldig fornøyd med at turen gikk så fint som den gikk til tross for mine knappe tre timer med søvn i natt. Soving på reis er heller ikke noe jeg er kjent for, så begynner å bli bra sliten i hodet nå. Tenker det blir kveldsmat på senga med en tv-serie eller to, før jeg skal prøve å ta en forsåvidt tidlig kveld (for meg). Utsetter det siste av utpakking til i morgen formiddag, og på kvelden blir det tur til Heidi for å feire bursdag. Wuhu!





    It´s good to be home ♥ Kaldt - men veldig godt.

  • 2

    "Jeg vil bruke dette innlegget til å gi andre en tankevekker. Jeg tror det er utrolig mange der ute som har vært like godtroende som meg. Ikke vær naiv, jeg lover; Du kommer til å få deg en stor smell en gang om du tror godt om alle. De menneskene som har vist at de ikke har respekt for deg, er det bare å kvitte seg med synes jeg! Sjansen for at de skuffer deg igjen er stor." Resten av innlegget finner du her.

    På mange måter kjenner jeg meg igjen i dette som June skriver. Hun var naiv, hun stolte på folk - hun trodde det var noe godt i alle. Sannheten er nok at det kanskje er det, men de er ikke alle som klarer å finne det gode i seg. Hun skriver om å holde på hemmeligheter. Vennskap. Trust. Ting som har gått i grus på grunn av knuste løfter. Og hvem har ikke opplevd noe av dette? Jeg har selv hatt flere venner som gang på gang på gang har såret meg med handlingene sine, som gang på gang på gang har sett meg rett inn i øynene og fortalt løgner. Jeg har gitt så mange sjanser, og sakt til megselv at "det blir bedre, h*n kan forandre seg". Men nei. Svaret er nei. Den forandringen jeg hver gang trodde var kommet, var bare vedkomnes nye forsøk på å få meg til å stole på h*n. Og straks tilliten var på plass, og jeg begynte å føle meg trygg - ett nytt spark under beltestedet. Hver. Jævla. Gang. Det er så ufattelig trist at vennskap som har vært gjennom så mye, skal ødlegges av så lite. Så lite som én løgn. Men tingen er at vi ofte starter i det små, og så baller det på. Som en snøball i nedoverbakke. Det vokser og vokser, og til slutt havner den kolosale snøkulen med en eksplosjon nederst i bakken, og hvitt, løgner og bedrag spres i hytt og pine - alt kommer frem.

    Jeg vet av erfaring at det er hardt å kutte ut venner som man så gjerne vil ha i livet sitt. Men sannheten er at ikke alle er verdige å være der. Ta vare på de som faktisk fortjener det, luk ut de som ikke behandler deg med respekt, og gjør plass for nye vennskap til å blomstre. Sometimes good things fall apart, so that better things can fall together.



    Og sist men ikke minst: Jeg har innsett at minnene ikke kommer til å forsvinne, selv om personene kanskje gjør det. Og det tror jeg er fint. For i de øyeblikkene var de kanskje ekte. Og selv om du ikke lengre har personen du skapte dem med i livet ditt, er det lov å tenkte tilbake og smile ved tanken på de fine stundene dere hadde. Memories don´t disappear.





  • 0



    Godt å minne seg selv på iblant.

  • Stikkord:
    0

    Og med ett nytt år ser også folk nye muligheter. Hvite blanke ark som vi skal fargelegge på akkurat den måten vi selv ønsker. Det neste kapittelet starter som regel ut som alle de andre før det; nå blir ting bra. Og om sant skal sies, så setter vi vel egentlig litt for høye forventninger til oss selv. Såklart, vi kan greie det meste - spørsmålet er om vi gidder. Å planlegge ett helt år på én dag er ikke bare-bare, og jeg er egentlig helt with peace med at fargetusjene mine heller lager nye opplevelser på veien, istedenfor at jeg skal forhåndsbestemme alt. For innrøm det eller ei, ingenting blir akkurat som planlagt. And that´s the best thing about life. Surprises.

    Det sies at du kan få ett hint om hvordan det nye året kommer til å bli, utifra hvordan du tilbringer det siste minuttet i året som var. Og om det stemmer, har jeg absolutt ingenting å bekymre meg for. Da lover dette året god stemning, fantastiske venner og massevis av fyrverkeri! Jeg gleder meg til å se hva jeg har i vente ♥



    Cheers!

    - Nettothoughts


  • 1

    Tenkte denne kunne trekke litt i smilebåndene til alle dere som er rammet av samme "sykdom" som meg idag. God hangover og happy new year!

  • Stikkord:
    3



    Denne kommer nok alltid til å ta meg tilbake til 2010.

  • 1



  • 1



    Sometimes you don´t even notice.

  • 2



    Jeg og littlesiss har kokkelert på kjøkkenet. Som vil si at hun gjorde ting, mens jeg sølte perlesukker og egg overalt. Jaja. SPARKS.

  • 5

    Som nevnt har jeg vært med på filmprosjektet til søte Heidi i eksamensperioden vår. Hun har laget en eksperimentellfilm som heter "Utpust". Det er en film som varer i akkurat ett minutt, og på det minuttet opplever man . . vel, mye. Personlig ble jeg kjempeglad da jeg ble spurt om å være med i prosjektet, fordi jeg kjente meg så utrolig igjen i handlingen. Den stressende delen i starten er slik det var for meg i starten av oppholdet mitt i Oslo. Angst. Stress. Fanget. Og jeg visste ikke engang hvordan. Helt i orden er det vel heller ikke enda, men det har kommet seg. Det er bedre dager innimellom. Og en dag kan jeg nok gi slipp på det og føle på den friheten som kommer frem i siste del. Heidi er en utrolig flink jente, og jeg er superheldig som fikk være med på en av hennes filmer. Se den og si hva du synes!

  • Stikkord:
    2

    Tenkte jeg skulle si god helg, så kom jeg på at det ikke egentlig blir helg. Det blir bare en ni-dagers uke istedenfor. Og det er kanskje likegreit? Skal sitte i studio og jobbe videre med låta, da alt av innspillinger og oppsett skal være klart innen mandag. Selv om det begynner å ligne på noe, så er det alltid forbedringspotensiale og småting som må fikses. Fikk nesten slag da det gikk opp for meg at det kun er en uke til ferie, som også vil si at 1: Låta skal være ferdig produsert og levert. 2: Julevask og pakking må være klart. Og sist men ikke minst 3: Si hadet og god jul til alle folka. Og jeg er ikke spesielt glad i den siste der.

