Push.

  • Skrevet 02.07.2015
  • Klokken 22:31

Du vet den følelsen når du bare fortsetter og fortsetter og fortsetter, og ikke egentlig forstår hvor hardt du pusher kroppen din før du er fremme på toppen av bakken, stopper opp, og innser at både øyner og bein går i kryss. Det skjedde meg nettopp. Jeg skal virkelig ikke skryte av ruta jeg valgte heller, for det er ikke tidenes tyngste bakker det er snakk om, men herlighet - for en musikkstudent som har brukt 76% av tida si på bar det siste året kunne det neppe blitt stort bedre heller! 

Nå har jeg nett kommet ut av dusjen, pakka meg inn i verdens største håndkle og lagt meg i senga med Sarapus på siden. Vi er begge knall fornøyd med ny sofa forresten, som jeg kan sleve- og hun kan klore på. 





kommentarer: 0



I vannkanten

  • Skrevet 02.07.2015
  • Klokken 15:19



GJETT om jeg koste meg her i går da. Hund, TH og solnedgang. Flere av disse takk! 

Gradestokken sto på jevnt 27 grader, så det å endelig kunne vandre inn i skyggen mellom trærne, og så løpe i vannkanten med Felix på slep gjorde dagen ganske fullkommen. Liker å innbille meg at jeg har blitt bitt av treningsbasillen, selv om jeg egentlig bare har hatt tre fjellturer de siste dagene. Det er jo alltid sånn at man tror man elsker det den første uka, og så må man vente og se om man har tenkt å komme seg over kneika, eller havne tilbake i sofakroken - SOM VI FORSÅVIDT HAR FÅTT NÅ. Holdt på å gå i bakken av både solstikk og dén beskjeden da jeg var ferdig på jobb idag. 

Nå blir det grillings with the fam, og kanskje årets første bad - selv om jeg var heldig nok til å få prøve meg på kajakk tidligere idag og måtte vasse litt rundt for det! WII! 







kommentarer: 0



Sofienberg, Sommer og Sunshine

  • Skrevet 01.07.2015
  • Klokken 15:10

Tittelen er forsåvidt dedikert til min nyeste Spotify-liste, som du finner her. Det er denne som står på sånn ca dagen lang, og selv om det ultimate hadde vært å få sette på denne i den faktiske Sofienbergparken, gjør den også sin nytte på balkongen idag. 26 grader, utslitende varmt, og helt fantastisk. Siden jeg oppgjennom årene har utviklet meg til å bli verdens største pyse når det kommer til sola, har jeg nok allerede smurt meg oppimot åtte ganger idag, og det sier kanskje seg selv at det tar mer enn en dag i sola før denne frøkna kan skryte av stort mer enn ett par fregner på nesa. 





Når jeg gikk ut på verandaen for frokosten før idag, så jeg to stk komme sigende inn i båthavna i kajakk. Å HERREJESUS så sjalu jeg ble. Heldigvis fikk mamma meg straks til å roe ned hysteriet da hun bekreftet at vi skulle få tak i ett par av dem så snart det lar seg gjøre. Hehehhe. . . Siden vi er mitt oppi flyttekalaset så sømmer det seg kanskje at sofa og spisestue kommer på plass før vannlekene gjør det. Men er det sommer, så er det sommer. Og er det sommer så er jeg GIRA. Dessverre skal jeg jobbe fem-dagers helg, til tross for at jeg trodde helga bare besto av tré. Så jeg får løpe ut og utnytte solstrålene når jeg først har mulighet. SMÆSK. 





kommentarer: 0



The Graduation Dress

  • Skrevet 01.07.2015
  • Klokken 12:14

Jeg har, som sikkert ganske mange andre her i Norge, aldri deltatt på en Graduation-fest. Joda, vi hadde Diamond Awards på Noroff, men det var mer en årlig avsluttningsfest der man faktisk fikk tilsendt kleskode på invitasjonen. Det jeg har fått beskjed om i Cardiff er å bestille meg en sånn firkanta hatt for å kaste i lufta, samt en gigantisk kappe til å dekke sikkert både hatten og megselv. Så kanskje det ikke er sånn superviktig hva som befinner seg under alt det. Men jeg har likevell stresset nettside opp og ned for å finne noe som kan minne om en graduation-kjole - uten at jeg i det hele tatt er helt sikkert på hva det egentlig er. 



Den skal ikke være for lang, ikke for slutty, ikke for prom. Men likevell ser jeg nettsider som har dedikert hele Graduation-kategorien til "her er rumpa mi"-kjoler, maxikjoler og korte slutty "hei jeg er 14år og skal på ball for første gang" med diamanter all over the boobs.

Jeg er så hjelpesløs. Og det værste er at jeg alt må være klart innen en uke. Og i tillegg finnes SKO, og de slitte rosa hårtuppene mine, som ikke går til de røde og sorte fargene skolene stiller med på kappene våre. Jeg trodde at det å vandre rundt som Harry Potter i fire timer skulle være a dream come true, men dette er rett og slett bare blitt til stress. 


Help. 


kommentarer: 4



Skrivesperre.

  • Skrevet 30.06.2015
  • Klokken 22:42

Jeg tror at det skumle med å skrive er at det alltid må gå på noens bekostning. Det er mange ganger jeg har hørt av noen at de ikke ville gi ut den og den sangen, den og den boka før etter foreldrene var borte. Grunner som judgement, å bli sett ned på, eller å skuffe står på lista over ting som forfatteren er redd for. Det å skrive blogg, er i korte drag å dele små kapittler fra livet sitt, og jeg tror at grunnen til at jeg er så av og på med det, er at jeg tidligere har brent meg på det med å dele ting som jeg senere har innsett at var en dårlig idé. Det finnes kanskje ikke dårlig PR i den verdenen, men hjemme rundt middagsbordet, eller over kassa på butikken, så gjør det faktisk det. 

Kanskje det er fordi det er så mange som har kommentert så negativt i forhold til blogging, og kanskje det er det at jeg ikke lenger har noe jeg føler for å dele. Ivertfall ikke i lengden. Er jeg i humør til det kan jeg rase over papiret til jeg er langt over tusen ord på minutter, men så går kanskje den føleslen du var i over, og du rekker å tenke deg om, og lar vær å publisere det. Trykker på angre-tasten. Vi skal liksom være ett fritt-talende land, men man blir dømt for hver eneste setning man sier, og man begynner å bli nervøs for å si noe om noe som helst. 

Det er ikke sikkert jeg er enig med meg selv om dette her engang om ett par minutter. 



kommentarer: 1



Ikke helt hjemme.

  • Skrevet 22.06.2015
  • Klokken 15:04

Okey, hvem fucka opp verktøy-linja på på innleggs-malen? 

Anyways. Jeg og Sarapus er på plass i nytt bygg. Jeg kommer ikke til å brukte ordet "hjem" på en god stund enda, da dette enda føles som ett vondt mareritt/ferie. - Som jeg ja, innser at høres ut som en merkeling kombinasjon. Vi har en veranda som både jeg og pus er for pussy til å bevege oss noe særlig ut på, da vi begge har IQ nok til å forstå at faller man utfor der, da blir innvollene dine til kjøttdeig og hodeskallen til støv. Vi er også kommet til sesong 8 av Grey's Anatomy, og det er mulig det er grunnen til at vi nå har høydeskrekk. 

Men redd eller ei, så har vi praktisk talt ikke noe annet alternativ enn å bruke utemøblene på daglig basis - rett og slett fordi vi ikke har møbler i stua enda. Fantastisk. 

Humøret mitt svinger fra sydenmodus til helvette straks sola hopper bak en sky, og jeg får ikke sove fordi femåringen i meg savner innkjørselen vår. Og det å bo på bakkeplan. Og det å kunne hoppe utenfor verandaen uten å være redd for å brekke hvert ett bein man har i kroppen. 



Jaja. Vi har da vertfall hverandre.