    Idag var en forsåvidt kort dag, der vi "bare" satt i studio fra elleve til halv sju. Med tanke på alle ti-timers dagene vi har hatt siste uka var det pittelitt deiligt å gå hjem og slappe av en kveld. Bare at jeg ikke gjorde det. Dro på julegaveshopping istedenfor, siden - ja, det er faen ikke lenge til jul heller. Lommeboka hadde ikke så veldig lyst, men jeg er så fantastisk glad i å kjøpe julegaver at den diskusjonen vant jeg. Kan vertfall ikke kalles egoistisk da. Julegaver foran middag!

    Skal så evig skaffe meg mastercard.



    Uansett, god helg da!

  • 2



    God morgen direkte fra studio!

    Jeg og Ingrid har nett greid å bryte oss inn på Elvebakken, da vår smarte venn fra Ski bestemte seg for å løpe hjem med nøklene igår, og forsove seg to timer idag. Oh the fun. Det gir oss heldigvis litt tid til å se over vokalopptakene fra igår, da vi stort sett var høye på både koffein og sukker. Blir dønn seriøst flau på egne vegne, og vet ikke helt hvordan jeg skal tolke hva vi har laget. Vertfall ikke før morgenkaffen er inntatt. Så nå skal jeg kaste i meg resten av den, før vi mest sannsynlig må angripe vokalboksen ett par ganger til før Henrik dukker opp (og forhåpentligvis ikke løper sin vei igjen).

  • 0


    "When you feel my heat, look into my eyes

    It´s where my demons hide

    It´s where my demons hide.

    Don´t get too close, it´s dark inside

    It´s where my demons hide

    It´s where my demons hide."












  • 0



    Som jeg har nevnt ett par ganger har jeg vært travelt opptatt med å leke skuespiller og samtidig bo i studioet med gruppa mi for å skape geniale musikkverk. I går var siste innspurt med filming, og det foregikk i en stk scary garasje på Grønland. Som om ikke stedet var ille nok fra før, skulle vi innerst inne i ett parkeringshus. Følte meg kanskje ikke som det tryggeste mennesket i verden da vi sto to blondiner der med utstyr til flere tusen kroner. Yessda. Men det gikk fint, og vi fikk gjort det meste uten for mye creeps som kom bortom for å sjekke ut hva vi drev med. GO HOME, WE´RE NOT DRUNK (or stupid).


  • 0

    Du blar gjennom gamle tekstmeldinger, feller en tåre for alt det dumme du sa, for alt det idiotiske h*n sa, ser gjennom gamle bilder, mimrer, tenker og lengter. Jeg tror det er likegreit at iPhonen min bestemte seg for å dø, for egentlig var det på tide. Det stakk hver gang den koblet seg til iTunes, og alle bildene av oss dukket opp på skjermen foran meg - bildene jeg aldri klarte å slette, mens jeg fortet meg å trykke ned vinduet. Men for sent. Bare det lille glimtet var nok til at fargekodene brente seg inn på netthinnen. Hjernen kobler om, og plutselig er du tilbake. På den benken, den høstdagen i fjor. Men h*n som betydde så mye for deg, og som du betydde så mye for. Nå er det borte. Ikke flere bilder. Ikke flere nummer. Ikke flere meldinger du piner deg gjennom om natten. Nå er det slutt, over. Og det er kanskje best slik.



    Når det er sagt . . så ønsker jeg meg ny iPhone 4. Hvit. Takk.

  • 1



    Seriøst. Jenna er ett geni.

  • 1

    Sitter å har nedtelling i senga, og blir mer og mer trist for hver telefonsamtale og melding som slår inn. JEG ER FORTSATT 19, SO SHUT THE FUCK UP. Har seriøst hodepine, og vurderer sterkt å helle i meg de resterende paracetene og sove til langt uti neste uke. Rett og slett hoppe over hele bursdagen, helga og feiringa. Det hadde vært noe det. Ellers har det vært en ganske koselig kveld med middag på Fridays med søte Susanne og Astrid (som kom til Oslo idag ♥) etterfulgt av å sitte på skolen og høre på de gode gamle slagerne fra 90tallet, og late som om jeg var 7 år igjen. Det var tider det. Britney, Backstreet Boys, Destinys Child, N'sync, Spice Girls og mange andre gamle småglemte helter. Det var kos det.

    Litt ironisk å sitte her midt oppi alt rotet mitt, for er ganske slik livet mitt ser ut fra innsiden av hodet mitt atm. Too much på ett too little sted. For mange tanker og ting som skulle vært gjort. Noe av det verste er faktisk at jeg for andre år på rad skal våkne opp uten littlesiss ved siden av meg. Jeg savner så sykt å bli vekket før skoletid, krabbe oppi senga til Marianne, og så kom mamma, pappa, Marte og Sara og sang bursdagssangen, mens vi fikk servert frokost på senga og åpnet gaver. Det var bursdagsfeiringene sine det. Nå er Marianne i USA, og for henne er det fortsatt nesten en hel dag til hun blir 17. Kanskje jeg skal tenke at egentlig er jeg ikke 20 før i morgen ettermiddag. 15.23.

    Vell. Vi snakkes i en annen verden. Hvem vet, kanskje er den ikke så ulik denne. Men på mange måter håper jeg det.




  • 0

    At least that´s how I feel.

    Men likvevell har jeg ikke lyst til å dra herfra. Lå oppe i hele natt og bare vrei meg i søvne. Herregud. Neste gang alderen min starter med ett 1´tall er når jeg fyller 100. I´m so old. Og virkelig ikke klar for det. Hva skal jeg inn i voksenverden å gjøre? Gå frem som ett godt eksempel? Ha svarene på alt? Bli klokere, snillere, gå med lavere sko, kortere sveis, bytte ut drinken med kaffekoppen, torsdagspilsinga med studiekvelder? JA, jeg overdriver. Men sånne ting slår meg alltid. Med tanke på hvor jeg kommer fra skulle jeg egentlig vært alenemamma med nummer to på vei nett nå. Jeg skulle studert for å bli sykepleier. Funnet meg en ny fjortiskjæreste som betydde "hele verden" hver tredje uke. I´m just not. Hvorfor tror folk jeg flytta. Flytta SÅ langt. Jeg vil ikke gro fast i den tjue år gamle asfalten og bli som alle andre der. Jeg vil noe. Noe mer.