#CrazyCatLady


kommentarer: 1



OSLOVE

  • Skrevet 14.06.2015
  • Klokken 10:48


Når man er drittlei av å pakke ned hus, da begynner man å drømme istedenfor. Og stedet hjernen min fører meg til hver eneste gang, er plassen du ser på bildet under her: 




OSLO ♥

Og da gjerne SPESIELT Sofienbergparken. Du kan peke på hvilken strand eller hotell hvor som helst i verden, og jeg kan garantere deg at det ikke kunne målt seg med denne gressenga i perioden juni til august. Løpe på bunnpris og kjøpe ett par flasker billigvin, en såkalt sugeis fra Narvesen, og tepper, radier og godtfolk på alle kanter. Jeg savner til og med hasjfolka som satt oppi haugen mot kirka og spilte beats all day long. TAKE ME BACK! 

Det er så forferdelig vondt å vite hvor man hører hjemme, når man vet at man ikke kan være der. Verden er uretferdig, og jeg er bortskjemt! I SAID IT. Neida. Men om noen tilfeldigvis har en annen idé enn at jeg skal sitte på buss i syv timer for å komme meg hit de nærmeste ukene hadde det vært veldig greit. .  
 




kommentarer: 0



Knust tillit - Repost

  • Skrevet 13.06.2015
  • Klokken 04:17

 

Det er nesten morsomt, men mer trist, at dette er innlegget som ble valgt for repost. Det beviser vel bare nok en gang at det stemte i første omgang. Dessverre. Jeg skal ærlig si at jeg fortsatt sliter med det som dette innlegget kommer til å få frem. Men la meg fortelle at den dagen du faktisk klarer å være oppriktig glad igjen, om så bare for noen minutter, den dagen kommer du til å forstå at alt kommer til å gå fint. 


"Jeg vil bruke dette innlegget til å gi andre en tankevekker. Jeg tror det er utrolig mange der ute som har vært like godtroende som meg. Ikke vær naiv, jeg lover; Du kommer til å få deg en stor smell en gang om du tror godt om alle. De menneskene som har vist at de ikke har respekt for deg, er det bare å kvitte seg med synes jeg! Sjansen for at de skuffer deg igjen er stor."  

På mange måter kjenner jeg meg igjen i dette som June skriver. Hun var naiv, hun stolte på folk - hun trodde det var noe godt i alle. Sannheten er nok at det kanskje er det, men de er ikke alle som klarer å finne det gode i seg. Hun skriver om å holde på hemmeligheter. Vennskap. Trust. Ting som har gått i grus på grunn av knuste løfter. Og hvem har ikke opplevd noe av dette? Jeg har selv hatt flere venner som gang på gang på gang har såret meg med handlingene sine, som gang på gang på gang har sett meg rett inn i øynene og fortalt løgner. Jeg har gitt så mange sjanser, og sakt til megselv at "det blir bedre, h*n kan forandre seg". Men nei. Svaret er nei. Den forandringen jeg hver gang trodde var kommet, var bare vedkomnes nye forsøk på å få meg til å stole på h*n. Og straks tilliten var på plass, og jeg begynte å føle meg trygg - ett nytt spark under beltestedet. 
Hver. Jævla. Gang. Det er så ufattelig trist at vennskap som har vært gjennom så mye, skal ødlegges av så lite. Så lite som én løgn. Men tingen er at vi ofte starter i det små, og så baller det på. Som en snøball i nedoverbakke. Det vokser og vokser, og til slutt havner den kolosale snøkulen med en eksplosjon nederst i bakken, og hvitt, løgner og bedrag spres i hytt og pine - alt kommer frem. 

Jeg vet av erfaring at det er hardt å kutte ut venner som man så gjerne vil ha i livet sitt. Men sannheten er at ikke alle er verdige å være der. Ta vare på de som faktisk fortjener det, luk ut de som ikke behandler deg med respekt, og gjør plass for nye vennskap til å blomstre. Sometimes good things fall apart, so that better things can fall together. 