    Jeg antar at jeg freaker sånn ut fordi jeg ikke er akkurat hvor jeg hadde tenkt jeg kom til å være på dette tidspunktet. Tror rett og slett ikke jeg er klar til å fylle 20. For hva godt kommer med det? Som sagt, jeg kan takle å være 19, singel og miserable. For det er det tenåringer skal være. Men 20? Grøsser bare av tanken. Så kanskje jeg bare skal hoppe over steget, ta en Charlotte, og bare forbli 19 ett år til. Og kanskje, bare kanskje, tar jeg på partyhatten og healsa og fester som aldri før og beviser for megselv at det ikke er en større overgang enn at nummeret mitt forandrer seg.

    I´m still me, and I´m still a teenager by heart.



    ♥ Nettothoughts.

  • 1



    Jeg vet ikke helt jeg. Er det normalt å føle seg normal når man er unormalt deprimert? Det blir på en måte feil å si det slik og, for jeg er jo ikke deprimert. Er jeg? Tanken har jo slått meg. Men så har jeg slått tanken tilbake med en røff håndflate mot panna. Seriøst. Jeg er 19, jeg studerer, jeg har venner, jeg har familie, folk som bryr seg, folk jeg bryr meg om, og jeg jobber mot det jeg alltid har drømt om; Musikken. Hva har jeg å være deppa for?

    Svaret er mye. Kjempemasse, faktisk. Jeg har ikke ord for hvor stressende det er å være meg. Å være ungdom. Å leve i 30 dager på 7000 kroner der 6 av dem forsvinner i leige. Å jobbe ræva av seg for å hver fjortende dag slippe å stryke på neste obligatoriske oppgave. Gruble, tenke, spekulere, forsøke, misslykkes, lykkes. Det er så mye. Og hvor mye skal man takle? Herregud, jeg bor i flotteste Norge og har da ingenting å grine for. Men for meg, med tanke på hvordan jeg er vandt til å ha det, så er det ille. Veldig. Jeg sulter ikke. Jeg fryser ikke. Jeg er ikke hjemløs. Jeg har foreldre som hjelper meg om jeg havner i en knipe. Men jeg vil ikke at det skal være behov for det. Jeg vil klare meg selv. Jeg vil være den sterke, hardtarbeidene, livsglade jenta jeg en gang var. Idag satt jeg og så ut vinudet i Torggata, og ned på to stk som gikk der. To som så ut som oss. Hun som så ut som meg. Som meg den gangen jeg gikk med håret i strikk, den sorte kåpa og ett smil om munnen. Det var meg. Og nå satt jeg bokstavelig talt ovenfor og så ned på megselv.

    Det er trist å tenke tilbake. Trist. Men samtidig fint. Jeg vet ikke hvorfor, men hodet mitt har en tendens til å hente frem de gode minnene og spille dem på repeat litt oftere enn jeg egentlig tillater det. Det er ikke sunt å leve i fortiden, og på mange måter beveger jeg meg i riktig retning → ahead. Men jeg har aldri vært personen som har likt forandringer, selv om mange av dem var noe jeg hadde skyld i selv. Skjebnen velger ikke veien for deg, på en eller annen måte former vi alle våre egne liv. Så jeg antar at hva jeg sier er, jeg er ikke deprimert. Det er en sinsstemning jeg føler meg trygg i, for jeg har vært her så mange ganger før. Her vet jeg hvordan det er å være, hvor fort man kan komme ut, og hvor fantastisk enkelt det er å falle tilbake. Men her er man alltid velkommen. Og på en måte er det en lettelse å være her igjen.

    - Tankeflom.

  • 3

    Jeg vil da gjerne gratulere verdens beste pappa med farsdagen idag! Pappa er vel i stor grad grunnen til jeg i det hele tatt sitter på det fine rommet mitt i Oslo den dag idag. Jeg drar kortet så det ryker og pengene forsvinner gang på gang, og stakkars pappa blar opp for å sikre at dattera har mat i hus når alt er brukt opp på BikBok og ting hun egentlig ikke vet hva er (eller hvor er blitt av). Han er den som sitter og hører på musikken min, som han alltid har støttet, og stolt viser frem til venner og bekjente. Han er den jeg kan sitte hjemme i tvstua med, og le til jeg får vondt i magen av absolutt ingenting. Han er min beste guttevenn. Han er den som kjørte Norge på tvers fire ganger i år, fordi jenta hans måtte hjem fra elendigheten. Pappa har alltid vært en utrolig pappa, av både grunnene nevnt ovenfor og tusen andre. Jeg er så utrolig glad i deg, at du aner ikke - og til tross for at jeg nok gir deg hodepine mer enn én gang i uka, håper jeg du er litt glad i meg og. Love you ♥





    Anette Ersland

     

  • 2

    Ikveld har jeg funnet frem gitaren, blanke ark, og skrevet sjela mi ut. Om det ble noe utav det vet jeg ikke enda, men det var godt å få alt ned på ett papir foran seg, og rydde litt i tankene. Tegneblokka dukket også opp, og med Paramore og Biffy på høytalerne og SATC surrende i bakgrunnen var jeg plutselig 17år gamle Anette igjen, sittende i leiligheten sin på Stord, med Missy i sengekanten og livet under kontroll. Om så bare for ett øyeblikk, var det en fantastisk følelse å kjenne seg så i live igjen. Brukte også en time på å bare gå rundt i Oslos gater med musikk på øra. Det kan ikke helt sammenlignes med det å langs veien hjemme på Sandvoll, der trær, sletter og en og annen hjort er det eneste man kan se - men det var en fin opplevelse å gå blant de store murbyggene og under trærne nede ved Spikersuppa. Og da jeg kom tilbake til Akersbrua så jeg opp og fikk øye på den store sjerna ved siden av lillebjørn, og plutselig var ikke følelsen av å være så langt hjemmefra så stor lengre. Selv om både himmelen og jeg forandrer oss litt etter litt, så er det fortsatt den samme gamle himmelen med de samme gamle stjernene, og jeg er fortsatt den samme gamle Anette. Jeg må bare minne megselv på det iblant.






  • 0

    Idag tidlig fikk jeg telefon fra ei av mine fineste fine som ville komme på besøk - fra Harstad! Snakka sammen i nesten to timer om alt og ingenting, og kom uavbrutt med små gledeshyl for at vi snart skulle treffes igjen. Har ikke sett fina mi siden Hovefestivalen i sommer, og siden vi var ferdig på FHS har jeg knapt sett jenta. Ganske vanskelig å få til når man bor så langt unna hverandre, men nå skal hun altså komme til Oslo og feire 20års dagen min med meg. Lykkerus ♥








  • 0

    Hei. Lite updates i det siste, but with reasons. Søndag var pizza og øl, om natta gikk det fra høst til vinter, på mandag var det fyllasjuk og svimlere enn noensinne, soving i klasserommet og venting på studio. Idag var det egentlig bare studio. Og det var egentlig bare awesome. Holder på med coveroppgave, og gruppa mi jobber med låta Seek and Destroy av Metallica. Sangen skal leveres inn på torsdag, legger ut her senere da. Og tro meg - det blir akkurat stikk motsatt av hva du skulle trodd.



    Nå skal jeg spise taco og se grinefilm. CHEERS.


  • 1









    Instagram: nettothoughts

  • 0

    I kveld har jeg jobbet med å få veggen min - som ser ut som sola - til å ligne på noe man faktisk kan fokusere på uten å bli snøblind. Har ingen bilder i Oslo enda, så måtte impovisere med tegneblokka og ett KK-magasin. Seks timer med riving i papir, slossing med klister og Burlesque x 364.

    Resultatet:








  • 1

    Plutselig var jeg i Syden, og mens vi satt og stirra utover Youngstorget drev praten over på politikk - som jeg ikke aner spesielt mye om, utenom at det er ett helvettes kaos og ikke en dritt som blir lovet blir egentlig gjort. Og hva mer er det å vite, egentlig? Så jeg bestemte meg for å bli statsminister, da. Første tingen som skal gjøres er å slakte bøndene som driver med pelsfarmer, og ha offentlig henging av dem og en viss Mr.B på Youngstorget. Så skal jeg rive ned Arbeiderparti-bygget, og gjøre det om til ett eldrehjem med discotek i kjelleren - de gamle må da også ha muligheten til å ha det gøy! Øverste etasje blir kontor, med giga balkong hvor jeg skal stå og leke dronning når jeg står å ser utover festivalområdet som Youngstorget skal bli til. Luftballong og hellikopter on the top, ofc. Anker Studentbolig og Norske Fengsel skal bytte om på alle beboerne, og alle studenter skal bo gratis (hehe). Alkoholprisene skal senkes, det blir satt inn hest og kjerre istedenfor taxi, og alle bussmenn skal ha snurrebart og flosshatt. Vi skal ha en årlig uke hvor alle i Norge skal ha bart - her snakker vi også kvinnfolka, og vi skal innføre en helligdag hvor alle må kle seg som på 80-tallet med sjokkrosa leggings, skinnjakker og minst en halv meter høy afro. HVOR AWESOME BLIR IKKE DETTE?

    Husk å stemme på meg ved neste valg da, Yo.



  • 0

    Du vet de kveldene du bestemmer deg for å ikke gå ut, kryper under dyna, tenner lys og sitter der i halvmørket og spiser pepperkaker og ser på verdens søteste klissefilm? Åsså vet du når klokka slår 23, ting begynner å skje, og plutselig angrer du deg i hjel på at du ikke gadd å klistre på trynet og dra på heelsa. Så ubrukelig typisk, at det nesten er flaut. Var ikke helt der inatt, men en gang etter tolv fant jeg ut at jeg kan ikke gro helt fast i sengekanten, og måtte bare ha luft. Luft ble til tur, tur ble til bar, bar ble til øl, øl ble til stemning, så kom Kaizers og gidde mer stemning, og plutselig var jeg en del av fire ikke-osloske folk som satt og skreik med på Maestro i baren på Luna Park. Hello randomness. Herre, jeg elsker Oslo. Var i seng sånn en gang etter fem, og presterte med å ligge å duppe til halv fire. U do the math. Kjenner jeg megselv rett blir det ikke akkurat enklere å sovne i natt, men vi får se. Prøver meg på klissefilm og dynekos i kveld også, hvertfall.




    Forresten så er det mer høst enn vinter i Oslo igjen nå. Ganske pent det også, men jeg er egentlig litt keen på vinter. Or . . I have no idea.

  • 2

    Så hva om jeg bare står opp, og bestemmer meg for at idag blir det bedre.

    Ikke at jeg hadde store valget. Har alt fått to telefoner om "SCHOOOLE", og så tidlig om morgenen er jeg ganske dårlig på ha andre meninger enn "DHØØØ", så jeg tapte jo fort den diskusjonen. Sitter vertfall med frokostblandinga på shorta, håret til alle kanter og mascaraen litt sånn på halv åtte. Beautiful, med andre ord. Tenkte egentlig bare å stikke innom for å si at "I did it, jeg sto opp klokka åtta!" Og for sånne vanlige folk som degselv er det sikkert ikke noe å skryte av, men jeg har faktisk dokumenterte lege-erklæringer på at jeg sliter med det. Sådetså. Uansett, creds til meg, og fin dag til deg. Og meg. Snakkas.




  • 0



    Kveldens inspo. Linkin Park.

  • Stikkord:
    1



    Hello you. Yes you. Damn you so cute.



    Vent . . ER DET KLOKKA ?!?!?!



    OH LORD



    I´m so screwed . . !



    But hey, what to do . . I´m already late. So why don´t I just . .



    . . stay here and look cute the rest of the day . .



    . . with my new best friend.




  • 2

    Jomfru i nød?

    På ett eller annet tidspunkt i livet tror jeg enhver kvinne vil befinne seg i denne sitasjonen. Og med "vil" mener jeg ikke at hun kommer til, men at hun kommer til å ønske at hun gjorde det. Sannheten er at vi liker å bli reddet. Iblant trenger vi det, til og med.