Og sist men ikke minst: Jeg har innsett at minnene ikke kommer til å forsvinne, selv om personene kanskje gjør det. Og det tror jeg er fint. For i de øyeblikkene var de kanskje ekte. Og selv om du ikke lengre har personen du skapte dem med i livet ditt, er det lov å tenkte tilbake og smile ved tanken på de fine stundene dere hadde. Memories don´t disappear. 


kommentarer: 0



"Sommerkroppen 2015"

  • Skrevet 13.06.2015
  • Klokken 03:17

 

Jeg har som folk flest også lyst på sommerkroppen 2015, men vet du hva som frister mer enn halvstødige push-ups? Ostepop. Og Cola. Og Fanta Exotic. Det var både frokost, lunch og nattmat idag. Med ett lite mellomåltid bestående av taco og ufordøyelig mais. Det begynner å gå opp for meg at det var en grunn til at jeg havnet på vitaminmangel-lista hos legen min etter to år for meg selv, når dette er resultatet etter bare fjorten timer. 

Tok ett halvhjerta forsøk på noen mageøvelser idag, for hvem vil vel ikke ha vekk de FORBANNEDE ekstra kiloene som av en eller annen grunn ALLTID legger seg på hoftene. Jeg kom til øvelse 3, runde 1. Da forsto jeg ikke hva bildet betydde, og bestemte meg for å kravle tilbake til sofakroken jeg har har tilbringt mine to siste uker i.

Og nå skal jeg spise ostepop.  


 


kommentarer: 0



Ersland

  • Skrevet 11.06.2015
  • Klokken 23:01



Fineste plassen på jord. Det stanker kubæsj om sommeren, har en populasjon på kanskje 54 folk, og det regner 248 dager i året - de resterende pleier det å snø. Men de dagene vi faktisk får sol over fjorden - da finnes det ikke finere plasser enn vestlandet. Og da spesielt Sandvoll. En dag når jeg blir gammel og grå må jeg nok bosette meg her med hest og ett så høyt antall katter at de tar over bygda. 






kommentarer: 1



Morgenfugl har gull i rattata

  • Skrevet 11.06.2015
  • Klokken 13:13





Vil du vite hva som er det værste med å sitte på morgenen å se på matprogram? Å være sulten. Og å være morgengretten. Og kombinasjonen av å være sulten, morgengretten og ha tomt kjøleskap mens man ser på matprogram. 

 


kommentarer: 0



17. Mai i Feil land

  • Skrevet 10.06.2015
  • Klokken 23:49

Denne dagen som kom så altfor kjapt i år, måtte med stor sorg feires i UK. Jeg hadde sett for meg at det ble meg og ei flaske med noe bobler fra morgen til kveld, i mangel på nordmenn og røde flagg, men situasjonen forandret seg drastisk dagen i forveien. 

En bartur resulterte nemlig i invitasjon til både meg og mine norske roomies, og plutselig sto vi på en fremmed dørstokk med eggerøre og barn i bunad denne søndags morgenen. I vinduskarmen var det til og med hengt opp bilde av kongefamilien. De har faktisk NORSK KIRKE, i Cardiff?! Så etter champagne (og veldig digg eggerøre)-frokost, tok vi taxi ned til Cardiff Bay for å sjekke ståa der. Synet som møtte oss var faktisk vanvittig overraskende. Flere hundre folk kledd i rødt og hvitt, blått og bunad med det norske flagg til værs. Vims som jeg er måtte jeg selvsagt løpe for å rekke siste rest av dette toget, og la meg bare si at å løpe i høye hæler rett etter champagnefrokost rundt halve bayen. . det er ikke akkurat en anbefalt start på dagen.





Dagen ble så brukt i første, beste (og største) brune bar, for herregud - vi var plutselig sinnsykt mange! Skal vedde mye på at den heldige utvalgte baren naila hele månedsbudsjett på denne éne dagen. Middagen ble deretter konsumert på den mexicanskeste av mexicanske restauranter, hvor vi også ble tilbudt noen veldig freshe hatter mens vi venta på maten. Sånt er hardt å si nei til etter både tequila og øl før klokka tolv på formiddagen. 




Alt i alt en rimelig godkjent feiring! Det var som 17. mai gjerne skal være, løping fra sted til sted, masse folk (og øl), og selvsagt en god overdose eggerøre. 


kommentarer: 1



Festivalsommer!