    "Og hvem er du som tørr påstå dette?" Tenker du kanskje. Jo. Jeg er jenta som har brukt halve livet sitt innelåst på ett mørkt rom. Lest bøker, tolket tekster, skrevet tekster, laget musikk. Og tenkt. Tenkt som ett helevette, når alt har gått samme vei. Jeg er hun som står opp for seg selv og sine. Jeg er hun rappkjefta bitcha som alltid har rett. Jeg er hun dumme blondina som egentlig er ganske smart. Jeg er hun som alltid har klart seg selv. Det er noe jeg liker. Elsker. At jeg ikke er ett patetisk kvinnfolk som trenger en Prince Charming for hver minste lille "krise".  Sånn har jeg alltid vært, og til en viss grad kommer jeg nok aldri til å gi helt slipp på det. Forandring fryder, men den delen av meg er noe jeg er stolt av.

    De siste par månedene har ikke vært enkle for meg. De siste århundret har ikke vært enkelt for meg. Men det er først nå jeg virkelig har fått kjenne på hva det vil si å være alene. For alene eller ikke, før hadde jeg ett valg. Ville jeg snakke med foreldra mine var kjøkkenet ti meter unna meg. Ville jeg snakke med bestevenninna mi bodde hun i nabohuset. Ville jeg snakke med kjæresten min kikka jeg meg over skulderen. De var der alltid. For første gang i livet er jeg på ett totalt ukjent sted, med helt nye mennesker. Høres ganske befriende ut, eller hva? Ett nytt kapittel med blanke sider. Og det er jo noe som vi mennesker ønsker oss opptil flere ganger i livet. Og kanskje det er ett poeng i det. Men hvilken bok ville det blitt av blanke ark og utviskede blyantstreker?

    Jeg har kanskje kysset ett par frosker, mistet ett kongerike og snublet i min egen prinsessekjole. Jeg har dradd meg selv opp fra gjørma mer enn én gang, og jeg kommer til å gjøre det igjen. Likevel liker jeg å tro at det kanskje er en der ute, som kan hjelpe til med å holde sløret neste gang jeg går på trynet. En som gjør at jeg har lyst å bli reddet en gang i blant. En ordentlig Prince Charming  - til og med for meg.





  • 0



    Hvem vet. Kanskje den hjelper.

  • 0



    Som å være i en drøm. Fire minutter med ren pleasure.

  • 0













  • 2

    Om dere har lest mitt forrige hater-innlegg så har dere kanskje fått med dere at jeg ikke har seng. Idag heller. Så jeg stakk likegjerne til Asker. Da jeg kom til Asker viste det seg at jeg ikke skulle til Asker likevell. Og det burde jeg jo egentlig vite med tanke på hvor mange ganger jeg har vært der. Anyways, taco, ostepop og Taken på menyen. GO´NATT. 



    Hilsen meg, Flippo og Kajsa !
     

  • 0

    "Anette? Vi bare driter i å stå opp da."
    "Totally.

    Fin start på noe som ser ut til å bli en enda finere dag. Sola skinner inn vinduet, og lyser opp støvkorn som får meg til å hoppe sidelengs i sofaen omtrent hvert femte minutt. Sensitivt syn? En smule. Skal komme meg til en optiker og sjekke ut om jeg kanskje må få meg noen glass på nesetippen. Men hva skal man si? "Hey, jeg heter Anette og har for bra syn" Men uansett, jeg har så insane lyst på briller. Hipster-briller da, helst. Sånn at folk kan få noe mer å hate på. Med glass, uten styrke. Noe av det kuleste jeg vet om! Også føler man seg jo tjuetusenogtre ganger smartere når man kommer meg sorte tykke brilleglass, håret i en knute og shorta på riktig vei. I want.  

    Nå skal jeg bare ligge med Taco/Børre på fanget, drikke Cola, og glo på HIMYM frem til . . ja, så lenge jeg vil. For fint er det ikke med dager hvor man ikke behøver å gjøre noe?



    Mine to roomies atm !
     

  • 5

    OK.

    Jeg har tidenes verste historie når det kommer til forhold. Jeg har gjort ting jeg ikke er stolt av, og jeg har opplevd dritt som jeg vet jeg ikke har fortjent. Jeg og min første ordentlige kjæreste omtrent levde sammen i fem år. Fem år, av hele mitt liv. Det er mer enn 25 % av hele livstiden min. Jeg stolte på han med livet mitt, og vi var virkelig verdens beste venner samtidig som vi var kjærester. Vi bodde sammen, han hadde begynt å snakke om hvordan han ville fri til meg, og vi planlagte rett og slett hvordan livene våre skulle bli. Livene våre på veien, mens vi levde ut drømmen om musikken. Bandet. Vision. Så fant han ut at jeg ikke var verdt det. Helt plutselig var ikke jeg god nok lenger, og jeg ante ikke hva jeg hadde gjort galt. Jeg spiste ikke, jeg sov ikke, og jeg levde ikke etter dette. Jeg sliter fortsatt med å forstå dette. Hvordan denne personen som jeg en gang betydde alt for, nå plutselig ikke skulle bety noen ting for. Jeg var ingenting. Jeg mistet venner, kjæresten og rett og slett meg selv. Jeg har ikke sagt det høyt, men innerst inne er jeg jævlig sikker på at angsten jeg nå har fått har røtter i dette bruddet. For jeg forstår det ikke, og det gjør vondt bare å skrive dette. Før jeg reiste tilbake til Oslo etter høstferien nå, møtte jeg han på butikken. Han så på meg, og løp en annen vei. Jeg gikk etter, og da han måtte stå ansikt til ansikt mot meg måtte jeg be han om å bare ikke skrike. Jeg trengte bare å si at jeg var lei meg. En gang hadde jeg lyst til å se han dø. Og jeg har skadet ham, hardt. Jeg har slått ned jenta han valgte over meg, jeg har knust tingene hans, og jeg har brutt han ned mentalt. Men det gikk til slutt over til å skade meg. De har kommet seg videre. Men her sitter jeg, og prøver å klamre meg til bakken mens hodet mitt vil ha det til at dette ikke er virkeligheten. For det er jo ikke her jeg ville vært, om jeg fortsatt hadde hatt ham. Om vi fortsatt hadde vært "oss".