  • Skrevet 10.06.2015
  • Klokken 15:55



I sommer blir jeg en av de helige lokale artistene som får lov til å stå på scenen under Lambasleppet på Festidalen i Uskedalen. Jeg gleder meg GRØNN, om det går ann å si, for her blomstrer det opp alle mulige følelser om kapp. Gå gjerne inn her og les mer om hva man kan forvente å høre fra meg, mine fantastiske gitarister, og selvsagt de andre artistene. Dette blir AMAZING! 


kommentarer: 0



Kveldstur

  • Skrevet 10.06.2015
  • Klokken 01:01



Fra om med klokken 9 PM kan man nå regne med å bli spist opp av mutantmygg i Handelandsdalen. Congratulations. Sommeren er her. 


kommentarer: 1



Reisesjuk - og blakk

  • Skrevet 09.06.2015
  • Klokken 15:37




ÅÅhr, det er så lenge siden nå! Dette bildet ble knipset av meg og Asti - i 2012! Hundre år siden! Jeg savner å være dårlig turist som går og kikker etter Big Ben, går i glitrende stygge turist-shorter og går seg vill på leit etter Abbey Road. Dette var oss på skoletur i London, og hælledussan som jeg trenger å komme meg ut igjen. Ikke nødvendigvis til London, ei heller sydenland, men bare for å oppleve litt ny kultur, musikk og livet utenfor sofakroken i Heio 32. 

Etter endt sommerjobb er jeg fast bestemt på å skyve unna ett par kroner til å komme meg av sted til en ny og ukjent by. Frankrike kanskje? Eller Tyrkia? Jeg føler meg nesten litt outsider som fortsatt ikke har flere land i Europa å skryte av å ha besøkt, enn at jeg kan telle det hele på én hånd. 

Bucketlist; Reis mer.  


kommentarer: 0



Sytemelding.

  • Skrevet 09.06.2015
  • Klokken 00:52

Klar, ferdig. . kjør. Gjør noe. Begynn. Hva vil du gjøre med livet ditt. Tenk. Vurder. Analyser. Hva tenker du? Hva vil du? Det begynner å gå opp for meg at jeg ikke husker forrige gang jeg faktisk sov natten gjennom uten å våkne opp gjennomvåt av svette etter at jeg har sloss mot det ene etter det andre monsteret av ett mareritt. Hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å ha valgmuligheter. Og hvorfor kunne det ikke vært ett spørsmål om du likte gul eller brun ost best, istedenfor sånne store skumle saker som avgjør hele din tid på denne planeten.

Okay, jeg overdriver. For om jeg velger å studere dyrepleie, kunst eller å starte opp på dagligvarebutikken borti veikrysset har kanskje ikke en større effekt på universet. Og det er kanskje ikke sånn at mitt eget liv faller sammen på dagen heller. Men det føles sånn. Jeg er redd for å kaste bort ett eneste sekund på noe som ikke fører meg i riktig retning, og da er det vanvittig nervepirrende å sitte her med fjorten veier å gå, og ingen har lyst til å vise meg riktig retning.

Jeg tror kanskje hvert eneste innlegg jeg har skrevet det siste året har vært krysset av i kategorien "utdanning og karriere", som nesten får meg til å le høyt. Hvordan i alle dager havnet dette skoleleie kvinnfolket på ett Universitet - og hva værre er - overlevde! Jeg husker fortsatt telefonsamtalen med mamma da jeg var tre måneder unna finale på Musikklinja på Videregående, og jeg bare grein og grein og grein, fordi NÅ, nå var det nok skole. Aldri mer. Men så sitter man her da, fire skoleår senere, med både FHS og Bachelor's Degree bak seg, og lurer på hvordan i helvette det hele gikk til. Og hvor ble tiden av. Og når bikka jeg 20 år?? Jeg både ser ut, og føler meg som, en haug med gammal kompost som på merkelig vis havna litt sånn utenfor søppeldynga. Og likevel sitter jeg nå her i kveld og vurderer å takke ja til en mastergrad, når alt jeg vil er å bruke hver eneste jævla kveld på å spille musikk på en skitten bar. Eller på verdensturne på store glitrende scener. Istedenfor vurderer jeg mer skole, mer deadlines, mer stress, og mer helvette. Det er vanvittig hva vi gjennomgår nå til dags for ett lite stykke papir. 

Om noen har en ledig stilling som dødskjekk rockestjerne i Oslo-området med oppstart fra nå og til evigheten, ring meg.

 


kommentarer: 0



Hva er det egentlig å klage over..

  • Skrevet 16.04.2015
  • Klokken 21:29

Det er ganske latterlig hvor lite motivasjon det går ann å ha. Det eneste jeg kan komme på som er oppløftende rundt det hele er at jeg VET at jeg ikke er den eneste studenten som hater alt av skoleoppgaver på denne tiden av året. Jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke har eksamener i år, men jeg holder tross alt på med bacheloren min, så det er ikke lite av innleveringer å komme seg gjennom heller. I bunn og grunn burde det ikke være noe sjakktrekk å få til å rable med noen gode låter som skolearbeid - vertfall ikke når musikk er det jeg lever og ånder for - men det er noe med hele sammenhengen. Det at man absolutt MÅ. Det å lage musikk og kjenne på visse følelser på kommando er ikke noe jeg setter sånn veldig stor pris på, MEN jeg har jo valgt dette selv. (Og det er bare seks uker igjen av studielivet mitt). DET er noe å se frem til. 

Siden sist har jeg hatt ett opphold i Norge på rett over en måneds tid, det har vært barnedåp, begravelse, og humøret og tankene har egentlig vært ganske mye all over the place. Jeg er fryktelig sliten av å være sliten, rett og slett. Følelser er tungt, om det så er familie, kjæreste, venner . . . når jeg tenker på alt det noen mennesker i livet mitt har gått gjennom iløpet av den siste måneden, kjenner jeg at det nesten blir flaut å klage over noe så tåpelig som skolearbeid. Men jeg vet og at man leve videre. 

 

 


kommentarer: 0



Ut på tur, alltid sur.

  • Skrevet 14.03.2015
  • Klokken 08:05

Gatwick.

Jeg ser ut som ett vrak, jeg føler meg som ett vrak, og gamle damer stirrer på meg som om jeg oppfører meg som ett. O'lykke. Er det andre enn meg som ikke er helt sånn på topp klokken før-syv om morgenen? Jeg kan omtrent ikke huske forrige gang jeg faktisk sov natten gjennom, for denne uka har vært en grøt av fylla, glede, depresjon, presentasjon, og ikke minst en trillion nerver og tanker i spinn for å regne ut Anette's odds for å overleve nok en flytur.. 

Idag flyr jeg med Norwegian, og de jeg har møtt i skranka sålangt har enda ikke fått noen stjerne i boka. Kan ikke gudene være snille nok til å i det minste finne ett direktefly fra SAS for meg nå når jeg først skal ut på tur alene? DAMIT. 

Nei. Jeg får prøve å få i meg siste 3/4 av sandwitchen min - som jeg btw er bombesikker på at de har krydra så sterkt som overhodet mulig, for å få oss dumme morgengrettne kunder til å bestille glass etter glass med den altfor-digge ferskpressa appelsinjuicen sin. Vel. Noe godt må det vel komme ut av sitt siste måltid.

 

Er og klar over at dette bildet har blitt brukt sånn tre ganger nå. Det er bare veldig beskrivende av hvordan jeg føler meg atm. 


kommentarer: 0



Ti kniver i hjertet, eg sverger

  • Skrevet 08.03.2015
  • Klokken 15:29



Siden jeg er i Wales fikk jeg dessverre ikke med meg at Gabrielle var å spilte i hjembyen min igår. En stk veldig emo meg bestemte meg da for å helle lage en liten performance-video med sangen hennes "Ti Kniver". 

 


kommentarer: 0



The Sound Of Music

  • Skrevet 02.03.2015
  • Klokken 14:42

Så, hvem andre på 22 har fortsatt ikke sett The Sound Of Music? Ingen..? Figured. Jeg har brukt de siste to døgnene på å komme meg gjennom dette årets Oscars-utdeling, og plutselig kommer det en heidundrandes scene med klipp fra musikalen, etterfulgt av en fantastisk performance av selveste LADY GAGA, og hvem dukker ikke opp etterpå? Jo, Julie Andrews som spilte hovedrollen i filmen herself, og som jeg ELSKER fra filmene "The princess diaries". 