    "Unnskyld" var det jeg sa. Jeg vet ikke om han fortjente det. Men jeg vet at jeg gjorde. Jeg fortjente å si det ordet. Trengte å si det. Han klemte meg, mest sannsynlig ikke av annen grunn enn panikk for hva han skulle gjøre. Det føltes som ingenting. Vi er ikke noe lenger. Men jeg vil aldri kunne glemme at vi en gang var. For det var en tid da det betydde alt for meg òg. Jeg satte meg på bussen mot Oslo med det i tankene. Jeg klarte ikke gråte, som jeg egentlig ikke har greid siden den gang. Ikke på ordentlig. "Six degrees of Separation". Jeg kom meg til nummer fem, og der var jeg lenge, lenge. Innerst inne har jeg nok alltid visst at det ikke var OK, men jeg har fortrengt det. Gjemt det helt bakerst, sammen med alt det andre jeg ikke ville vise for verden. 


    En dag våkner du opp, og plutselig er alt krystallklart. På en måte kan jeg si at det er hva jeg har opplevd. For klart, det er det absolutt ikke. Jeg har fortsatt ikke forståelse for hvordan det kunne skje. Men jeg har innsett at jeg rett og slett på nytt må lære meg å innse at det har det. Det er gjort, over, og borte for lenge siden. Den delen av meg har bare satt seg fast i fortiden, og kanskje jeg først nå har klart å rikket den løs. Så at jeg knekker sammen på åpen gate for ingen grunn? Det vil jeg ikke si. Grunnen er der. Hva hadde du gjort om du hadde våknet opp og innsett at du var ett år lengre frem i tid enn når du la deg kvelden før. Hva hadde du gjort om du hadde våknet opp og innsett at alt var forandret?

    - Nettothoughts

  • 3

    Som lovet, hadde noe bra på lager. Sikkert ikke egentlig morsomt for noen andre, men som alle likevell vet: Intern humor er den beste. Basta. Vertfall, på shoppingrunden idag var det mer en bare sløyfer fra VOLT og bukser fra H&M som ble med hjem. Vi tok også turen innom lekebutikken, hvor Espen (som er homo, ikke gal) fikk med seg en, ikke liten, men GIGA sak hjem. Ba også kassedama om å pakke det inn, sånn at vi kunne pakke det opp når vi kom tilbake til leiligheten. Trodde jeg skulle besvime av latter inne på butikken, der jeg gikk rundt meg selv i sirkler for å holde krampa i sjakk. Jizuz. Uansett, her får dere resultatet av dagens fangst. Taco og Børre er navnene vi har kommet med, men er på utkikk etter flere forslag. Takkar !

  • 1

    Har nett kommet hjem fra skole, shopping, om mine første forståelige økt med Cubase. Selv kjøpte jeg meg ingenting, men Espen fikk seg litt nytt, det ene kommer det kanskje litt mer om senere her . . haha, jeg dør. Blir bra. Nå sitter jeg i verdens fineste lille leilighet (og forbanner visse folk som slipper å betale leige) og chiller med litt musikk. Etterpå blir det tacokos, best! Får håpe jeg klarer å slippe å forgifte oss begge, siden det er jeg som skal leke kokk. 

    Og ang. tittelen . . 



     I studio idag. Men ey, alt kler den smukke, aight ?

  • 0



    The Script er det nydeligste noensinne . 

  • 1

    Vi er sikkert alle like store fan av kollektivtrafikk og reising generelt. Am I right? Personlig liker jeg å ha med tre vesker og fire forskjellige ytterplagg som gjerne tar opp tre-fire busseter. Jeg skal nå lære deg hvordan du kan klare det, til tross for at bussen er så stappa av folk at man helst må sitte oppå hverandre. 

    1: Uteliggeren. Prøv å se så jævlig ut som du bare klarer. Her er det ikke blonde lokker og flagrende øyevipper som skal til. Hettegenser, svære joggesko (helst tre nummer for store) slengt over to-seteren din, og for å være ekstra ille setter du ett koss-headset som spytter faenskapsmusikk over hele bussen på toppen av det hele. Classic win.

    2: Lukt dritt: AKA spis stinkende mat. Etter mitt forrige innlegg om buss (Bussromantikk) er de fleste klar over mitt forhold til mat ombord. Kommer mildt sagt aldri til å glemme mannen med skinkepålegg. For å være like jævlig, om ikke verre, har jeg gjort det til en vanesak å alltid spise ostepop og pølse med løk på busstur. Helst litt Pepsi Max også, for å være sikker på at man raper litt ekstra. "Åja, du vil sitte ved siden av MEG?" *pustepuste* *raperape* "Hadet da!" 

    3: Den insane: Hvor mange der ute tenker vel ikke at "HIMMELEN FALLER" når en person hoster på bussen? Jeg testa ut å strø alle mine nye pillepakker fra apoteket utover bussetet mitt, og så var det gjort. *klapper seg selv fornøyd på skulderen og gliser psykopatisk* 

    4: Emoen: Krever mye sort eyeliner. høy grinemusikkfaktor og tårer. Gråt som om hjertet ditt ble revet ut og delt inn i seksten forskjellige biter for så å bli kastet til de ulvene av noen ekser du har. Selvsagt forteller du høylytt til sidemannen akkurat hvordan det står til med verdensproblemene dine mellom hikstene. Avslutt med å snotte og søle mascaratårer over hele den nye hvite jakken hans. Gone in five. 

    5: Hateren: Hat alt, og alle - untatt sidemannen. Han er bare den som må sitte der og nikke mens du fornærmer alt i hele verden. Se helst ut som du nærmer deg hjerteinfark number fire, og vær gjerne lilla i trynet. Husk å skrike "ER´UKKE ENIG?!" mellom annenhver setning. Gjerne spytte litt med orda. Plusspoeng.

    Ha en fin busstur! Det skal vertfall jeg og to-seteren min :)

  • 4

    Så satt jeg der da. Ett sted mellom Odda og Oslo, uten å egentlig ane hvor jeg var, hverken mentalt eller fysisk. Det å ikke føle seg som seg selv, tror jeg må være den verste følelsen i verden. Jeg ville heller vært heartbroken, spysjuk eller ha førti i feber - for det vet jeg at går over. Slikt er man vandt til. Men å føle at man mister seg selv, og totalt mister grepet om sin egen kropp havner øverst på lista mi. Lett. 