Nå forventer jo ikke jeg at noen er treigere enn meg med å se the Oscars heller, men her er vertfall Lady Gaga's tribute til musikalen for de som skulle være like vims som meg ♥ She's amazing. 





 


kommentarer: 0



Video in the making

  • Skrevet 01.03.2015
  • Klokken 14:22

Så vi har ett eget fag på skolen, hvor vi basicly skal spille inn en video der vi synger / spiller hovedinstrumentet vårt - live. Og det er liksom kult nok det, for da ser man for seg at man får en scene, ett publikum, og at noen holder opp kamera og mikrofon for deg. Well it's not. Jeg jobber faktisk mer med å klippe til, lage effekter, og i det hele tatt å få kvaliteten på video og lyd-opptakene gode nok, enn den faktiske opptredenen foran kamera. Akkurat nå jobber jeg med en cover av Avril Lavigne - because, she's awesome - og jeg har som vanlig ikke helt peiling på hva jeg driver med. 

SPENNENDE!

 



kommentarer: 0



I want a unicorn.

  • Skrevet 28.02.2015
  • Klokken 16:12

I haven't moved for the last 24 hours. Seriously. Det var tider iløpet av gårsdagen hvor jeg var usikker på om jeg kom til å klare meg. Herrejesus. Det blir lenge til neste hjemmefest. Har du lagt merke til at det ALLTID går hundre ganger verre om man drikker billigvin hjemme i stua enn om man går på byen og drikker øl til 99 kr,- glasset? Jeg begynner å forstå hvorfor prisene er såpass høye. . . It's for your own good. 

Siden man alltid får ett nytt syn på livet dagen derpå, er planene for øyeblikket å begynne på ny teatox-kur og bli verdensmester i fitness. Skal bare komme meg av ebay først. . .



 Og ja, dette er hva jeg ser etter. 


kommentarer: 3



One, two, three, four.

  • Skrevet 27.02.2015
  • Klokken 17:41

Såeh. Etter fullført presentasjon var planen å dra på hardfylla, rett og slett for å glemme at presentasjonen noensinne tok sted. Jeg tror faktisk ikke at det gikk sånn helt til helvette med den, but still. Irer, nordmenn og idioter samla seg vertfall hos noen venner av oss og drakk vel egentlig det som var å finne av alkoholinnholdige drikkevarer det var å finne i huset. 

Job well done. Dette er forresten for å forklare sånn ca hvordan synet mitt fortsatt fungerer. 



 


kommentarer: 2



FAEN.

  • Skrevet 26.02.2015
  • Klokken 06:15

Jesus. Jeg kan ikke fatte hva klokka er. Eller jo faktisk, det kan jeg. Dette er så sykt forbanna typisk meg når jeg skal noe viktig dagen etterpå. For tror du ikke jeg skal stå foran en million mennesker og ha foredrag klokken kvart på tolv imorgen? Og tror du ikke at den skal være på ge-brokken norwenglish i tillegg? Ja. Jesus. Again. Satt først syv timer i strekk og jobbet med denne forbanna driten, og jeg har sittet her nå i FEM TIMER ETTER VI GA OSS FOR KVELDEN, og bare ikke fått til å sove. 

Det verste er faktisk at samme hvor mange timer jeg bruker på å forberede meg, grine, lese eller bare hyle ut vinduet, så kommer resultatet til å bli akkurat som det alltid blir: En stk småsvett nervøs Netto, som stammer seg gjennom halvparten av notatene sine. 

Nei, jeg gir opp.



 


kommentarer: 0



Rester & ruiner

  • Skrevet 25.02.2015
  • Klokken 01:43

Her sitter jeg da, i restene etter helga - som denne gangen varte i ca fire dager. Har mest lyst å bare legge meg i dusjen og sove, men å komme inn i skolerutinene igjen har kinda blitt prioritert. Så til tross for en ganske sliten start på dagen (alle fester vel til seks om morgenen natt til tirsdag?) har det vært en ganske effektiv dag. 