    Men over til historien. Man sitter der da, i buss-setet sitt og er helt fjern. Og sliten. Og fjern. Plutselig sitter det ei jente foran meg. Og plutselig kommer det ei til jente. Tror jeg. Helt til de begynner å spise hverandre, og jenta plutselig har skjegg. Og selv om de sitter der og gjør resten av bussen kvalm, så kan jeg jo si at jeg var ganske sjalu. Ikke på skjeggedama, men fordi de virka så forbanna lykkelige. Jeg ville også ha noen å lene hodet på og sikle på skulderen til. Det er kos det. Trygt. Jeg ville også ha noen som følte for å kysse på meg i to timer, fnise på den måten som bare nyforelska kan, og bare drite i at dama på andre siden av midtgangen holdt på å besvime av sjokk type "dagens ungdom".

    Så jeg og gamla var egentlig litt like. Vi hata det lykkelige paret begge to. Hun pga hun var gammel og sikkert ikke hadde møtt the love of her life enda, og jeg fordi jeg trodde jeg kom til å ende opp som henne. De to folka var faktisk så søte sammen at jeg et øyeblikk nesten tok megselv i å bli forelska i sidemannen. Hvem trenger ølbriller når man har desperat-attitude? Plutselig var det en ordentlig kjekkas som satt der, type rådigg, type I-wanna-marry-you-right-now. Så tok fyren frem nistepakke med skinkepålegg, og hele vår lille ikke-eksisterende romanse døde der og da. 

    Buss er ikke like gøy hver gang. 

     

  • 0

    Så . . torsdagspils. Kvelden startet ut med vors sammen med hele B-klassen, og to fra A-klassen. Selv tilhører jeg sistnevnte kategori. Men det var fantastisk moro! Sang og dansa til gamle klassikere, planlagte klassetur til Vegas, avtalte å lage dubstep utav Vengaboys, og gudene veit hva. Rett før vi skulle gå fant jeg megselv i en stk oversized genser, med briller, og satt på gangen og prøvde å sy på en knapp på jakka til en i klassen. Og jeg som skulle være edru . . Klarte å klumse oss ned trappa, og plutselig hadde vi to nye bestevenner som viste oss veien til baren vi var på jakt etter. 


    We so cute. Og ja, jeg er veldig sponsa av Solo for dette bildet.

    Utenfor puben sto halve skolen, og inne på dansegulvet sto de resterende prosentene med over 16 i promille og shaket ass til elendig musikk. Seriøst, hvem var den hissige DJen der som bare nektet å spille bra musikk? Så bare for å protestere stillte musikkfolka seg ute og begynnte å rappe . . Pokémon. Jeg vet ikke hvordan det skal være bedre. Men moro var det i det minste. Etterhvert som promillen steg ble også den elendige musikken mer godtatt, og plutselig så funket Gangnam Style-moves til all musikk i hele verden. Vi sto på dansegulvet og raget til noen bare "TOM FOR ØL!?!" og alle bare "NESTE BAR!!!" også ble det sånn da. Endte opp på Saras, sånn at vi som bor på Anker kunne krype hjem. En som prøvde det også, så jeg fikk meg en stk god latter til tross for at jeg var helt ødelagt så sent på kvelden. Være oppe til klokka fem om morgenen når man har vitaminmangel er ikke bare-bare. Så helgen har gått ut på å slappe mest mulig av. Og det har jeg store planer om å fortsette med. Dét og HIMYM sesong 1. 

     

  • 0



  • 0

    Sånn siden sist har det ikke skjedd stort. Visst man ser bort i fra at halve hodet mitt har fått betennesle (noe som kanskje er litt av grunnen til at jeg var smart nok til å fullføre de to andre punktene på lista). For sånn ellers har jeg også greid å bli gift via facebook, og hatt overnattingsbesøk via skype. Ah, dagens teknologi - hva skulle man gjort uten?

     

    OK, verdens kuleste ting ever: Går rundt i Oslos travle gater, finner en fuckings SOFA på fortauet. Hello random awesomeness! Som dere ser var vi ofc nødt til å teste den ut også. Er ikke hver dag man finner en sofa i gata liksom.

  • 0







    Meg og Sarapus. Beskriver stort sett dagen i dag. Gad I miss Oslo and my pepz . . . 

  • 10

    Siden jeg har hatt så fantastisk mye å gjøre på (les: glodd på kanal E! spist taco og loka på facebook) hele dagen, bestemte jeg meg likegodt for å lage ett lite innlegg om hva som irriterer meg med menn. Slikt er alltids like underholdene. Så til alle dere stakkars folk som har en like treg lørdag som meg, håper dere får en litt bedre stund etter dette.

    Things I hate about men:

    1: Skjegg:
    For ærlig talt, hvem liker å rote med fem cm skjegg inni munnen? Not me. Nå snakker jeg ikke om to-tredagers skjegg altså. Det er totally leagal, og til og med ganske hunk. Man trenger ikke være Justin Bieber med barnerumpehake heller liksom. Jeg snakker om skjegg-skjegg. Ordentlig skjegg. Man skal liksom kunne skille mellom mannebeinet sitt og julenissen.

    2: Silencio: Stillhet og unnasluntring av konflikter. Du som kvinne har nok tusen ting på hjertet. Vel, det har ikke han. Og ikke har han evnen til å forstå hva han skal si til dine mange følelser og meninger heller. Du kan vrenge sjela di, og han har fortsatt ikke annet å komme med enn "OK". Ett mannfolk kan lukte konfliker på mange mils avstand, og da er de kjappe med å komme seg ut av rekkevidde - både type face 2 face óg facebook. Ikke forvent svar på meldinger heller. Og plutselig står du der som verdens mest innpåslitne kvinnfolk. Hello crazy girlfriend. 

    3: ØL: De drikker øl, de smaker øl, de stinker øl, og de ser ut som øl. Ølpust og ølmage er det du får servert. Jummy. 

    4: Sport: De må gjerne trene selv, men å bruke x antall timer i uka på å hisse seg opp med syv øl (her er vi tilbake til punkt 3) og fire kompisser over en fotballspiller du selv aldri vil kunne verken for- eller etternavnet på er liksom ikke helt forståelig. Når fotballsesongen er over er det alltids noe nytt og spennende å se. Basket, bandy, svømming, u name it . . Alltid noe på sporten, og det er alltid en god unnskyldning for å bruke dagene på å jobbe med forholdet til sofaen, istedenfor det han har med deg.