 

Melk og morgan, avocado-skall og vaskemiddel. Take your pic! Følte dette ble den beste settingen for dagens selfie. Jeg er også fullt klar over at det står ett totalt brukande Canon på hylla der, og at jeg likevel valgte å bruke selfie-kameraet på iphonen.

MEN! Var tilbake på første forelesning igjen idag, og hva tror du ikke jeg møter der? En av lærerne fra Noroff! Han skulle snakke om musikk til spill, eller spillmusikk, om du vil. Så det skal mer til enn å bare reise tilbake til Wales for å kvitte seg med det norske folk! Sånn bortsett fra at hjernen min var skrudd av sammen med øyelokka, var det likevel ganske fascinerende, og man skal ikke se bortifra at jeg blir gamer-babe over helga.


kommentarer: 1



Give You What You Like

  • Skrevet 23.02.2015
  • Klokken 19:52





kommentarer: 0



Unpack

  • Skrevet 23.02.2015
  • Klokken 15:02

Det er vel ingen katastrofal svær nyhet at jeg som en del av det kvinnelige kjønn ikke er en mester på å pakke. - Men jeg er kanskje minst like dårlig på å pakke ut. Første gang jeg kom til Cardiff i september, pakket jeg faktisk ikke ut før etter bursdagen min. Som er i november. Nå har jeg tross alt bare vært her siden fredag, men kjenner jeg megselv rett blir jeg vel bare boende i kofferten til jeg skal hjem igjen. Jeg kan i det minste aldri gå tom for skapplass, that's something.

. . Right? 



Heldigvis er det bare litt over en måned til påskeferie, så jeg tok ikke med HELE rommet mitt hjemmefra. *Klapp på skuldra* 

 

 


kommentarer: 0



Old new song

  • Skrevet 23.02.2015
  • Klokken 01:16





Trykk på playknappen for å høre! 


kommentarer: 1



NOPE.

  • Skrevet 22.02.2015
  • Klokken 14:58







La meg bare si det sånn at det kjennes på kroppen at man har vært fem uker på vannvogna. Today is not my day. 


kommentarer: 0



But first; Sunglasses

  • Skrevet 21.02.2015
  • Klokken 16:47

DA var jeg faktisk på plass i leiligheten i Cardiff igjen. Litt merkelig å være tilbake, men bra-merkelig, heldigvis. Siden jeg ikke hadde annet enn noen sjokoladebiter og en halv flakse vitaminvann å skryte av fra kjøleskapet, ble dagens første gjøremål å gjøre Tesco konkurs. Det ble though heller Boots Apotek som fikk fylt opp budsjettet. Er man jente er man jente. - Og denne jenta trengte halve butikken. 

Det som faktisk sto øverst på handlelappen var Morgan, siden det blir en liten dagsfylla med en kompis om ikke lenge. Man må da feire min tilbakekomst. Men siden sola strålte som aldri før (og jeg er allergisk mot lys) ble solbriller første kjøp.



 Jeg har faktisk ikke eid pilotbriller siden mine forrige falt sammen i 2013. SOM ER EN SYND. Pilotbriller er fantastisk, og jeg mener absolutt at jeg ser ut som han hunken (og/eller hun heite dama) i Top Gun. Selvsagt. 

 

Du ser det lille håret til høyre på glasset? Det er sånn jeg markerer territoriumet mitt. 

Vel, nå skal jeg faktisk få i meg ett måltid som IKKE består av ostepop og pringels, believe it or not. Så får jeg se å vekke denne idioten som skulle ringe meg klokka FUCKINGS TOLV for å starte drikkelekene. Eventuelt ta ett lite pre-vors for meg selv. Heheh.



 Jeg skal begynne å smile på bilder den dagen jeg får streng på tenna. - Eventuelt når ansiktsmusklene kommer til live igjen etter my big journey. 

SHALLABAIS!  


kommentarer: 0



Les mer i arkivet » Juli 2015 » Juni 2015 » April 2015

NETTOTHOUGHTS

22. Tidlig midtlivskrise. Musiker. Det er vanvittig vanskelig å beskrive seg selv, derfor pleier jeg heller å synge om sånt. Lytt gjerne på musikken min via Spotify og Soundcloud under "følg meg", kanskje det forklarer det bedre.
hits