    5: Musikk: 99% av dem skal høre på bråk og faenskap, når du egentlig bare har lyst til å være skikkelig koslig å høre på klissete lovesongs fra Westlife og Taylor Swift mens dere holder hender og stirrer hverandre dypt inn i øynene. Sånn type film man spyr av, men egentlig har litt lyst til å være en del av. Gife som romance dude! 

    6: Språk:
    De kan si de søteste tingene til dere når dere er alene, men straks det dukker opp ett kjent fjes (les: drittsekk-kompis) blir Mr. Søtnos forandret til Mr. Idon´tGiveAFuck, som btw er det kuleste ever.

    7: Tankegang:
    Sex. Sex sex sex sex sex sex . . spise, sove . . sex sex sex sex sex . . need I say more? 

    8: Hår:
    Tror dette må være min absolutte "favoritt" i hva jeg hater med menn. Hår. Det bare . . nei. Ikke ha hår. NEI. Ikke på ryggen, ikke i nesa, ikke på haka, og VERTFALL ikke på BRYSTET. Hvem i hulese var idioten som påsto at dette var hot?? Hår skal være på hodet, that´s it! 



    Og dette derrimot skulle være deg, så kan vi være venner for alltid. BESTEvenner. 




     

  • 8



    En sang jeg lagde for en stund siden, som vi spilte inn i studio i Hamar tidligere i år. Noe å tenke på, kanskje. 

  • 0




    "I'm a Silhouette, asking every now and then
    is it over yet? Will I ever feel again?
    I'm a Sihouette, chasing rainbows on my own
    but the more I try to move on, the more I feel alone" 

  • 0



    When all you wanna do is sleep, but everything else gets in your way.

  • 2

    "Så var det tirsdag igjen da" - Og det var det jo. 



    Vet ikke helt hva stedet het, men at det minna om en gammel bar av en bowlinghall - det kan ingen si noe på. Har nett kommet inn døra etter årets sålangt lengste skoledag. Og det for å jobbe med en sang jeg hater, som er laget på en pc med instrumenter jeg hater, som skal ha en tekst jeg hater, og sist men ikke minst handler om det å ikke ha inspirasjon. Ikke min idé, akkurat. Håper bare at det er flere grupper som ikke stiller med Oscar-materiale på torsdag, for da kommer jeg dønn seriøst til å bli tidenes jente å sette meg ned å grine. 

    Det regner i Oslo idag. Derfor har jeg løpt rundt med rosa paraply mellom skolen, random bar, MC'ern, rema og 7eleven. Kjempesøt. Tror dagens høydepunkt var da vi akkurat hadde klatret opp Mount Everest (trappene til 6 etasje), og brannalarmen bestemte seg for å gå. Tok salaten i ene hånda, mobilen i den andre, og spaserte snurt ned igjen og forbannet verden for at jeg måtte gå opp igjen trappene om sånn to minutter. Igjen. 

    Men det jeg egentlig ville frem til med at det regna, var å ha en unnskyldning til å vise koslig bilde fra gårsdagen instead. For da var jeg her:



    Mandagspils på Café Zara. Nærmeste nabo, faktisk! Utrolig fint sted. Når det ikke regner. 


     

  • 2
            "Hola. Du ska med på Kon-Tiki idag" "Skal jeg?" "Det skal du. Så enten kan du gå dæ vill og prøv å kom dæ bort te Klingenberg kino. Eller så møt du mæ i Hausmannsgata om 10 minutt. 9 minutt nu"

    Følte bare at den der måtte copypastes. Det er så sinnsykt moro å være jente, sitte halvpåkledd i senga med ostepoppen i ene hånda, puta i den andre, og tidenes "LilleMy"-dott på hodet - og så få beskjed om at du har 10 min på å se ut som noe som kan vandre langs Oslos gater uten å bli tatt som narkolanger og/eller uteligger. Nok en gang har jeg altså kastet bort penger jeg ikke egentlig har, på ting jeg ikke egentlig er fysisk nødt til å ha for å overleve (som ostepop, musikk og vodka). Men for å sitere en vis medstudent: "sjarmen ved å være student er å gjøre ting man ikke har råd til". Og filmen var dessuten overraskende bra, så jeg er egentlig ganske fornøyd med dagens pengesløs. 

    Ellers har denne mandagen gått til leksegjøring/sitte på skolen og lage syre på cubase utav tre mindre kreative hjerner, ett stk stakkars midi-keyboard og en fem-strengs gitar. Alt man trenger for å lage den dritten man hører på radioen nå til dags, tydeligvis. Så nå skal vi selge låta vår til Rihanna og bli celebs and rich bitches over natta. 

     



    Som dere ser, så har jeg enda ikke funnet ut av hvordan man lagrer ting på denne macen, siden den mangler en liten sak som jeg er mer enn flittlig bruker av - høyreklikk. Så dere får kose dere med massevis av usakelige black&white photos av me, myself & I de neste dagene. 

  • 0

















































    Fotokonkurranse hos Marteesliv.

  • 0

    Du vet du har festa når dette er noe av det første som møter deg dagen-derpå:



     

  • 1

    Jeg tror det beste i verden må være å våkne opp før alarmen sin, og faktisk være lys våken. Hoppe ned i tøfflene ved sengekanten, åpne vinduet og høre de hvite duene kvittre utenfor, se seg selv i speilet på vei ut døra og oppdage at man våknet opp looking perfekt, og ta seg en kaffe mens man vandrer gjennom gatene og studerer alt som skjer rundt en. Idag var ikke en slik dag. Mer av tyen "helvette-faen-alarmen!" Knuser igjen vinduet som prøver å stenge ut den konstante lyden av sirener, byggingsarbeid og hissige kvinnfolk, løpe inn på badet for å innse at man er cirka to år forsinka om man skal klare å fikse opp i hælvette før man går på trynet ut døra med en halv knekkis i ene hånda, og resten av livet i den andre. 

    Have a nice day. 





     

  • 0

    Har nett sett verdens fineste film. Dear John, med nydelige Amanda Sayfried og Channing Tatum i hovedrollene. Sånn i tillegg til å være en sånn film hvor jeg setter ostepoppen i halsen og begynner å grine av mitt eget tragiske liv (innlevelse er ikke nødvendigvis positivt), så synger Amanda den utrolig søte sangen Little House midt inni det hele. Listen, listen, listen!! 



    "I love this place, but it's haunted without you"

    Det var nattens lille musikktips, go natt ♥